Ordet eksem stammer fra gresk for å “koke over”. Eksem er et vidt medisinsk begrep og fungerer som en samlebetegnelse på en rekke forskjellige hudsykdommer der huden er betent - det vil vanligvis si kløende, rød, hoven og flassende.
De vanligste eksemtypene er: Atopisk eksem, Kontakteksem, Seboréisk eksem og Bleieeksem.
Denne saken ser på eksem generelt.
LES OGSÅ: Ulike eksem hos barn
Akutt og kronisk eksem - forskjellig utseende
Et eksem kan oppstå akutt i løpet av kort tid, eller det kan være mer kronisk (langvarig).
Et akutt oppstått eksem kjennetegnes av rød, hoven og kløende hud, og noen ganger med væskefylte blemmer - disse blemmene kan sprekke, spesielt hvis man klorer på de, og det kan da dannes skorper på huden.
Et kronisk eksem er et langvarig utslett med kløe der huden ofte flekkvis blir tørr, skjellende og flassende. Ved gnikking og kloring vil huden etter hvert bli fortykket, og ofte dannes det smertefulle sprekker i huden som følge av dette. Kronisk eksem kan forverres i perioder, og utslettet vil da kunne ligne akutt eksem.
LES OGSÅ: Ulike typer psoriasis
Hva skjer i huden ved eksem?
Generelt er ikke årsaken til eksem godt forstått, men ulike former for eksem er hovedsakelig tenkt å skyldes hovedsakelig en kombinasjon av genetikk, allergi samt miljømessige faktorer og irritanter. Ved alle typer eksem blir immunceller/betennelsesceller i huden aktivert på en eller annen måte, for eksempel når de kommer i kontakt med irriterende stoffer.
De affiserte cellene skiller ut forskjellige signalstoffer som forsterker betennelsreaksjonen i huden. Signalstoffene virker blant annet på de tilførende blodårene ved at disse utvides, slik at flere immunceller kan ankomme det rammede området.
Når blodårene utvides vil det også lekke mer væske ut av årene, noe som fører til at huden blir hoven og det kan dannes blemmer. Utvidede blodårer gjør at blodgjennomstrømningen øker, slik at huden blir varm og rød. Immuncellene kan også skille ut et stoff som kalles histamin, og som er en av mekanismene bak kløe - særlig hvis årsaken til eksemet er allergi.
Ulike typer eksem
Det finnes mange forskjellige former for eksem. Fordi hudens reaksjonsevne er nokså begrenset, kan ganske ulike tilstander gi samme type utslett. Vanligvis er det allikevel lett å skille de forskjellige eksemtypene fra hverandre, fordi forandringene som regel opptrer på steder av kroppen som er typiske for den enkelte eksemtypen, eller er typisk for den enkelte aldersgruppe - noen hos barn, andre hos voksne.
I de tilfellene der eksemet skyldes ytre irritasjoner, for eksempel gummi eller nikkel, opptrer utslettet som regel der hvor irritasjonsmomentet er i direkte kontakt med huden. Hvis irritasjonen derimot kommer “innenfra”, for eksempel via mat som man reagerer på, vil substansene man reagerer på bringes til huden med blodsirkulasjonen slik at eksemet som regel opptrer symmetrisk på begge sider av kroppen.
De vanligste eksemtypene er:
Hvordan behandles eksem?
Behandlingen av eksem er avhengig av hvilken type eksem man har og hvordan eksemet ser ut - for eksempel om det er preget av å være veldig tørt, rødt og betent eller eventuelt infisert.
Aktuelle behandlinger inkluderer fuktighetskremer, steroidsalver og -kremer, tjæreholdige kremer, kaliumpermanganatbad, krystallfiolettløsning, oljebad, klibad, kløestillende medisin, antimikrobielle kremer, våtbandasje og lysbehandling.
Det finnes også relativt ny behandling av atopisk eksem som ikke inneholder steroider, såkalt immunmodulerende behandling.
LES OGSÅ: Elveblest kan oppstå hvor som helst på huden
Hvilke komplikasjoner kan oppstå ved eksem?
Ved eksem er forsvaret mot infeksjoner i huden svekket, og det kan lett oppstå ytterligere betennelse i huden som forverrer eksemet på grunn av bakterier, sopp eller virus. I noen tilfeller kan disse infeksjonene spre seg videre til andre steder i huden/kroppen.
Denne saken er i sin helhet oppdatert og utvidet 13.03.2018 av Rune Erlandsen, lege. Kilde ved revisjon: Uptodate.com. Denne saken ble opprinnelig skrevet av Silje Elisabeth Pedersen, da turnuslege i 2004.
Kilder:
Fyrand O. Barneeksem (atopisk eksem). Orientering for pasienter og pårørende.
Andersen K, From E, Thestrup-Pedersen K et.al. Klinisk dermatologi og venerologi. 1. utgave, 1. opplag.
Gawkrodger D. Dermatology, an illustrated colour text. 2nd edition, Churchill Livingstone
Norsk Elektronisk Legehåndbok