Hva trigger atopisk eksem?

Atopisk eksem gir utslett, kløe og kloring. Sykdommen har et svingende forløp med forverring i perioder. Ofte er triggere en årsak til forverringen.

HOS BARN OG VOKSNE: Atopisk eksen er en vanlig, arvelig hudsykdom hos barn og voksne. Foto: LIAL / Shutterstock / NTB
HOS BARN OG VOKSNE: Atopisk eksen er en vanlig, arvelig hudsykdom hos barn og voksne. Foto: LIAL / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Atopisk eksem trigges av mye, og det er både indre og ytre triggere. I tillegg finnes det noen litt sjeldne triggere. Det varierer veldig fra person til person om huden reagerer på triggerne eller ikke. Hvis eksemet er i en fredelig fase, kan det hende at triggerne ikke forverrer huden i det hele tatt, mens hvis eksemet er i en aktiv fase kan det å utsette seg bitte litt for en trigger føre til en voldsom forverring av utslettet.

Det er lurt å vite litt om ulike triggere, da vil du kunne ha litt bedre kontroll på sykdommen. De indre og ytre triggerne vil kunne påvirke alle med atopisk eksem, avhengig av hvor mye man utsettes for triggerne og hvor hissig utslettet er. De sjeldne triggere vil kun være viktig få noen få.

Indre triggere

Stress er en veldig vanlig indre trigger. Både positiv og negativ stress kan trigge. Hvis eksemet ditt er aktivt kan det være nyttig å roe ned og ikke utsette seg for veldig mye stress i en periode.

Ytre triggere

Det er veldig mange ytre triggere som kan påvirke huden.

Vanlige ytre triggere er: Vann, fukt, svette, såpe, klorbad, ullklær, infeksjon, vær og klima.

Vær og klima har mye å si. Vinteren er en tid der plagene forverres for de fleste med atopisk eksem. Luften er tørr og det er stor forskjell på inne og ute temperatur. Huden påvirkes av den lave luftfuktigheten og den store forskjellen mellom inne og utetemperatur. Klimaet gjør huden ekstra tørr, noe som trigger eksemet.

Utslett som er oppklort er en inngangsport for en hudinfeksjon som kan bidra til å forverre eksemet. Hvis det er mistanke om hudinfeksjon er det nyttig å rengjøre huden, fjern skorper og smøre med bakteriehemmende salve.

APPELSIN, TOMAT, SITRON OG JORDBÆR: Kan trigge atopisk eksem. FOTO: victoriaKh / Shutterstock / NTB
APPELSIN, TOMAT, SITRON OG JORDBÆR: Kan trigge atopisk eksem. FOTO: victoriaKh / Shutterstock / NTB Vis mer

Det er noen matvarer som kan trigge eksemet, uten at det er en allergi. Det er maten i seg selv som virker som en irritant. Det betyr at man ikke skal unngå maten, men hvis man er i en dårlig fase så skal man tenke litt over disse matvarene, kanskje unngå å innta mye av maten som kan være en irritant. Vanlige matvarer som typisk kan virke som irritanter er tomat, jordbær og sitrusfrukter.

Sjeldne triggere

Det er noen triggere som er sjeldne og sees vanligst hos de med alvorlig atopisk eksem.

Hos de minste barna med alvorlig atopisk eksem kan det være en matvareallergi som trigger eksemet. Hvis du tenker at det kan være at barnet ditt har en allergi er det viktig å kontakte legen din for en utredning. Dette må gjøres før du tar bort en matvare fra kosten til barnet ditt.

Noen få vil kunne utvikle kontaktallergi mot produkter som smøres på huden. Hvis du har et kronisk eksem som for eksempel hånd eller øyelokkseksem som ikke blir bedre med behandling, bør du kontakte legen din eller hudlege for vurdering. Det kan være at du må utredes for mulig kontaktallergi.

Mulig å unngå triggere

Du lurer på om det er mulig å unngå alle triggere og bli hudfrisk. Som du forstår er det så veldig mange forskjellige triggere og det er derfor vanskelig og noen ganger umulig å unngå triggere. Triggere som vær og vind er mulige å unngå. Noen triggere kan du unngå hyppig eksponering mot, hvis du ser at huden blir ille ved å bruke ullklær er dette et plagg du kan unngå å bruke.

Hvis du ikke kan unngå en trigger, er det viktig å være klar over den. Du kan da ta forholdsregler som å smøre huden godt med fuktighetskrem og være proaktiv med behandlingen. Da vil du kanskje ikke bli så plaget når du er i kontakt med triggeren!

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer