Vitiligo

Denne hudsykdommen kjennetegnes av hvite flekker og områder i huden. Les om symptomer, forløp, diagnose og behandling.

VITILIGO: Symptomene er manglende pigmentering delvis og flekkvis i huden. Foto: shurkin_son / Master1305 / Shutterstock / NTB
VITILIGO: Symptomene er manglende pigmentering delvis og flekkvis i huden. Foto: shurkin_son / Master1305 / Shutterstock / NTB Vis mer

Spør en lege!

Skriv anonymt til en av våre spesialister og få svar innen én eller tre dager. Send spørsmål nå!

Pigmentstoffet melanin er det som gjør at vår hud brunes. Noen har melaninrik hud og noen er lyse. Ved sykdommen vitiligo mister huden evnen til å danne dette pigmentet.

Vitiligo kjennetegnes av kritthvite flekker i huden. Hvis huden er lys fra før vil flekkene være lite fremtredende. Hvis man er mørk derimot, så blir kontrasten sterk mellom mørk og hvit hud.

SE BILDEGALLERI LENGRE NED I SAKEN

Årsak

Årsaken til at pigmentcellene i huden svikter er ukjent. En antar likevel at sykdommen er såkalt autoimmun, det vil si at immunapparatet går til angrep på egne pigmentceller

BARN: De første tegnene på vitiligo kan starte i barndommen, men som regel etter 10 års alder. Foto: Cookie Studio / Shutterstock / NTB
BARN: De første tegnene på vitiligo kan starte i barndommen, men som regel etter 10 års alder. Foto: Cookie Studio / Shutterstock / NTB Vis mer

Utbredelse

Tilstanden er vanlig ved at den rammer 0,5-1% av befolkningen. Den debuterer oftest i ung alder, mellom 10 og 30 års alderen, og har et snikende forløp. Vitiligo forekommer i alle deler av verden, men er naturlig nok mest utfordrende for personer som er mørke.

Arvelighet

Det er en viss arvelighet ved sykdommen, da en tredjedel av pasientene har noen i familien med samme sykdom.

Bilder

Klikk å bildene for større versjon og tekst.

Vitiligo på nakke og rygg hos kvinne. Foto: Kotin / Shutterstock / NTB
Vitiligo med hvite flekker på hånd. Foto: Vladimir Konstantinov / Shutterstock / NTB
Ung kvinne med vitiligo på armer og ben. Olena Gorbenko / Shutterstock / NTB
Vitiligoflekk på haken. Foto: Sugrit Jiranarak / Shutterstock / NTB
Vitiligo på hendene. Foto: JelenaBekvalac / Shutterstock / NTB
Flekker på hender og føtter som er forårsaket av vitiligo. Foto: kooanan007 / Shutterstock / NTB
Kvinne med vitiligo på armer, mage og hofte. Foto: shurkin_son / Shutterstock / NTB
Flekker på ryggen som er vitiligo. Foto: Tatyana Dzemileva / Shutterstock / NTB
Vitiligo på korsryggen. Foto: II.studio / Shutterstock / NTB

Symptomer

Tilstanden gir ingen symptomer utover synlige endringer i huden, det vil si ingen kløe eller smerter i huden. Det vanlige er at det oppstår små hvite prikker eller flekker over håndrygger, håndledd, knær, nakke/hals og rundt kroppsåpninger, det vil si rundt øyne, munn og kjønnsorganer.

Hvis det er hårvekst i den hvite flekken, vil håret også bli hvitt. Hvis man har vitiligoflekker i hodebunnen vil håret i området miste pigmentering og bli hvitt. (Se bilde av barnet lengre opp i saken.)

image: Miriam har vitiligo

Miriam har vitiligo

Flekkene vokser gradvis og flyter sammen til større hvite felter. Kun unntaksvis kommer pigmenteringen tilbake. Mange erfarer også at det oppstår hvite flekker i huden på steder etter mindre skade, for eksempel skrubbsår eller solbrenthet. Dette kalles «Koebner-fenomenet».

Da melanin er viktig for å beskyttes oss mot sollys, vil de hvite områdene lett bli solbrent.

Det finnes mer uvanlige former for vitiligo, for eksempel segmental vitiligo, der bare en arm eller ett ben blir rammet.

Hos de med svært lys hudtype synes kanskje ikke flekkene før bruningen tar til om sommeren. Da vil den huden som er rammet av tilstanden ikke blir tilsvarende brun som den friske huden og kontrasten oppstår.

image: Fem ulike fødselsmerker

Fem ulike fødselsmerker

Forløp

Forløpet av tilstanden er svært uforutsigbar, da det ikke er mulig å si i hvert enkelt tilfelle når sykdommen stopper. Det kan være at det kun blir tap av pigment flekkvis på håndrygger, hos andre kan mesteparten av pigmentet over kroppsoverflaten gradvis bli borte. Hos noen skjer utviklingen av sykdommen raskt, det vil si over noen måneder, mens andre har sakte utvikling over år. Etter hvert stopper sykdommen opp og flekkene blir stabile over tid.

Vitiligo og graviditet

Det foreligger ikke mange studier om dette, men én studie fra 2016 (4) viser at svangerskap vil kunne ha en beskyttende effekt mot sykdommen ved at den bremser opp eller står stille under svangerskapet. Dette er i tråd med at svangerskapshormonet kan ha en viss immunhemmende effekt.

Hva annet kan det være?

Det finnes en rekke i huden som også kan gi forstyrrelser i pigmenteringen:

  • Postinflammatorisk hypopigmentering betegner det fenomenet at en betennelse i huden, som eksem eller psoriasis, kan gi tap av pigment når huden normaliseres. Pigmentet ved denne tilstanden vil gradvis komme tilbake, gjerne i løpet av noen måneder.
  • Pityriasis versicolor er kanskje den tilstanden som oftest kan være vanskelig å skille fra vitiligo, hvis det er utslett på overkroppen.
  • Kjemisk leukoderma er en tilstand der hudkontakt med kjemikalier i industrien, for eksempel fenoler, kan gjøre at pigmentet ødelegges.
image: Pityriasis versicolor: Hvite flekker i huden

Pityriasis versicolor: Hvite flekker i huden

Bør man oppsøke lege?

Vitiligo oppleves ofte såpass skjemmende, iallfall hos mørkhudede, at man naturlig vil oppsøke lege, selv om tilstanden strengt tatt ikke trenger å behandles. Ved en slik diagnose vil legen gjerne avklare om det foreligger mistanke om annen autoimmun sykdom, for eksempel stoffskifteproblemer eller diabetes, men det er sjelden at vitiligo er forløper til annen sykdom.

Hvordan stilles diagnosen?

Diagnosen stilles ved å undersøke huden visuelt, og utelukke andre former for pigmenttap. Hvis det er tvil om utbredelsen, for eksempel ved lys hud, kan legen henvise til hudspesialist, som vil kunne gjøre en undersøkelse med såkalt Woods lampe. Denne lampen inneholder et fluoriserende ultrafiolett (UV) lys som tydelig får frem utbredelsen av de hvite feltene ved vitiligo.

Det finnes ingen blodprøver eller andre tester som kan kartlegge hvor omfattende pigmenttapet vil bli til slutt

Behandling

Det er viktig å være klar over at tilstanden som hovedregel har en dårlig prognose og er vanskelig å behandle. En samtale med legen blir derfor viktig, både for å få psykologisk støtte og for å avklare om man bare vil gå inn i en aksept av situasjonen. Er man mørkhudet faller dette ofte svært vanskelig og ønske om behandling er sterkt.

Det grunnleggende blir først å forsøke å dekke hvite flekker med riktig kamuflasje. Alternativt kan man bruke kremer som inneholder dihydroksyaceton, såkalt selvbruningskremer. Her vil en kosmetolog kunne gi god hjelp.

Det er viktig å ikke bli solbrent på de hvite feltene. Dette kan, ved gjentatte forbrenninger, føre til hudkreft, og det kan gjøre at vitiligosykdommen øker i omfang. Bruk minst faktor 15 ved opphold i solen.

image: Utslett - hva kan årsaken være?

Utslett - hva kan årsaken være?

Ved ny oppstått vitiligo kan man hos legen få resept på immunhemmende kremer (kortison, takrolimus) til bruk over lengre tid. Gir ikke dette tilstrekkelig effekt, og særlig ved vitiligo til ansikt, kan fastlegen henvise til hudspesialist for langtidsbehandling over mange måneder med et UV lys som er «smalspektret UVB». Det vil si at lyset har en spesiell bølgelengde som virker immundempende på de cellene i huden som angriper pigmentcellene. Slik lysbehandling kan kombineres med takrolimus smøring.

Hvis den hvite huden dominerer totalt, så kan den brune rest-pigmenteringen fjernes med krem som inneholder et blekemiddel, hydrokinon, slik at huden fremstår ensartet.

Det finnes behandlingsklinikker i utlandet som tilbyr ulike kirurgiske teknikker. Dette krever at vitiligosykdommen har stanset og ikke er under utvikling. Det kan dreie seg om at man transplanterer biter av frisk brun hud inn i den hvite huden, for å få pigmenteringen i gang. En kan også dyrke frem egne pigmentceller i cellekulturer for så å «transplantere» disse inn i den hvite huden. Dette er kostbare teknikker med varierende resultat, mest egnet for begrensede lesjoner. Slik behandling dekkes ikke økonomisk av HELFO.

Det foregår verden over en rekke studier av mulige fremtidige behandlinger av sykdommen. Fremfor alt er det knyttet stor spenning til bruk av såkalt «biologiske» medikamenter, som styrer signalveiene i hvordan huden og hårsekkene «snakker» sammen. Dette er kostbare utprøvninger som foreløpig er på utviklingsstadiet.

Prognose

Det kan være et sjokk å oppleve at det oppstår hvite flekker i huden. Da tilstanden generelt er vanskelig å behandle, så er det for den det gjelder usikkert når sykdommen stopper opp. De hvite flekkene vil oftest ikke forsvinne av seg selv. Men sykdommen er ikke tegn på dårlig kroppslig helse, selv om man ikke skal undervurdere de psykososiale ettervirkningene av slik tilstand.

Det er slik at ved vitiligo foreligger det en viss risiko for annen autoimmun sykdom Denne risikoen er såpass liten at man ikke skal være bekymret for tilleggssykdom. Eksempler på andre autoimmune sykdommer er stoffskifteforstyrrelser, diabetes og flekkvist hårtap. Det er også en viss sammenheng mellom vitiligo og atopisk eksem. (3)

Kilder

  1. Tidsskriftsartikkel: Dermatology 2020;236:571–592
  2. Dermnetnz: Vitiligo: August 2015
  3. International Journal of Dermatology 2018
  4. J Clin Aesthet Dermatol 2016