Perioral dermatitt: Utslett rundt munn og hake

Perioral dermatitt er en vanlig hudsykdom som oftest rammer kvinner. Sykdommen er ufarlig, og det finnes gode behandlingsalternativer. Det er vanligst å få utslettet rundt munnen og på haken

EKSEM RUNDT MUNN: Typisk rødt, nuppete utslett rundt munnen til en kvinnlig pasient. Huden over leppen er bespart. FOTO: NTB Scanpix / Shutterstock
EKSEM RUNDT MUNN: Typisk rødt, nuppete utslett rundt munnen til en kvinnlig pasient. Huden over leppen er bespart. FOTO: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Hva er perioral dermatitt?

Perioral dermatitt består av små røde nupper på rød bunn mest uttalt rundt munnen, men kan også opptre rundt øynene og i uttalte tilfeller i større deler av ansiktet. Tilstanden kalles perioral dermatitt, hvor dermatitt er det samme som eksem på folkemunne, men egentlig likner tilstanden mer på en rosacea eller akne tilstand, med eller uten eksemforandringer i tillegg. Utslettet kalles av og til perioroficial dermatitt, som vil si at det er hudforandringer tilstede rundt «kroppsåpninger» som øyne, nese og munn. Huden kan være irritert og sviende/brennende, men klør vanligvis lite.

Årsak

Man kjenner ikke til den eksakte årsaken til utslettet, men man tenker at utslettet skyldes en forstyrrelse av den normale bakteriefloraen i talgkjertlene. Dette fører til irritasjon. Bakgrunnen kan blant annet være at den daglige hudpleien med vask og fuktighetskremer forandrer miljøet på huden og derved gir grunnlag for endringer i bakteriesammensetningen. Sterke kortisonkremer har en særlig evne til å forårsake og forverre perioral dermatitt.

Smitte

Perioral dermatitt er ikke smittsomt.

Utbredelse

Tilstanden er hyppigst hos kvinner fra 16-45 års alder, sjelden hos menn og sees bare unntaksvis hos barn.

Symptomer

Små røde nupper på rød bunn mest uttalt rundt munnen, men kan også opptre rundt øynene og i uttalte tilfeller i større deler av ansiktet. Huden over overleppen er som regel bespart. Huden kan være irritert, sviende og brennende, men utslettet klør vanligvis lite.

RØDE NUPPER PÅ RØD BUNN: Typisk utslett ved perioral dermatitt hos kvinne i 40-årene. FOTO: NTB Scanpix / Shutterstock
RØDE NUPPER PÅ RØD BUNN: Typisk utslett ved perioral dermatitt hos kvinne i 40-årene. FOTO: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

Forløp

Perioral dermatitt anses i prinsippet å være en godartet og selvbegrensende tilstand. Ubehandlet kan tilstanden gå tilbake i løpet av noen måneder, mens hos andre kan tilstanden vare i flere år. Dersom man behandler tilstanden pleier utslettet å forsvinne i løpet av noen uker. Det er en viss fare for tilbakefall. Dersom man bruker kortisonkremer i ansiktet, som ved for eksempel eksem, kan man lettere få tilbakefall.

LES OGSÅ: After - sår og hvite flekker i munn

ROSACEA: Peroral dermatitt kan av og til likne på rosacea, men ved rosacea man finner ofte utslett i kinn og panne. FOTO: NTB Scanpix /shutterstock
ROSACEA: Peroral dermatitt kan av og til likne på rosacea, men ved rosacea man finner ofte utslett i kinn og panne. FOTO: NTB Scanpix /shutterstock Vis mer

Kan det være noe annet?

  • Utslettet kan likne på hudtilstanden rosacea, men da har man ofte utslett i panne og kinn, samt at det ofte er sprengte blodkar tilstede, såkalte telangiectasier.
  • Utslettet kan av og til minne om seboreisk eksem, men utslettet er da ofte med mer fetlig flassing og uten de røde nuppene.
  • Utslettet kan likne akne, men da har man som regel hudormer i tillegg til kviseliknende utslett.
  • Utslettet kan likne kontakteksem, enten allergisk utløst, av for eksempel ett konserveringsmiddel, eller irritativt eksem som for eksempel ved ett barn som gjentakende har slikket seg rundt munnen og blir sår og rød.
  • Brennkopper – er en overfladisk infeksjon i huden som som medfører røde skorpebelagte områder og som skyldes bakterier.
  • Soppinfeksjon - hudsopp eller tinea barbae, dvs si sopp i skjeggområdet, kan gi betente røde hudområder i ansiktet. I motsetning til perioral dermatitt er som regel soppinfeksjon assymetrisk lokalisert i ansiktet.
BRENNKOPPER: Utslett lokalisert rundt munnen i dette tilfellet. Dette kan likne på perioral dermatitt, men man finner honninggule skorper, og dette skyldes en bakterieinfeksjon. FOTO: NTB Scanpix / Shutterstock
BRENNKOPPER: Utslett lokalisert rundt munnen i dette tilfellet. Dette kan likne på perioral dermatitt, men man finner honninggule skorper, og dette skyldes en bakterieinfeksjon. FOTO: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

