Hudlege: – Mange er overdrevent redde for kortison. Vi kaller det «kortisonfobi»

Underforbruk av kortison på grunn av frykt for bivirkninger er velkjent. Alvorligst er det når foreldre ikke smører barna som foreskrevet, slik at de lider unødig.

EKSEM HOS BARN: Det klør fælt, og krever trygg og sikker smøring. Foto: FotoDuets /Shutterstock / NTB
EKSEM HOS BARN: Det klør fælt, og krever trygg og sikker smøring. Foto: FotoDuets /Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Kortisonfobi, på engelsk corticosteroid phobia, betegner en overdreven og til dels irrasjonell frykt for bivirkninger av kortison. En slik frykt kan føre til underbehandling av betennelsessykdommer i huden, spesielt atopisk eksem.

Mest alvorlig er det når barn med eksem ikke får den behandlingen de har krav på, med unødig kløe og lidelse til følge, fordi foreldre ikke gjennomfører smøreopplegget som foreskrevet. Det er også dokumentert at apotekansatte kan overføre slik frykt til foreldre (1).

Kortison er ikke gift!

Når vi tilfører kroppen kortison, omdannes denne til kortisol. Kortisol er et livsviktig hormon som fra før produseres i binyrenes bark, latinsk cortex, derav navnet. Kortisol kalles også stresshormon, fordi det setter kroppens immunapparat i beredskap ved ulike typer fysisk eller psykisk stress.

Kortison gitt som medisin er altså ikke en gift vi tilfører kroppen, men en måte å overstyre immunresponsen i kroppen. Jeg pleier å si til mine pasienter at kortison er en slags termostat, og ved betennelse i kroppen må vi justere termostaten.

Frykt må møtes med kunnskap

Det er ingen tvil om at feil bruk av kremer og salver som inneholder kortison gir bivirkninger. Vi må tørre å ta tyren ved hornene og snakke om disse bivirkningene med våre pasienter, og med foreldre til barn med eksem.

Bivirkninger ved feil smøring

  • huden blir tynn, glinsende og rødsprengt, såkalt atrofisk.
  • ved smøring av store kroppsoverflater kan blodsukkeret stige
  • ved langvarig smøring på øyelokkene kan trykket i øynene stige
  • noen utvikler et kviselignende utslett ved smøring i ansiktet, såkalt perioral dermatitt.

Skreddersydd smøring er viktig

Dagens kortisonkremer har ulike styrker i kategoriene 1 til 4, der 1 er svakest, tilsvarende reseptfri hydrokortison. Innenfor hver styrke finnes det ulike alternative kortisonvarianter. Styrken til en kortisonkrem fremkommer ikke av teksten på produktet, så det må din lege informere deg om. Når vi skreddersyr en smøring for en pasient har vi to forhold å ta hensyn til:

  • pasientens alder
  • hvor på kroppen smøringen skal gis

Hovedregel nr. 1 – ansikt og kropp

Det finnes ingen regler uten unntak, men til et barn så kan man bruke styrke 1 i ansiktet og styrke 2 på kroppen, mens den voksne huden tåler styrke 2 i ansiktet og styrke 3 på kroppen.

Hovedregel nr. 2 – hudfolder

Utvis forsiktighet med hudfolder, der hud hviler mot hud, slik som lysker eller under bryster. Her er risikoen for å få tynn hud større. Da må man ofte justere styrken ned i forhold til bruk på kroppen ellers.

Hovedregel nr. 3 – nedtrapping

Vær nøye med å trappe ned langsomt etter å ha brukt kortison i en kortere eller lengre periode. Slik nedtrapping kan gjøres på to måter: enten gå over til en kortison med svakere styrke, eller øke intervallene på den samme styrken. Min erfaring er at det er lettere for pasienter å holde styr på færre tuber med kremer og salver og bare øke intervallet. Et eksempel ved eksem på hender kan være: først daglig smøring med styrke 3 i to uker, så tre ganger i uka i 2 uker, så to ganger i uka i tre uker.

Hovedregel nr. 4 – pause

Legg inn pause etter at du er ferdig med nedtrappingen. En slik pause kan vare fra 1–4 uker; på denne måten forebygger du tynn hud

Hovedregel nr. 5 – variere type kortison

Kortison i form av smøring har en tendens til å miste effekt, fordi kroppen gjenkjenner kortisonet som noe eget. Ved pause så kommer effekten tilbake. Ved behov for jevnlig smøring bør man derfor skifte mellom ulike typer kortison innenfor samme styrke.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer