Kortisonfobi, på engelsk corticosteroid phobia, betegner en overdreven og til dels irrasjonell frykt for bivirkninger av kortison. En slik frykt kan føre til underbehandling av betennelsessykdommer i huden, spesielt atopisk eksem.
Mest alvorlig er det når barn med eksem ikke får den behandlingen de har krav på, med unødig kløe og lidelse til følge, fordi foreldre ikke gjennomfører smøreopplegget som foreskrevet. Det er også dokumentert at apotekansatte kan overføre slik frykt til foreldre (1).
Kortison er ikke gift!
Når vi tilfører kroppen kortison, omdannes denne til kortisol. Kortisol er et livsviktig hormon som fra før produseres i binyrenes bark, latinsk cortex, derav navnet. Kortisol kalles også stresshormon, fordi det setter kroppens immunapparat i beredskap ved ulike typer fysisk eller psykisk stress.
Kortison gitt som medisin er altså ikke en gift vi tilfører kroppen, men en måte å overstyre immunresponsen i kroppen. Jeg pleier å si til mine pasienter at kortison er en slags termostat, og ved betennelse i kroppen må vi justere termostaten.
Er kortisonkrem farlig for små barn med atopisk eksem?
Frykt må møtes med kunnskap
Det er ingen tvil om at feil bruk av kremer og salver som inneholder kortison gir bivirkninger. Vi må tørre å ta tyren ved hornene og snakke om disse bivirkningene med våre pasienter, og med foreldre til barn med eksem.
Bivirkninger ved feil smøring
- huden blir tynn, glinsende og rødsprengt, såkalt atrofisk.
- ved smøring av store kroppsoverflater kan blodsukkeret stige
- ved langvarig smøring på øyelokkene kan trykket i øynene stige
- noen utvikler et kviselignende utslett ved smøring i ansiktet, såkalt perioral dermatitt.
Skreddersydd smøring er viktig
Dagens kortisonkremer har ulike styrker i kategoriene 1 til 4, der 1 er svakest, tilsvarende reseptfri hydrokortison. Innenfor hver styrke finnes det ulike alternative kortisonvarianter. Styrken til en kortisonkrem fremkommer ikke av teksten på produktet, så det må din lege informere deg om. Når vi skreddersyr en smøring for en pasient har vi to forhold å ta hensyn til:
- pasientens alder
- hvor på kroppen smøringen skal gis
Hovedregel nr. 1 – ansikt og kropp
Det finnes ingen regler uten unntak, men til et barn så kan man bruke styrke 1 i ansiktet og styrke 2 på kroppen, mens den voksne huden tåler styrke 2 i ansiktet og styrke 3 på kroppen.
Hudlegens råd: Behandling av atopisk eksem i ansiktet
Hovedregel nr. 2 – hudfolder
Utvis forsiktighet med hudfolder, der hud hviler mot hud, slik som lysker eller under bryster. Her er risikoen for å få tynn hud større. Da må man ofte justere styrken ned i forhold til bruk på kroppen ellers.
Hovedregel nr. 3 – nedtrapping
Vær nøye med å trappe ned langsomt etter å ha brukt kortison i en kortere eller lengre periode. Slik nedtrapping kan gjøres på to måter: enten gå over til en kortison med svakere styrke, eller øke intervallene på den samme styrken. Min erfaring er at det er lettere for pasienter å holde styr på færre tuber med kremer og salver og bare øke intervallet. Et eksempel ved eksem på hender kan være: først daglig smøring med styrke 3 i to uker, så tre ganger i uka i 2 uker, så to ganger i uka i tre uker.
Hovedregel nr. 4 – pause
Legg inn pause etter at du er ferdig med nedtrappingen. En slik pause kan vare fra 1–4 uker; på denne måten forebygger du tynn hud
Hovedregel nr. 5 – variere type kortison
Kortison i form av smøring har en tendens til å miste effekt, fordi kroppen gjenkjenner kortisonet som noe eget. Ved pause så kommer effekten tilbake. Ved behov for jevnlig smøring bør man derfor skifte mellom ulike typer kortison innenfor samme styrke.
Atopisk eksem hos voksne
Kan trigge atopisk eksem
