Vorter skyldes en infeksjon i huden med humant papillomavirus (HPV). Vorter på hender og føtter er det vanligste, men kan oppstå over hele kroppen.

- Viruset gjør at cellene i det øverste hudlaget deler seg, og skaper en fortykket hud, forklarer hudlege Teresa Løvold Berents.

Årsak

Vorter smitter ved direkte kontakt, og er vanligst hos ungdommer og barn.

- Man ser som regel vorter hos barn som ennå ikke har utviklet en immunrespons mot viruset, de med dårligere hudbarriere som ved atopisk eksem, eller de som har nedsatt immunforsvar for eksempel grunnet en transplantasjon, forteller Berents.

Symptomer

Vorter er vanligvis hudfargete, harde og med en ujevn overflate. Enkelte kan være mørke og ha en jevn overflate.

Vanligvis er vorter ufarlige og smertefrie, men kan være vonde å gå på dersom man har vorter under fotsålen. Mange opplever vorter som kosmetisk skjemmende, opplyser helsebiblioteket.

Diagnose

Diagnosen settes ved klinisk undersøkelse.

- Legen vil som regel kjenne igjen en vorte, og det er sjelden behov for prøver, sier hudlegen.

Forebyggende

Vorter er smittsomt, og nye utbrudd kan forebygges ved å unngå å smitte andre. Bruk av tøfler, eller annet fottøy i offentlige dusjer kan minske sjansen for overføring av viruset. Redskaper man bruker til å fjerne vorter som neglefiler, burde ikke brukes på frisk hud eller deles av andre, skriver UptoDate.

Farene ved fillers

Behandling

Vorter forsvinner ofte av seg selv, og må ikke behandles. Vil man ikke vente på dette, finnes det heldigvis flere alternativer.

- Hjemmebehandlinger med produkter kjøpt på apoteket kan være effektivt, men krever mye av en selv, forteller Berents.

Hun foreslår salisylvaselin som er et middel som bløtgjør vorta. Dette smører man på om kvelden, og dagen etter kan man file ned utveksten. Etsende produkter er også et alternativ.

Hos hudlegen kan man få frysebehandling med flytende nitrogen.

- Fellesnevneren for disse behandlingene er å destruere vorta og trigge en immunrespons til å bekjempe vorte-viruset. Hos pasienter som har hatt vorter lenge, kan legen prøve å skjære den vekke eller bruke laser. Immunstimulerende kremer kan også benyttes, sier Berents.

Gaffa-teip: Det er ikke sikkert akkurat hvorfor denne hjemmebehandlingen kan hjelpe, men ifølge UptoDate, har enkelte pasienter hatt suksess med denne metoden. Man går fram ved å dekke til vorta med teip og la det sitte på i seks dager. Når man fjerner teipen, skal man la vorta ligge i varmt vann imellom ti til tjue minutter, før man forsiktig fjerne død hud. La huden hvile i en natt, og sett på teipen igjen i seks nye dager. Hvis man ikke ser noen forbedring innen to uker, er det lite sannsynlig at denne metoden virker. Metoden er ikke anbefalt til pasienter som har diabetes, nerveskade, aterosklerose, eller andre tilstander som gjør huden irritert.

Kan det være noe annet?

Andre tilstander som liktorn (clavus) og talgvorte (seborreisk keratose) kan likne på virus vorter, mener Berents.

Liktorn er fortykket hud som stikker inn i huden, men vil i motsetning til vorter, ikke blø dersom du fjerner huden over. Liktorn har også de naturlige hudlinjene opprettholdt. Seborreiske keratoser er svært vanlige, godartet utvekster, som begynner ofte som flate, mørke, brunaktige flekker i huden, skrev Lommelegen tidligere.

Når ta kontakt med lege

- Dersom man har uttalte plager som påvirker livskvaliteten kan man kontakte legen, sier Berents.

Er man ikke sikker på om utveksten faktisk er en vorte, vorta reagerer ikke på hjemmebehandling, eller man er usikker på hvilken hjemmebehandling man bør prøve, bør man også oppsøke hjelp. Det samme gjelder dersom man har fått behandling og har utviklet en hudinfeksjon. Dette vises i form av rødhet, smerte eller pus fra behandlet området, opplyser UptoDate.

Prognose

- Vorter forsvinner som regel av seg selv, men hos noen kan det ta flere år, sier hudlegen.