Kontakteksem: Ulike typer, symptomer og behandling

Kontakteksem opptrer når huden blir irritert over stoffer den har blitt utsatt for eller er allergisk mot. Hender er ofte rammet. Noen yrkesgrupper er ekstra utsatt.

KONTAKTEKSEM RAMMER OFTE HENDER: Oppstår ofte på innsiden av hånden, hvor man ofte blir eksponert for stoffer. Foto: Wee Shutter / Shutterstock / NTB scanpix
KONTAKTEKSEM RAMMER OFTE HENDER: Oppstår ofte på innsiden av hånden, hvor man ofte blir eksponert for stoffer. Foto: Wee Shutter / Shutterstock / NTB scanpix Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Kontakteksem kalles på fagspråket dermatitt, og er eksem som skyldes eksponering for stoffer av irritativ årsak (80%) eller allergisk årsak (20%).

– De som er mest utsatt for dette er personer med atopisk eksem, forteller Caroline Strandhagen, hudlege ved Hudklinikken.

Hun sier at personer som jobber med såkalte våtyrker er spesielt utsatt. Dette kan for eksempel være frisører, blomsterdekoratører, fiskere og bilmekanikere.

LES OGSÅ: Yrkesvalg og eksem

HUDLEGE: Caroline Strandhagen, hudlege ved Hudklinikken. Foto: Privat
HUDLEGE: Caroline Strandhagen, hudlege ved Hudklinikken. Foto: Privat Vis mer

Symptomer på kontakteksem

Strandhagen forteller at man ofte får kontakteksem på innsiden av håndflaten, hvor man ofte blir eksponert for stoffer. Det kan imidlertid forekomme på hele kroppen.

– Man kan få kontakteksem av luftbåren type på ansikt, hals og bryst, sier Strandhagen.

Hudlegen forteller at dette er de vanligste symptomene:

  • Rødt utslett
  • Med og uten skjelling
  • Med og uten blemmer
  • Kan væske
  • Klør ofte

LES OGSÅ: Atopisk eksem hos barn

Irritativt kontakteksem

Kalles også toksisk irritativt eller ikke-allergisk kontakteksem, og utgjør 80% av alle tilfellene av kontakteksem. Eksemet utløses som regel av lengre tids påvirkning av hudirriterende stoffer som bryter ned hudens forsvarsmekanisme og skader cellene.

EKSEM: Kontakteksem gir rødt utslett, med og uten skjelling, med og uten blemmer, kan væske og klør ofte.  Foto: Atsushi Hirao / Shutterstock / NTB scanpix
EKSEM: Kontakteksem gir rødt utslett, med og uten skjelling, med og uten blemmer, kan væske og klør ofte. Foto: Atsushi Hirao / Shutterstock / NTB scanpix Vis mer

Denne type kontakteksem starter ofte på og mellom fingrene der de hudirriterende stoffene kan hope seg opp. Irritativt kontakteksem kan affisere alle dersom man eksponeres for irritative stoffer over lengre tid, men pasienter med atopisk eksem er spesielt utsatt.

Utløsende årsaker til irritativt kontakteksem kan være:

  • Såper
  • Sjampo
  • Desinfeksjonsmidler
  • rengjøringsmidler
  • Smøreoljer
  • Løsemidler
  • Sement
  • Syrer
  • Alkaliske stoffer (lut).
  • Lav luftfuktighet, kulde og friksjon/mekanisk påvirkning kan også bidra til utvikling av eksemet.

LES OGSÅ: Mange reagerer på prafyme med irritasjon i luftveier

ALLERGI: Hvis du først har utviklet allergi for et stoff kan det oppstå allergisk eksem hvor som helst på kroppen når du kommer i kontakt med stoffet, og allergien vil være varig. Foto: FreeBirdPhotos / Shutterstock / NTB scanpix
ALLERGI: Hvis du først har utviklet allergi for et stoff kan det oppstå allergisk eksem hvor som helst på kroppen når du kommer i kontakt med stoffet, og allergien vil være varig. Foto: FreeBirdPhotos / Shutterstock / NTB scanpix Vis mer

Allergisk kontakteksem

Et allergisk kontakteksem oppstår når huden din kommer i kontakt med noe du er allergisk mot. Hvis du får en hudreaksjon vil eksemet begrense seg til det området du har vært i direkte kontakt med stoffet du reagerer på. Eksemet oppstår gjerne noen timer etter kontakten med allergenet. Det kan derfor ta tid fra du er eksponert til reaksjonen oppstår. Ofte opptrer allergien som et rødt og kløende utslett.

Hvis du først har utviklet allergi for et stoff kan det oppstå allergisk eksem hvor som helst på kroppen når du kommer i kontakt med stoffet, og allergien vil være varig.

Utløsende årsaker ved allergisk kontakteksem

Dette er det vanlig å reagere på:

  • Ulike proteinera
  • Metaller og kjemikalier som blant annet forekommer i kosmetikk/sminke og kroppspleieprodukter/kremer
  • Hårfargemiddel
  • Rengjøringsmidler
  • Tekstiler
  • Smykker
  • Nikkel
  • Parfyme

Utsatte yrkesgrupper

Yrkesgrupper som er hyppig i kontakt med stoffene listet opp er utsatt. Eksempler på de mest utsatte yrkesgruppene er frisører, renholdere, mekanikere, sveisere og tannleger. (1, 2)

LES OGSÅ: Tørre hender? Se hudlegens tips

Allergier blant sykdommene som øker mest i verden, og spesielt i den vestlige verden. Vanligst i Norge er pollenallergi, mer enn én million nordmenn er allergiske mot pollen. Vis mer

Behandling av kontakteksem

Søk lege hvis du har plagsomt eksem. Dersom det er mistanke om allergisk kontakteksem henvises man i noen tilfeller til hudlege for testing av substanser man kan være allergisk mot.

Behandlingen består først og fremst av å unngå allergener og irritative stoffer.

– Det er viktig å bruke fuktighetsgivere som dusjolje og fete kremer. Videre brukes ofte lokale steroider (kortisonkremer), men man kan også behandle med lys og tabletter i utbredte tilfeller, sier hudlege Strandhagen.

LES OGSÅ: Eksem hos barn

Kilder:

Saken er oppdatert i sin helhet 03.08.20 ved hudlege Anne Birgitte Thomas Nordal. Kilder brukt ved oppdatering: 1) Dermnet.nz, Irritant contact dermatitis, Author: Vanessa Ngan, Staff Writer, 2003. 2) Arbeidsrelatert håndeksem, Mari Sveen Kvam, Jose Hernán Alfonso, Teresa Løvold Berents, Britt Grethe Randem, Eva Stylianou. Publisert: 5. februar 2019, Utgave 3, 12. februar 2019Tidsskr Nor Legeforen 2019doi: 10.4045/tidsskr.18.0213

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer