Hvis man ikke kommer i mål med kremer eller salver og lysbehandling kan det være aktuelt å forsøke medisiner som tas opp i hele kroppen, dette kalles systemisk behandling ved psoriasis. Slik tablettbehandling styres av hudleger. Dette er legemidler med potensielle bivirkninger, og således vurderes dette individuelt.
Metotrexat
Metotrexat har vært brukt innen hudfaget i snart 40 år, og er ofte et førstevalg ved tablettbehandling. Det vurderes der man ikke har kommet i mål med lys- og lokalbehandling, eller hvis man har psoriasisleddgikt.
Metotrexat hemmer celledelingen i huden og betennelsesceller. Effekten kommer gradvis over én til tre måneder, og man tar stilling til om behandlingen fungerer etter tre til seks måneder.
Medisinen tas kun én dag i uken, og kombineres med tilskudd av folsyre. Behandlingen krever spesialistoppfølging av hudlege. Blodprøver må tas hyppig i starten, men etter hvert kun hver tredje måned.
De fleste får ingen bivirkninger. Noen vil oppleve kvalme og løs avføring dagen etter tablettinntak, men dette avtar som regel med tiden. Mer alvorlige bivirkninger forekommer sjelden. Bakgrunnen for den hyppige blodprøvetakingen er sjeldne tilfeller av hemming av benmarg og påvirkning av lever. Metotrexat bør ikke kombineres med alkohol og visse andre typer legemidler. Man skal heller ikke bli gravid under og tre måneder etter avsluttet behandling (dette gjelder begge kjønn). Metotrexat kan også gis i sprøyteform.
LES OGSÅ: Negleforandringer kan være psoriasis
Retinoider
Neotigason er et medikament som har vært brukt i flere tiår i behandling av psoriasis. Legemiddelgruppen retinoider er beslektet med A-vitamin. Virkestoffet hemmer forhorningen av huden og normaliserer modningen av hudcellene. Legemiddelet demper også betennelse i huden.
Tablettene tas daglig, og dosen bestemmes av spesialist. Behandlingen krever oppfølging av hudlege. Blodprøver må tas regelmessig for å følge med fettverdier i blodet og påvirkning av leveren.
De fleste bivirkninger er forbigående og ikke farlige. Vanlige bivirkninger er tørrhet i hud, lepper og øyne, samt solømfintlighet. Dette kan motvirkes ved bruk av vaselin, kunstig tårevæske og solbeskyttelse. Mer sjeldne bivirkninger er håravfall, muskelsmerter, forandringer i fettstoffskiftet og beinskjørhet. Neotigason er fosterskadelig og skal derfor ikke tas av kvinner i fertil alder som planlegger å bli gravide. Det kreves sikker prevensjon i en lang periode etter avsluttet behandling.
Ciklosporin A:
Ciclosporin A hemmer immunforsvaret og virker ved å hemme betennelsescellene som er medvirkende til at man får psoriasis. Medisinen brukes i mindre grad i dag, men kan vurderes i alvorlige tilfeller der man ønsker rask effekt.
Langtidsbruk kan påvirke nyrene, øke fettstoffene i blodet og øke blodtrykket. Behandlingen gis derfor vanligvis kun i tre til seks måneder. Blodprøver må tas regelmessig, og krever oppfølging av hudlege. Under behandling blir immunforsvaret noe nedsatt, noe som medfører en noe økt infeksjonsrisiko.
De fleste bivirkninger er lette og doseavhengig. De vanligste bivirkningene er kvalme, redusert appetitt og muskelsmerter. Mer sjeldne bivirkninger er påvirkning av benmarg, hovent tannkjøtt og økt hårvekst. Sandimmun skal ikke tas sammen med grapefrukt, og man må sjekke interaksjonen før det kombineres med andre legemidler. Det anbefales å bruke solkrem om sommeren under behandlingen.
LES OGSÅ: Atopisk eksem
Biologiske legemidler
Disse medikamentene er relativt nye, og brukes mot flere autoimmune sykdommer. De brukes også mot psoriasis. Disse medikamentene virker på en mer målrettet måte. Flere av disse medikamentene hemmer et signalstoff som heter tumornekrosefaktor (TNF) alfa, som er involvert i immunreaksjoner. Således hemmer de immunsystemet på forskjellige måter. Medisinene settes som injeksjon (sprøyte). Legemidlene er forbeholdt alvorlige tilfeller av psoriasis som ikke har respondert på annen behandling.
Det er svært dyre medikamenter og de kan ha alvorlige bivirkninger. Det er også en viss usikkerhet knyttet til bivirkninger ved langtidsbruk.
Kilder:
Denne saken ble opprinnelig skrevet 11.08.2009 av hudlege Kjetil Guldbakke. Saken er i sin helhet oppdatert av lege Katharina Eimind 05.02.2017
Referanser:
- Menter A, Gottlieb A, Feldman SR et al. Guidelines of care for the management of psoriasis and psoriatic arthritis. Section 1. Overview of psoriasis and guidelines of care for the treatment of psoriasis with biologics. J Am Acad Dermatol 2008;58:826-50).
- Gottlieb A, Korman NJ, Gordon KB et al. Guidelines of care for the management of psoriasis and psoriatic arthritis. Section 2. Psoriatic arthritis: overview and guidelines of care for treatment with an emphasis of the biologics. J Am Acad Dermatol 2008;58:851-64).
- Menter A, Korman NJ, Elmets CA et al. Guidelines of care for the managmenet of psoriasis and psoriatic arthritis. Section 3. Guidelines of care for the management and treatment of psoriasis with topical therapies. J Am Acad Dermatol 2009 Apr 60(4):643-59.
- Menter A, Korman NJ, Elemts CA et al. Guidelines of care for the management of psoriasis and psoriatic arthritis. Guidelines of care for the management and treatment of psoriasis with traditional systemic agents. J Am Acad Dermatol 2009. Jun 1 (Epub ahead of print).
- Swanbeck G, Inerot A, Martinsson T, et al. Genetic counseling in psoriasis: empirical data on psoriasis among first degree relatives of 3095 psoriatic probands. Br J Dermatol 1997: 137: 939–942.
- Kilde ved oppdatering: Norsk legemiddelhåndok, terapikapittel T16.4, SML.no