Alopecia areata

Sykdommen alopecia areata forårsaker flekkvis hårtap. Hos de fleste kommer håret tilbake.

HÅRSYKDOM MED FLEKKVIS HÅRTAP: Alopecia areata er en sykdom som gir flekkvis, eller fullstendig håravfall. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
HÅRSYKDOM MED FLEKKVIS HÅRTAP: Alopecia areata er en sykdom som gir flekkvis, eller fullstendig håravfall. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Alopecia areata er en hudsykdom som forårsaker lokalt håravfall. «Alopecia» er et generelt begrep som brukes om hårtap. Alopecia areata betyr flekkvis hårtap. Hårene løsner og faller ut. Sykdommen ødelegger ikke hårsekkene, og håret vokser ofte ut igjen.

LES OGSÅ: Plutselig hårtap, hva kan være årsaken?

Hva er årsaken til alopecia areata?

Alopecia areata er en autoimmun sykdom. Det betyr at cellene i kroppen som normalt bekjemper infeksjoner (hvite blodlegemer), angriper noen av dine egne celler. Ved alopecia areata samler de hvite blodlegemene seg rundt hårsekkene, og forårsaker en betennelse som gjør at håret slutter å vokse og faller av. (1)

Hvor vanlig er alopecia areata?

Risiko for å utvikle tilstanden i løpet av livet er på 1-2 %.

LES OGSÅ: Derfor mister menn håret

KROPPEN ANGRIPER: Dine egne hvite blodceller samler seg rundt hårsekkene, og forårsaker en betennelse som gjør at håret slutter å vokse og faller av. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
KROPPEN ANGRIPER: Dine egne hvite blodceller samler seg rundt hårsekkene, og forårsaker en betennelse som gjør at håret slutter å vokse og faller av. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Hvem rammes?

Det rammer like mange kvinner og menn, ulike steder i verden. Tilstanden kan utvikles i alle aldre, men tilstanden oppstår i barnealder hos ca 50 % og før 40 års alder hos 80%. Alopecia areata kan gjerne dukke opp hos flere i samme familie eller slekt. Omtrent 2 av 10 med alopecia areata har et familiemedlem med samme sykdom. Hvis du har en nær familiemedlem som har alopecia er risikoen noe øket for at du kan få det. Hvis familiemedlemmet fikk det før fylt 30 år er risikoen enda noe mer forhøyet. (2)

Det er også større sannsynlighet for å få det hvis du eller noen i familien din har en annen type autoimmun sykdom, som for eksempel type 1 diabetes, stoffskiftesykdommer, eller vitiligo (hvite flekker i huden). (2)

Alopecia areata er også sett hyppigere hos pasienter med med atopisk eksem.

Hva utløser utbrudd av alopecia areata?

Infeksjoner, medisiner og vaksiner kan muligens trigge et utbrudd. Noen pasienter med alopecia rapporterer at stress, særlig emosjonelt stress, kan virke utløsende for håravfallet, men de fleste pasienter opplever ikke slike sammenhenger

LES OGSÅ: Seboreisk eksem rammer ofte hodebunnen

Hva er symptomene på alopecia areata?

Personer med alopecia areata har flekkvist hårtap på hodet, som utvikler seg over en periode på noen uker. Det er inntil 5 % av pasientene med tilstanden som opplever såkalt alopecia totalis som vil si at alt eller nesten alt håret på hodet forsvinner. Det er under 1 % av av pasientene som mister alt eller nesten alt kroppshår og det heter alopecia universalis. Det er også noe som kalles diffus alopecia areata. Man opplever plutselig hårtap og gjenværende hår kan ofte bli grått, derav uttrykket "å bli grå over natten".

I de fleste tilfeller blir hårtapet etterfulgt av gjenvekst etter flere måneder. Alopecia Alopecia areata kan imidlertid vedvare i flere år, og noen ganger kommer håret aldri igjen. (1)

Alopecia areata kan også påvirke alle andre behårede deler av kroppen inkludert øyenbryn, øyevipper, skjegg, armhulene og kjønnsorganer. Noen får også negeleforandringer med groper i neglene. (2)

Det er vanlig med mer enn én episode med hårtap. Har man opplevd dette en gang, er det altså sannsynlig at dette også kommer til å skje senere perioder i livet.

Flekkene er vanligvis runde eller ovale, og på størrelse med en mynt. Se bildene ovenfor. Hodebunnen uten hår er glatt og ser vanligvis helt normal ut uten tegn til betennelse eller andre forandringer. Den er hverken rød eller betent. Noen forteller at de har prikking eller veldig svak smerte i det berørte området. Det kan være korte hår (rundt tre millimeter lange) langs kantene av disse flekkene. Disse kalles utropstegnhår. (1, 2)

LES OGSÅ: Oppfordring fra lege: - Menn, aksepter håravfall. Det er mandig!

PSYKISK PÅKJENNING: Å plutselig miste håret kan være en psykisk påkjenning. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
PSYKISK PÅKJENNING: Å plutselig miste håret kan være en psykisk påkjenning. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Psykisk påkjenning

Å plutselig miste håret kan være en psykisk påkjenning for de som opplever å få alopecia areata. Spesielt barn og unge kan synes hårtap er vanskelig å håndtere. Legen kan gi støtte, og eventuelt henvise deg til en psykolog. Å møte andre mennesker med alopecia areata kan være til stor hjelp. Det finnes en organisasjon og støtteforening for de som rammes av alopecia areata: Alopecia.no.

Tre former for alopecia

  • Alopecia areata: Flekkvis hårtap
  • Alopecia totalis: Tap av alt hodehår
  • Alopecia universalis: Mer sjeldent. Tap av alt hode- og kroppshår
  • Kroniski alopecia areata: Vedvarende hårtap

Diagnose

Legen kjenner som regel igjen symptomene med raskt innsettende hårtap samtidig med glatt reaksjonsløs hodebunn. Legen kan videre undersøke hodebunnen med ett dermatoskop, en type forstørrelsesglass, hvor man kan finne såkalte utropstegnhår i kanten av flekken.

Behandling

Det finnes ingen kur som helbreder alopecia areata, men det finnes flere behandlingsmetoder som har som mål å stimulere håret til raskere å komme tilbake. Dessverre finnes det relativt lite dokumentasjon fra kliniske studier som bekrefter at behandling er effektivt. Responsen på behandlingen er variabel. (2)

Mildt til moderat håravfall

Hvis du bare har et par små flekker med hårtap, er det gode sjanser for at håret vil vokse ut av seg selv. Mange med mildt håravfall velger derfor ikke behandling.

Hvis du har mer enn et par flekker med hårtap, kan kortisoninjeksjoner eller kortisonkrembehandling muligens ha effekt. En eller flere sprøyter med kortison som settes i området er den beste behandling for områder med flekkvis hårtap og gjenvekst starter vanligvis i løpet av én til seks måneder. Du vil bli henvist til en hudlege for denne behandlingen. Kortisoninjeksjoner fungerer dessverre ikke for alle, og de blir sjelden brukt til barn.

Kortisonpreparater kommer også som gel, væsker, kremer og lotion som du smører direkte på områder med håravfall. Dette kalles lokal kortisonbehandling, og kan brukes til barn.

Skjer hårtapet veldig raskt, kan legen forskrive kortisonbehandling i tablettform.

Minoksidil er en behandling mange menn bruker etter hårtap selv om effekten er relativt svak. Noen bruker det også ved alopecia areata, men det er usikkert om det hjelper. (1)

Utbredt håravfall

Hvis hårtapet er omfattende, er det mindre sjanse for at kortisoninjeksjoner og lokalbehandling virker. Lokal immunterapi kan hjelpe, men er ikke mye brukt i Norge. Ett annet alternativ er gjentakende behandlingskurer, såkalt pulsbehandling, med høye doser kortisontabletter. Dette kan ha effekt, men man kan risikere uheldige bivirkninger som vektøkning, benskjørhet, blodsukkerstigning og så videre. Det finnes også andre behandlingsformer man kan prøve, for eksempel Methotrexate som er en immundempende medisin.

Flere nye behandlingsmetoder er under utprøving, inkludert JAK hemmere som viser lovende resultater. Så i fremtiden kan derfor behandling mot alopecia areata bli enda mer effektiv. (2)

LES OGSÅ: Kan man virkelig få grått hår over natten?

Prognose - kommer håret tilbake?

Hvis hårtapet er mildt, er det gode sjanser for at håret vokser ut igjen. Håret kan være hvitt eller tynt når det først vokser ut, før det får tilbake sin normale farge og tykkelse. Hvis hårtapet er mer utbredt, kan du fortsatt få tilbake full gjenvekst, men dette er mindre sannsynlig. De fleste mennesker med alopecia areata har mer enn én episode av hårtap i løpet av livet.

Opptil 1 av 10 personer får kronisk alopecia areata. Faktorer som kan lede mot dårigere prognose er tidlig alder ved innsettelse, utbredt hårtap, atopisk eksem, varighet mer enn ett år, hovedsaklig hårtap ved kanten av hårfestet eller flere familiemedlemmer med tilstanden. (4) Men uansett hvor langvarig hårtapet ditt er, er det fortsatt en mulighet for at håret vokser ut igjen!

Kilder:

Revidert av Anne Birgitte Thomas Nordal, hudlege 16.03.20.

Kilder ved oppdatering:

4) Dermnet.nz, Alopecia areata, Author: Honorary Associate Profesor Amanda Oakley, Dermatologist, Hamilton, New Zealand, 1997. Updated December 2015.

5) Uptodate.com: Alopecia areata: Clinical manifestations and diagnosisAuthor:Andrew G Messenger, MD, FRCPSection Editors:Robert P Dellavalle, MD, PhD, MSPHMaria Hordinsky, MDDeputy Editor:Abena O Ofori, MD, All topics are updated as new evidence becomes available and our peer review process is complete.Literature review current through: Feb 2020. | This topic last updated: May 22, 2019.

6)Uptodate.com; Alopecia areata: ManagementAuthor:Andrew G Messenger, MD, FRCPSection Editors:Robert P Dellavalle, MD, PhD, MSPHMaria Hordinsky, MDDeputy Editor:Abena O Ofori, MD, All topics are updated as new evidence becomes available and our peer review process is complete.Literature review current through: Feb 2020. | This topic last updated: Mar 09, 2020.

Opprinnelig skrevet av Nina Bryhn, lege/indremedisiner og Elisabeth Lofthus, sykepleier 2017. Opprinnelige kilder: 1) Helsebiblioteket 2) Uptodate 3) Uptodate

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer