Talgcyste (aterom)

Aterom er en forstørret talgkjertel i huden. De er helt ufarlige, men kan bli betente og vonde.

"EKSTRA ØRE": Ateromer kan legge seg som en pølselignende klump bak øret. Noen ganger kan de bli infiserte og da vil de bli vonde, hovne og det kan tømme seg puss. Foto: Science Photo Library
"EKSTRA ØRE": Ateromer kan legge seg som en pølselignende klump bak øret. Noen ganger kan de bli infiserte og da vil de bli vonde, hovne og det kan tømme seg puss. Foto: Science Photo Library Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Hva er en talgcyste?

En talgcyste kalles også aterom eller talgkjertelcyste. Det er en godartet utvekst av en talgkjertel. Ateromer kan ikke klemmes ut, slik man kan med hudormer.

Størrelsen kan variere, fra størrelse som en ert til størrelse som et egg. Talgcyuster er ufarlige, men kan bli meget ømme hvis de blir infisert, da kaller vi det en abcess.

Hvor på kroppen?

Aterom oppstår når utgangen fra en talgkjertel blir tettet til. De kan oppstå hvor som helst på kroppen, men er mest vanlig i hårbevokste områder, som i hodebunnen og på overkroppen.

TALGCYSTE (ATEROM): Markert som gul kul i lærhuden. Illustrasjon: NTB Scanpix/Shutterstock, norsk bildetekst v. Lommelegen.
TALGCYSTE (ATEROM): Markert som gul kul i lærhuden. Illustrasjon: NTB Scanpix/Shutterstock, norsk bildetekst v. Lommelegen. Vis mer

Årsaken til at talgcysten vanligvis er lokaliser til hode, hals, overkropp og i skrittet er fordi at dette er områder som er har større tetthet av talgkjertler.

Vanlig tilstand

– Ateromer er en forholdsvis vanlig tilstand som allmennleger, hudleger og kirurger jevnlig ser, har Ernst-Jan Veer, hudlege ved Havblik Spesialistsenter i Arendal, tidligere fortalt til Lommelegen.

Han har sett mest ateromer i nakke og øvre rygg, men det er også vanlig å få en pølselignende klump bak øret som er en talgcyste på øreflippen.

– Jeg kjenner ikke til at det er noe som skal trigge ateromer. Det er nok mest tilfeldigheter som spiller inn. Likevel kan man jo spekulere i hvorvidt områder som er vanskeligere å komme til og dermed lettere kan få tilstoppede talgkjertler, igjen samsvarer med der vi ser ateromer, sier Veer.

Bilder av talgcyster

Klikk på bildene for større versjon.

Symptomer

Talgkjertelcysten er ofte:

  • Gul
  • Bløt
  • Bred og knudrete
  • Har en forsenkning/en sentral navle
  • På størrelsen mellom en ert og en drue
  • Det finnes også store ateromer som er på størrelse med en plomme
  • Vokser langsomt

– Oftest ser man en liten forsenkning, et slags «krater», som blir tydeligere om man kniper huden sammen med fingrene. Selve cysten ser ut som en rund knute som er forankret i huden, men ikke i underhudsfettet, har Lena Myhre, hudlege på Aleris i Oslo, tidligere fortalt Lommelegen.

Hvem er mest utsatt?

Forstørrede talgkjertler er vanlige blant middelaldrende og eldre mennesker.

– De fleste pasienter har enkeltstående ateromer og man ser nesten aldri ateromer før puberteten. En del mennesker kan utvikle flere ateromer, uten at man kan påvise årsaken til dette, forteller hun.

Kan det være noe annet?

– Hvordan kan man skille aterom fra Lipomer?

– Ateromer kan oppstå relativt raskt sammenlignet med Lipomer, som vokser langsomt. Lipomer er myke, mens ateromer kjennes harde, sier Myhre.

ATEROM I ANSIKTET: Tilstanden skyldes at utførselsgangen fra en talgkjertel er blitt tilstoppet. De fleste cyster forsvinner av seg selv, men i noen tilfeller er det nødvendig med kirurgi.  Foto: Science Photo Library
ATEROM I ANSIKTET: Tilstanden skyldes at utførselsgangen fra en talgkjertel er blitt tilstoppet. De fleste cyster forsvinner av seg selv, men i noen tilfeller er det nødvendig med kirurgi. Foto: Science Photo Library Vis mer

Abscess

Ateromer kan bli infiserte og iblant kan det også utvikles abscess. Da blir de vonde, hovne og kan tømme seg for puss.

Ofte henvender pasienter seg til lege for å fjerne ateromer som er i en aktiv fase. Det vil si at de er betente.

– Da er pasienten plaget av smerter. Samtidig kan man ønske å fjerne dem etter gjentatte infeksjoner, forteller Myhre.

Behandling

Hvis kulen er lite synlig og skjemmende, er det stort sett unødvendig med behandling. Ateromer kan fjernes kirurgisk hvis de er til bry for pasienten.

– Ateromet skal minst være på størrelse med en ert. Dersom de er mindre, blir det vanskelig å identifisere og fjerne ateromet i sin helhet. Samtidig er det meningsløst å operere ateromer som nylig har tømt seg eller som er i aktiv fase, forklarer Myhre.

– Det kan være fornuftig å åpne ateromet og tømme det senere, og deretter fjerne hele kulen når det akutte har roet seg, ifølge hudlege Veer.

Ved behov kan det eventuelt sette inn drenering i et par døgn.

– Senere, når prosessen har roet seg ned, kan man gjennom kirurgisk inngrep fjerne ateromet og kapselen i sin helhet. Det er viktig å fjerne kapselen for å forebygge tilbakefall, påpeker Myhre.

Kilder:
Skrevet i 2917. Revisjon 11.03.2022. Kilder ved revisjon 1) SML, aterom 2) LVH, infisert aterom

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer