Vitiligo er en spesiell form for pigmenttap. Hudsykdommen kjennetegnes ved flekkvis utvikling av hvite, avgrensede områder i huden.

1–2 prosent av befolkningen har vitiligo, det vil si cirka 50.000 personer i Norge. Vitiligo er like hyppig blant kvinner som menn.

Miriam fikk vitiligo som 16-åring

Miriam Lauritsen (32) var rundt 16 år da hun oppdaget en veldig liten flekk på kroppen.

– Den var først rød som et myggstikk, og derfra ble den bare større og hvitere. I starten opplevde jeg litt kløe i den perioden flekkene ble større. De to andre flekkene husker jeg ikke helt – plutselig bare var de der, sier Lauritsen.

Flekkene hennes er relativt godt skjulte – under trusekanten og under den ene armen.

– Jeg har totalt tre flekker, de er alle ganske lik i fasong, størrelse og utseende. De er på størrelse med en stor sviske. To stykker ved trusekanten, og en under venstre arm, sier Lauritsen.

BILDER: Slik kan vitiligo se ut

Flere steder på kroppen rammes

Pigmenttapet kan debutere i alle aldersgrupper, men debutalder er vanligvis mellom 10 og 30 år.

– Hyppige lokalisasjoner er hender, fingre og rygg, men også rundt kroppsåpninger som rundt munnen og kjønnsorgan. Selve hudsykdommen vitiligo er ikke farlig eller smittsom, og gir heller ikke noen kroppslige symptomer, derfor blir den ofte beskrevet å være kun et kosmetisk problem, har Katarina Zak Stangeland, hudlege ved Aleris Stavanger, opplyst til Lommelegen tidligere.

Hvordan sykdommen utarter over tid er uforutsigbart, og vil variere fra person til person. Det er sjelden at sykdommen forsvinner når man først har fått den.

LES OGSÅ: Hudsykdommen Perioral dermatitt

Kjennetegn på vitiligo

Det finnes flere ulike typer vitiligo.

Pigmentsykdommen deles inn i ulike typer avhengig hvor og hvor mye pigmenttap som inntreffer, og det skilles mellom en lokalisert og generalisert variant. Når det finnes mange avpigmenterte områder på huden, kalles det for generell form.

– Det begynner noen ganger som små, hvite prikker som flyter sammen til større flekker. Sykdommen kan være avgrenset til mindre fokale område, det vil si lokalisert, eller spredd over større kroppsflater (generalisert), sier Stangeland.

Diagnosen stilles ofte klinisk, men noen ganger kan det være hensiktsmessig med en hudprøve. – Når vi ser på huden under et mikroskop, kan man se at pigmentcellene (melanocyttene) er borte, forklarer Guldbakke.

Hudområder uten pigment er mer disponert for å bli solbrent og det er derfor klokt å bruke solkremer med høy solfaktor. I tillegg vil de hvite flekkene vi bli mer fremtredende når omkringliggende hud blir brun.

LES OGSÅ: Kul i huden – hva kan det være?

Prøvde kremer og lysbehandling

Miriam Lauritsens første reaksjon var at det ville gå over av seg selv, noe det ikke gjorde. Etter noen søk på Google fant hun ut at det sannsynligvis var vitiligo, men oppsøkte likevel ikke lege før mange år senere. Det angrer hun litt på i dag.

– Gå til legen med en gang du oppdager at du har vitiligo, hvis du vil bli kvitt flekkene. Hudlegene sa at lysbehandlingen hadde best effekt på et tidlig stadium, forteller Lauritsen.

Hun startet med krembehandling, men da det ikke ga noen effekt etter ett års bruk, fikk hun begynne på lysbehandling.

– Disse behandlingene gikk hardt utover huden min. Jeg ble fort solbrent og huden ble veldig tørr. Lysbehandlingen har likevel fungert litt – jeg begynte nemlig å få flekker av min egen hudfarge inne i disse hvite vitiligo-flekkene. Om det kom av bare lysbehandlingen eller i en kombinasjon av kremene, er jeg usikker på, sier Lauritsen.

LES OGSÅ: De aller fleste har dette på kroppen

– Flekkene er blitt en del av meg

Lauritsens vitiligo er mest synlig om sommeren.

– Det vises godt når jeg går i bikini, og derfor har jeg fått mange spørsmål om hva de hvite flekkene er. Dette plaget meg en del i min ungdomsperiode, forteller Lauritsen.

Nå har hun derimot slått seg til ro med at hun har vitiligo.

– Nå er jeg eldre og har verre arr på kroppen enn vitiligo-flekkene. Flekkene har blitt en del av meg og plager meg ikke psykisk slik som tidligere, innrømmer Lauritsen.

Årsak til vitiligo

Huden får hvite flekker fordi det er bortfall eller ødeleggelse av de cellene som produserer fargepigment i overhuden, kjent som melaninproduserende melanocytter.

– Årsaken til hudsykdommen er ukjent, men det finnes teorier om at det kan være en autoimmun lidelse. Det vil si at kroppens eget immunforsvar angriper og dreper pigmentcellene, forklarer Stangeland.

– Flere gener er påvist som øker risikoen for å få vitiligo og andre autoimmune sykdommer. Det er også funnet kjemikalier som skilles ut fra nerveender som har en skadelig effekt på pigmentcellene. Det er også sett grunnleggende feil i produksjonen av pigment i pigmentcellene. Denne feilen fører til økt nivå av hydrogenperoksid og andre skadelige kjemikalier som fører til at pigmentcellene dør, har Kjetil Guldbakke forklart i et legesvar på Lommelegen.

LES OGSÅ: Har føflekken din fått en hvit ring rundt seg?

Kjente talskvinner for vitiligo

– Jeg føler vi er kommet såpass langt i dag, og kan vise at skjønnhet er ikke definert i bare utseende. Har du likevel vanskeligheter for å akseptere Vitiligoen, så se på modellen Winnie Harlow. Nydelig, både utseende og forbilde, påpeker Lauritsen.

Chantelle Whitney Brown-Young, kjent som Winnie Harlow, er en kanadisk modell, Hun har deltatt i den amerikanske TV-serien America's Next Top Model.

Hun er en offentlig talsperson for hudtilstanden vitiligo, og har i sin youtubekanal delt erfaringer med tilstanden. Se "Vitiligo: A Skin Condition, not a Life Changer" on YouTube.

Aiesha Robinson (29) er en annen modell som har vært åpen om hvordan diagnosen har påvirket livet. Hun fikk diagnosen vitiligo i 2007. Ifølge NTB ble hun svært fortvilet over diagnosen, og sykdommen ga henne dårlig selvtillit. Det gikk så langt at hun vurderte å ta sitt eget liv.

Men etter en samtale med broren, som oppmuntret henne til å akseptere seg selv, bestemte Aiesha seg for å ikke la vitiligo stoppe henne å leve det livet hun ønsket. Modellen grunnla sin egen non-profit organisasjon Born to Rise i 2015, som hjelper folk med å dele motgang under et årlig fortellerprogram. Hun har i ettertid fått flere modelloppdrag.

Miriam Lauritsen synes det er flott å se at disse modellene ikke lar vitiligo være til hinder for karrieren.

– Vitiligo er jo ikke farlig, men jeg kan forstå at noen unge mennesker i tenårene kanskje ikke tenker på det slik. Jeg prøvde selv å skjule flekkene i min ungdom, og det var jo noe jeg prøvde skjule. Nå i voksen alder, så er ikke dette noe jeg tenker over, men jeg syns det er fint å vise at Vitiligo ikke gjør deg mindre vakker til tross for hvite flekker.

Vitiligo og graviditet

Hun er nå gravid i uke 23 av svangerskapet, og forteller hun er spent på om vitiligo vil endre seg noe i svangerskapet.

– Flekkene har ikke blitt verre til nå, men ikke en stor merkbar bedring heller i løpet av disse månedene.

– Det foreligger ikke mange studier om dette, men én studie fra 2016 (J Clin Aesthet Dermatol 2016) viser at svangerskap vil kunne ha en beskyttende effekt mot sykdommen ved at den bremser opp eller står stille under svangerskapet. Dette er i tråd med at svangerskapshormonet kan ha en viss immunhemmende effekt, forteller hudlege Jan Øyvind Holm, overlege og førsteamanuensis ved seksjon for hudsykdommer, Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo.

LES OGSÅ: Psoriasis: Ulike typer, symptomer, diagnose

Behandling av vitiligo

Det finnes ingen behandling som kan kurere vitiligo.

– Behandling av vitiligo er vanskelig, og effekten varierer fra person til person. Førstevalg er en reseptbelagt krem som heter Protopic. Denne må brukes i 6–12 måneders tid før man kan vurdere effekt. Lysbehandling er også et alternativ for de med mer utbredte forandringer, sier Guldbakke.

For noen kan kosmetikk og dekkremer være til stor hjelp. Valg av behandling avhenger av hvilken type, utbredelse og hvilken påvirkning det har for pasienten.

– Ofte begynner man med krembehandling, som påvirker immunforsvaret i huden. Som lokalbehandling benytter man ofte kortisonkremer eller calcineurinhemmer. Behandlingsresultatene er ofte usikre og behandlingen er dessverre ofte langvarig, opplyser Stangeland, hudlege ved Aleris.

Hun forteller at lysbehandling er brukt, men at denne behandlingen også er langvarig med varierende resultat.

– Lysbehandling medfører økt kreftrisiko. Prognosen er varierende, noen vil oppleve at man stabilisere sykdommen, det vil si ingen videre utbredelse, mens andre vil oppleve re-pigmentering. Det vil si at pigmentet kommer tilbake. Enkelte vil også oppleve at den ikke har noen effekt, sier Stangeland.

LES OGSÅ: Cherry angiomer – kirsebærflekker i huden

Har du hvite flekker på huden?

De fleste som merker de har hvite prikker eller flekker på huden blir urolige, ifølge hudlegene.

– Reaksjonene variere litt avhengig hvor på kroppen det sitter og pasientens alder. Noen blir redde når de får vite de har vitiligo og frykter at det skal «spre seg» og at det ser stygt ut, mens andre beroliges at det ikke er en farlig sykdom, sier Stangeland.

Hun anbefaler å gå til lege tidlig for å utelukke andre årsaker til hvite prikker og for å få stilt diagnosen.

– Ikke alle hvite flekker er vitiligo. Soppinfeksjon i huden og andre dermatitter kan også være hvitlige. Dersom man vil begynne behandling, er det i noen tilfelle mer effektivt å begynne tidlig i sykdomsforløpet, råder hudlege Stangeland.

– Det er slik at ved vitiligo foreligger det en viss risiko for annen autoimmun sykdom Denne risikoen er såpass liten at man ikke skal være bekymret for tilleggssykdom. Eksempler på andre autoimmune sykdommer er stoffskifteforstyrrelser, diabetes og flekkvist hårtap. Det er også en viss sammenheng mellom vitiligo og atopisk eksem, påpeker hudlege Holm.