Oppsøk lege

Dersom man har hissig utslett som ikke går over av seg selv kan det være aktuelt å oppsøke en lege for hjelp.

Diagnostisering

Legen kjenner som regel igjen utslettet på grunn av utseende og lokalisasjon, samt pasientens symptomer.

Behandling

Tilstanden er som regel selvbegrensende, men riktig behandling vil forkorte utslettsperioden.

  • Man bør unngå fete hudprodukter.
  • Man bør også være forsiktig med bruk av sminke, rensemidler og fuktighetskremer under behandlingen.
  • Dersom pasienten har brukt kortisonkremer må disse trappes gradvis ned til ingen bruk av kortisonkremer under behandlingsperioden. Hvis årsaken til utslettet er at man har brukt kortisonkremer, vil man oppleve forverring av tilstanden i begynnelsen av behandling.

1. Systemisk antibiotikabehandling

Den vanligste og mest effektive behandlingen er antibiotika kur. Man bruker helst et tetracyclin (Tetralysal/Lymecyclin) eller EryMax kapsler. Effekten kommer gjerne i løpet av 2-4 uker. Når bedringen er tydelig kan dosen halveres. Behandlingen avsluttes 2-3 uker etter at huden er normalisert, vanligvis etter 4-5 ukers behandling. Bivirkninger av behandlingen kan være kvalme, og dels kan det være litt urolig mage. Dette går gjerne over etter noen dager. Kvinner kan få sopp i skjeden på grunn av endring i skjedens bakterieflora. For Tetralysal gjelder det at tablettene helst skal taes utenom måltid. Tablettene skal ikke taes med melk. Disse tablettene skal ikke brukes dersom man er gravid eller planlegger graviditet.

2. Lokalbehandling

Skinoren krem er en krem som inneholder ett mildt bakteriedrepende stoff. Kremen virker regulerende på hudens bakteriesammensetning. Virkningen kommer først etter 2-4 ukers behandling. Behandlingen kan gjenopptas ved behov. Ett annet alternativ er en lokal antibiotika krem, Metronidazol, eller en sjelden gang flytende antibiotikamiddel - Klindamycin. Dersom pasienten har hatt ett høyt forbruk av kortisonkremer som årsak til perioral dermatitt, og hvorav kortisonkremene må trappes ned, bruker man av og til en krem med antiinflammatoriske egenskaper, Pimecrolimus (Elidel), i nedtrappingsperioden. Denne kan brukes i ansiktet over lengre tid uten fortynning av hud. Lokalbehandling krever en viss tålmodighet og det kan ta lang tid før du blir bra. Derfor anbefaler man vanligvis tablettbehandling med en gang.

LES OGSÅ: De vanligste utslett hos barn

Prognose

Prognosen er god. Hudforandringene går vanligvis tilbake uten arrdannelse. Når utslettet er borte kan man igjen bruke fuktighetskremer, men helst en mer vannholdig type, det vil si en ikke fet krem. Ikke bruk sterkere kortisonkremer i ansiktet enn hydrokortison uten samråd med (hud)legen. Vær spesielt forsiktig dersom sterkere preparater ellers benyttes på kroppen eller i hodebunnen slik at man ikke får dem i ansiktet.

Kilder:

1) Informasjonsskriv for pasienter – Perioral dermatitt, Hudklinikken – utarbeidet av Hudlege Jon Langeland.

2) Uptodate.com; Perioral (periorificial) dermatitis; Author:Jason Reichenberg, MDSection Editor:Mark V Dahl, MD, Deputy Editor:Abena O Ofori, MD Contributor Disclosures, Literature review current through: Feb 2020. | This topic last updated: Mar 05, 2020.

3) Dermnet.nz, Periorificial dermatitis, Author: Reviewed and updated by Dr Amanda Oakley, Dermatologist, Hamilton, New Zealand; Vanessa Ngan, Staff Writer, February 2014. Further updated in January 2016.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer