Soleksem, også kalt solallergi, har den medisinske betegnelsen polymorft lyseksantem , gjerne forkortet til PLE. Polymorf betyr mange forskjellige uttrykksformer og eksantem betyr utslett.

Det er mang en sydenferie som har blitt ødelagt av eksem med kløe og søvnløse netter etter plutselig omgang med solen.

Soleksem er en ufarlig, men plagsom reaksjon på sollys i form av et utslett som vanligvis kommer på våren eller tidlig sommer og rammer hud som har vært tildekket gjennom vinteren. Det skal som regel langt mindre sollys til for å få soleksem enn mengden som trengs for å bli solbrent. Dette har derfor ingen ting med solforbrenning å gjøre.

LES OGSÅ: Så farlig er det å bli solbrent

Disse er mest utsatt for soleksem

Hva er soleksem?

Soleksem er en reaksjon i huden på ultraviolettstråling fra sollyset . Utslettet kan ha veldig varierende uttrykk, består av røde flate eller hevede prikker, flekker og blemmer av varierende utseende og størrelse. Kløen er uttalt. Huduttrykket varierer gjerne fra en person til en annen. Forandringene kommer etter en stund, fra noen timer til et døgn eller to, etter at man har fått sol på kroppen.

LES OGSÅ: Finnes det alternativer til solkrem?

Hva skjer i kroppen?

Man kjenner ikke helt til den eksakte mekanismen som ligger bak utviklingen av soleksem, og flere faktorer synes å spille en rolle, men man tror at sollyset hos spesielt utsatte gir en spesiell form for allergisk forsinket hypersensitivitetsreaksjon - altså at sollyset (hovedsakelig UV-strålingen) starter en immunreaksjon i huden.

Kjønnshormoner er også tenkt spille en rolle, siden soleksem sees 2-3 ganger så hyppig hos premenopausale (før overgangsalderen) kvinner i forhold til menn. Soleksem sees vanligvis på våren eller tidlig sommer, for så å bli mindre hyppig utover sommeren ettersom kroppen tilvennes sollyset. (1) (2)

LES OGSÅ: Medisiner kan gi hudreaksjoner i sola

Hvor vanlig er det, og kan soleksem arves?

Den eksakte forekomsten av soleksem er ikke helt kjent, da ikke alle søker lege for dette. Man kan anslå at det er det rundt 10-15% av befolkningen som er plaget, og alle hudfarger kan rammes. Plagene oppstår som regel i første tredjedel av livet. Kvinner er som nevnt hyppigere rammet enn menn, men også disse dataene kan være noe usikre da kvinner generelt er flinkere til å kontakte lege ved helsebekymringer. Omtrent 15% av de som plages med soleksem beskriver å ha dette i familien, som betyr at arv trolig også er en faktor av betydning. (1) (2)

Hvilke symptomer gir soleksem?

Utslettet oppstår typisk på områder som er dekket til på vinteren, men som igjen eksponeres for sollys tidlig på sommeren slik som armer og øvre deler av brystkassen. Utslettet oppstår vanligvis i løpet av noen få timer.

Hvordan utslettet kan se ut varierer mye fra person til person, men det kan arte seg som et jevnt rødt område med grupperte røde knuter og blemmer samt større flekker, og det kan svi og klø - hos hver enkelt person er utslettet omtrent likt for hver gang.

En sjelden gang kan man oppleve feber, hodepine eller kvalme, men dette er ikke vanlige symptomer ved et soleksem. Soleksem kan for noen oppleves som svært invalidiserende. (1) (2)

Soleksem øker ikke sjansen for hudkreft.

LES OGSÅ: Hudkreft

Hvor lenge varer utslettet?

Eksemet forsvinner vanligvis i løpet av 7-10 dager, hvis sol unnvikes, og etterlater ingen arr. De fleste blir bedre i løpet av sommeren, men utslettet kommer gjerne tilbake igjen neste sesong om man ikke er forsiktig. (1) (2)

Er soleksem farlig?

Når bør man oppsøke lege?

Mange ulike typer betennelser og infeksjoner i huden kan se ganske like ut, og noen av disse kan være mer alvorlige enn andre. Ved nyoppståtte utslett uten en åpenbar årsak bør man oppsøke lege for å kunne få stilt riktig diagnose og for å få rett behandling om nødvendig. Dette gjelder spesielt dersom utslettet er utbredt, gir feber eller nedsatt allmenntilstand.

Hvordan settes diagnosen?

Legen vil stille diagnosen basert på sykehistorien og utslettets utseende, og som regel er det ikke nødvendig med tilleggsundersøkelser for å bekrefte diagnosen soleksem. Imidlertid kan utslett ha mange årsaker, og derfor vil det kunne være nødvendig med ytterligere utredning for å utelukke andre tilstander, som for eksempel systemisk lupus erythematosus og allergisk kontakteksem.

Dette hjelper ved soleksem

Hvordan behandle og forebygge soleksem?

Behandling av soleksem er ikke nødvendig hvis utslettet gir minimale plager, da det er forbigående. Imidlertid er kløen for de fleste plagsom, og da kan man forsøke avkjølende fuktighetskremer. Kremer som inneholder kortison har svært rask og god effekt på tilstanden. Det finnes kortisonkrem på apoteket uten resept, men denne er gjerne litt svak. Fastlegen kan skrive ut sterkere kortisonkrem, eventuelt kan tabletter unntaksvis benyttes.

Hvis du har gjentatte plager med soleksem hver vår eller sommer, kan fastlegen henvise deg til hudlege for lysbehandling. Du følger da et opplegg med å utsette deg for svært lave doser ultraviolett lys i et behandlingskammer gjentatte ganger i perioden mars-mai. På denne måten herder du deg før sola setter inn.

Forebygging er viktig for å unngå plager og er i prinsippet ganske enkelt - man hindrer at huden utsettes for for mye stråling fra solen. Dette kan gjøres med dekkende klær og riktig bruk av solkremer. En gradvis tilvenning av huden til sollyset i starten av solsesongen er viktig for å redusere sjansen for at man utvikler soleksem. På denne måten kan huden som normalt er tildekket om vinteren bli “herdet”, og få en mindre brå overgang til solsesongen. (1) (2)

Kilder: 1) Emedicine 2) mayoclinic.org