Hvordan kjenne igjen kontakteksem?

Huden vår er i kontakt med tusenvis av kjemikalier hver dag. Av og til fører denne kontakten til eksemplager.

NIKKEL gir ofte kontakteksem. Foto: RiverNile /Shutterstock / NTB
NIKKEL gir ofte kontakteksem. Foto: RiverNile /Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Kontakteksem betyr at du får eksem av hudkontakt med hudens umiddelbare omgivelser.

Et par eksempler

La oss allerede nå ta et eksempel alle har hørt om: eksem ved bruk av øredobber. Dette er kontakteksem, fordi han eller hun som bruker øredobber får eksem på øreflippene på grunn av allergi mot nikkel som finnes i uekte smykker.

Det er noen få molekyler med nikkel som skal til for å fremkalle eksem, så pass på; ikke skal bare smykket være ekte, men også bolten som går gjennom øreflippen og loddingen som er brukt for å feste bolten. Slik eksem betegnes allergisk kontakteksem.

Det finnes også en annen type kontakteksem som ikke har noe med allergi å gjøre; la oss derfor ta neste eksempel med vaskeeksem. Hyppig håndvask med sterk såpe fører til at huden blir stresset fordi man fjerner den naturlige fettfilmen som beskytter huden.

Under covid-epidemien så vi en økning av slike plager. Vann i seg selv har også en viss avfettende egenskap, og personer som jobber mye med vann i yrker som frisører, kokker og rengjøring utvikler det som vi på engelsk kaller for wet work eczema. Slik eksem kalles irritativt kontakteksem.

HÅNDEKSEM bør gi mistanke om kontakteksem. Foto: Fedorov Ivan Sergeevich /Shutterstock / NTB
HÅNDEKSEM bør gi mistanke om kontakteksem. Foto: Fedorov Ivan Sergeevich /Shutterstock / NTB Vis mer

Hvordan ser kontakteksem ut?

Kontakteksem ser ut som all annen eksem, det er altså ikke mulig å skille eksemets utseende fra andre typer eksem. Huden blir rød og tørr, kjennes ru ut, og mange har sterk kløe. I tidlig fase er det mye nupper, til og med kanskje små blemmer, men etterhvert så blir huden fortykket og stiv med mye flassing, og kloremerker.

EKSEM PÅ ØYELOKK Foto: oes / Shutterstock / NTB
EKSEM PÅ ØYELOKK Foto: oes / Shutterstock / NTB Vis mer

Hvordan finner jeg ut om jeg har kontakteksem?

Hvis du har eksem på hender eller øyelokk bør du være observant på at du kanskje får dette av stoffer du er i kontakt med.

På hendene finnes tusenvis av kjemikalier og metaller du kommer i kontakt med hver dag, enten det er fra sjampoen på badet eller metaller i nøkleknippet ditt.

Så er det slik at vi ofte klør på andre deler av huden, og kanskje gnir oss over øynene, gjerne refleksmessig, noen ganger i løpet av dagen. Kjemikalier fra hendene blir da overført til andre deler av hudorganet. Dette kalles kontaminasjon. Her er øyelokkene ekstra utsatt, fordi huden er så tynn og følsom, at den lett tar opp i seg fremmede stoffer.

Her er de to viktigste tiltakene for å avklare om du har kontakteksem:

Sykehistorie

En veldig nøye sykehistorie om hvordan eksemet forverres i forhold til praktiske gjøremål. Hvilket yrke har du? Hvilken hobby? Hvilke fuktighetskremer bruker du? Kan det være MI-allergi?

Som hudlege blir jeg ofte forskrekket over alt det pasienter smører seg med. Ved utredning av eksem ber jeg de ta med det de bruker på badet. I stedenfor at de kommer med to-tre flasker kommer de med en hel bærepose!

LAPPETESTING på ryggen til en ung kvinne. Foto: Neeila / Shutterstock / NTB
LAPPETESTING på ryggen til en ung kvinne. Foto: Neeila / Shutterstock / NTB Vis mer

Allergitesting

Legen din kan henvise deg til en hudlege for allergitesting. Testen heter på fagspråket epikutantest, og kalles lappetest.

Den foregår på den måten at du må ha et stort plaster, innsatt med kjemikalier, på ryggen i to dager, og så må hudlegen undersøke ryggen din deretter for å se om du har fått noe utslett.

Behandling av kontakteksem

  • Unngå det du ikke tåler
  • Lindrende smøring med kortisonkrem for å dempe utslettet, inntil du finner ut hva du ikke tåler

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer