Xantomer (xanthos er gresk for gult) er en overordnet betegnelse på lokaliserte avleiringer av lipider (fettstoffer) som kan forekomme i alle kroppens organer. Det er ikke en sykdom i seg selv, men kan være et symptom på underliggende sykdom eller tilstand.
LES OGSÅ: Sti på øyet
Kommer i ulike varianter
Xantomer kommer i flere varianter:
- Xantelasma viser seg som velavgrensede gule myke til semisolide flekker i eller omkring øyelokkene. Dette er den desidert vanligste typen xantomer.
- Andre varianter er eruptive, tuberøs, tendinøs og vortelignende xantomer.
Forekomst
Med unntak av xantelasma er xantomer i huden svært sjeldne. Xantelasma forekommer hos 1-4%, hovedsakelig blant personer over 50 år (1).
Tegn på sykdom?
Personens alder, generelle helsetilstand og den konkrete undertypen xantom kan gi hint til hvilken sykdom det eventuelt dreier seg om. Noen ganger dreier det seg ikke nødvendigvis om en sykdom, men en tilstand med høye nivåer av en eller flere fettstoffer i blodet. Desto tidligere xantomene oppstår, desto større sannsynlighet er det for underliggende sykdom. Xantelasma er sjeldnere forbundet med sykdom enn øvrige xantomer, men kan tyde på en økt risiko for hjerte- og karsykdom.

Hudlege: - Årsaker til negleforandringer
Xantelasma
Viser seg som gule flekker eller plakk i eller omkring øylokkene, vanligvis etter 50 års alderen. Omtrent halvparten med xantelasma har en forstyrrelse av lipidnivåene i blodet (dyslipidemi) (2). Så fremt det ikke foreligger en slik forstyrrelse, antydet tidligere undersøkelser at xantelasma bare hadde kosmetisk betydning (1).
Bør oppsøke lege for risikovurdering
En danske undersøkelse publisert i 2011 fant derimot en økt risiko for hjerte- og karsykdom blant dem med xantelasma, inkludert dem som ikke hadde en forstyrrelse av lipidnivåene (3). Ved xantelasmer bør man derfor foreta en helhetlig risikovurdering for hjerte- og karsykdom

Andre xantomer
- Eruptive xantomer er små rød-gule papler som oppstår på kort tid, typisk på baksiden av armene, rumpa og fremsiden av bena. De er forbundet med høye triglycerdiverdier i blodet.
- Tuberøse xantomer er gul-organsje eller røde små klumper (noduli) inntil 3 cm, enten enkeltstående eller i grupper, som oftest ses på knærne og albuene. De er forbundet med tilstander som gir høye kolesterolnivåer i blodet, eksempelvis familiær hyperkolesterolemi.
- Tendinøse xantomer er hudfargede, glatte og semisolide noduli som oftest ses i huden over Achilles senen, men kan forekomme over andre ligamenter og sener. De er forbundet med høye LDL-kolesterolverdier i blodet, eksempelvis familiær hyperkolesterolemi eller familiær defekt i apolipoprotein B-100.

Dariers sykdom
Hvordan oppstår xantomer?
Det er ikke fullstendig kartlagt hvordan xantomer oppstår, og årsaksmekanismen kan variere mellom ulike varianter. En forklaring ved hyperlipidemi er at lipider har lekket ut av blodet og inn i bindevevet. Der har de blitt tatt opp av immunceller (makrofager) som dermed utvikler seg til såkalt «foam cells». Som navnet tilsier, ligner disse lipidholdige cellene på skum i mikroskopet.
Kan det være noe annet?
Det er flere hudforandringer som kan ligne på xantomer. Noen eksempler er:
- Godartede svulster i svettekanalene (syringomer)
- Forstørrede talgkjertler (ateromer)
- Juvenil xantogranuloma, en tilstand med økt mengde immunceller i bindevevet.
Ofte vil en lege, basert på sykehistorie, klinisk undersøkelse og eventuelt blodprøver, få en mistanke om hva det kan være. For sikker diagnose må det tas vevsprøve for mikroskopisk undersøkelse.
LES OGSÅ: Herpes på øyet

Behandling
Xantomer i huden er ikke farlige i seg selv og forårsaker vanligvis ingen plager utover det kosmetiske. Dersom hudforandringene ikke er så utbredt, kan de fjernes kirurgisk eller med andre teknikker. Også den vanligste varianten, xantelasma, kan indikerer økt risiko for hjerte- og karsykdom, og den viktigste behandlingen er derfor å redusere denne risikoen.
Dersom det er en underliggende sykdom eller forstyrrelse i fettnivåene i blodet som forårsaker xantomene, er behandlingen rettet spesifikt mot denne.
LES OGSÅ: Lipomer