Både barn og voksne kan ha atopisk eksem. De fleste barn har mild grad av sykdom og vil «vokse av seg» eksemet. Det finnes dessverre ingen kurativ behandling for atopisk eksem, og som regel kommer og går symptomene. Man kan gjøre mye for å forebygge eksemet slik som å unngå ulltøy, sterk såpe og hyppig vasking av hender. Mange opplever forverring når det er store forskjeller mellom ute og inne temperaturer med forverring om vinteren.

Behandlingen avhenger av alvorlighetsgraden av eksemet.

Fuktighetskremer

Regelmessig bruk av fuktighetskrem vil bedre hudbarrieren og man bør helst smøre huden to ganger om dagen. Det finnes flere gode fuktighetskremer med ulikt fettinnhold og ofte må man prøve seg litt fram for å finne den man selv, eller barnet, foretrekker.

Det finnes blant annet karbamidholdig krem på blå resept (Canoderm) for pasienter med diagnosen atopisk eksem. Denne kremen har dokumentert effekt på tørr hud og som skal hindre tilbakefall av eksemet. Men, når det er sagt er det noen som synes at denne kremen kan svi dersom man har sprekker og sår i huden og da kan det være aktuelt med en annen fuktighetskrem. Det er lurt å forhøre seg på apoteket som kan gi gode råd.

Flere pasienter har også nytte av nøytrale dusj og badeoljer.

Kan trigge atopisk eksem

Våtbandasjer

Har man mye kløe på natten kan man bruke våtbandasjer. Våtbandasje brukes om natten, og har vist seg å være virksomt. Dette er særlig aktuelt hos barn med svært uttalt eksem på kroppen. Men det skal ikke brukes på hode og ansikt. Prinsippet er at man smører barnet inn med kortisonkrem som foreskrevet, på de områdene der barnet har eksem, og resten av huden smøres inn med et tykt lag uparfymert nøytral fuktighetskrem. Huden dekkes så med et lag varm, fuktig tubegaz og deretter et lag tørr tubegaz. Om morgenen tas tubegaz av - dersom den er tørr og sitter fast i huden dusjes den med kroppstemperert vann før den tas av.

LES OGSÅ: Tørr vinterhud eller eksem?

Kortisonkremer

Selve eksemet behandles med kortisonkremer. Disse kremene finnes finnes i varierende fethetsgrad (liniment, krem, fet krem, salve) og i ulike styrker. Styrkene inndeles i fra gruppe I til IV. Gruppe I er mildest (for eksempel Mildison), gruppe II er moderat (for eksempel Locoid) og gruppe III er sterk (for eksempel Ovixan) og gruppe IV er sterkest (for eksempel Dermovat). Man bruker gjerne en mild kortisonkrem til ansiktet og en moderat til kroppen. Man smører da daglig til bedring og deretter bør man trappe ned før man tar en pause i behandlingen. For å unngå lang behandlingstid med kortisonpreparater er det viktig å starte behandlingen med en gang du får et oppbluss av eksemet.

Slik kjenner du igjen atopisk eksem

Man bør alltid fortsette å smøre med fuktighetskrem, uansett om eksemet er tilstede eller ikke. Man smører med fuktighetskrem etter at man har påført kortisonkremen.

En bivirkning av for høyt forbruk av kortisonkrem er fortynning av hud, men da skal de brukes regelmessig over lang tid. Behandlingen må derfor kun foregå i perioder, og du må være forsiktig med å bruke kortisonkremer på steder der huden normalt er tynn, som ansikt, hals, lyske og armhuler. Mange unngår å bruke kortisonkremer av frykt for bivirkninger, men generelt er det mer skadelig for huden å ikke behandle med kortisonkremer der det er nødvendig med slik behandling.

Kortisonliknende kremer

Det kan være aktuelt å bruke andre immunmodulerende kremer, som calcineurinhemmerene tacrolimus og pimecrolimus. Disse legemiddelene demper eksemet uten å gjøre huden tynnere og kan være spesielt nyttig ved behandling av eksem i ansiktet. Legen må søke om å få disse kremene på blå resept.

Eksem med bakterieinfeksjon

Dersom det tilkommer infeksjon med bakterier i eksemet kaller man det for sekundærinfisert eksem. Det kan være aktuelt med kombinasjonskremer med kortison/antibakteriell krem.

Av og til trenger man antibiotikabehandling i pilleform, og en sjelden gang medisin mot herpesinfeksjon i eksemet (Valtrex).

Et annet middel er kaliumpermanganatløsning (3%) som kan tilsettes badevannet for å oppnå desinfiserende effekt ved betent, væskende eksem. Dette blandes i lunkent vann til fargen blir som tynn, rød saft.

Lysbehandling

Ved uttalte eksemplager bør pasienten henvises til hudspesialist slik at man kan starte opp med ytterligere behandling. Det er ofte aktuelt med lysbehandling hos ungdom og voksne, som vil si at man får ultrafiolett (UV) lys i spesialutviklede lyskabinetter. Som regel får man da lysbehandling 3 ganger i uken i noen uker. Behandlingen virker betennelsesdempende. Mulige bivirkninger av lysbehandling kan være forbrenning. Ved hyppig behandling kan UV lys framskynde aldring i huden og i verste fall gi celleforandringer. Det anbefales ikke å ta solarium på egen hånd.

Tablettbehandling

Noen må bruke tabletter som demper immunapparatet, slik som cyklosporin, men denne medisinen kan bare brukes begrenset tid fordi den kan påvirke nyrene og føre til høyt blodtrykk. En annen tablettbehandling er Metotrexate som også kan dempe eksemet. Metotrexate er en type cellegift som brukes i høye doser ved kreftbehandling, men i lave doser ved for eksempel atopisk eksem. Denne medisinene er også mye brukt ved for eksempel psoriasis og leddgikt. Man bruker da samtidig et B-vitamin preparat, Folsyre, for å hindre bivirkninger. Dersom man blir satt på Metotrexate må man følges med jevnlige blodprøver og urinprøver hos legen.

Biologisk medisin

Ett biologisk legemiddel er ett legemiddel som påvirker immunsystemet direkte, slik at man får en målrettet neddemping av eksemet. Det er nå kommet biologiske legemidler for pasienter med alvorlig atopisk eksem. Det er et krav at pasienten har forsøkt en rekke andre behandlinger før biologisk medisin er aktuelt. Den første medisinen som ble godkjent er Dupilumab (Dupixent) som settes som en sprøyte og den andre biologiske medisinen for atopisk eksem som snart er å finne på det norske markedet, er en såkalt JAK hemmer; Baricitinib (Olumiant) og er i tablettform.

LES OGSÅ: Psoriasis: Biologisk behandling

Forebygging

En nyere forskningsstudie som blant annet Oslo Universitetssykehus har medvirket i, PreventADALL-studien, viser at regelmessige oljebad eller tidlig introduksjon av fast føde i tillegg til amming ikke forebygger atopisk eksem i det første leveåret til barn.

Atopisk eksem hos barn

Kilder

1) Lommelegen: Atopisk eksem

2) Atopisk eksem, Teresa Løvold Berents, Marit Saunes, Thomas Schopf, Hilde Kristin Vindenes, Publisert: 31. august 2018, Utgave 13, 4. september 2018, Tidsskr Nor Legeforen 2018, doi: 10.4045/tidsskr.18.0071

3) Felleskatalogen.no