Syringomer

Syringomer er vanlige, ufarlige utvekster i hud som vanligvis oppstår i ungdom og voksen år. Hos noen kan syringomer skape et kosmetisk problem.

SYRINGOMER: Små og ubetydelige syringomer hos ung person. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
SYRINGOMER: Små og ubetydelige syringomer hos ung person. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Hva er syringom?

Ordet syringom kan deles inn i syrinks-og -oma. Dette er greske ord og betyr henholdsvis fløyte/rør og overvekst/kul.

Syringomer er vanlige og ufarlige utvekster i huden. Syringomer vil øke i størrelse med årene og er vanligvis en vedvarende forandring. Det er rapportert noen tilfeller der forandringene med tiden går tilbake av seg selv.

Hvor på kroppen kan man få Syringomer?

Syringomer kan man finne til alle kroppsdeler. Man finner dem oftest til øyelokk, spesielt nedre øyelokk, og til øvre del av kinn. Andre vanlige steder å finne syringomer er ansikt, armhuler, mage og underliv (1,2).

Svetterkjertler og syringomer

Syringomer er utvekster som utgår fra svettekjertelen i den øverste delen av lærhuden (dermis).

Huden består av overhud (epidermis) og lærhuden (dermis). Svettekjertelene ligger i lærhuden. Svettekjertler finnes til alle hudområder. Svettekjertelen er tynne rør på om lag to til fire millimeters lengde, nedre delen av kjertelen er kveilet sammen som et lite nøste. (1, 2) Svettekjertlene har utførselsgangen direkte ut i overhuden eller via håranlegg. En viktig oppgave til svetten er å regulere temperaturen på hudoverflaten.

SVETTEKJERTEL: I utførselgangen til huden kan syringomer oppstå. Illustrasjon: NTB Scanpix.
SVETTEKJERTEL: I utførselgangen til huden kan syringomer oppstå. Illustrasjon: NTB Scanpix. Vis mer

De to vanligste typene av svettekjertler er de ekkrine- og apokrine svettekjertlene.

  • Ekkrine svettekjertler: Disse kjertlene skiller ut svette direkte på hudoverflaten. Det er disse kjertlene vi har flest av og de finnes til alle hudområder. Det er økt tetthet av de ekkrine svettekjertlene i håndflater og fotsåler. Ekkrine kjertler er aktive fra spedbarnsalder (1,2).
  • Apokrine svettekjertler: Disse kjertlene skiller ut svette i håranlegg. Det er flest apokrine svettekjertler til armhuler, underliv, brystvorter og området rundt navlen. Apokrine svettekjertler er aktive fra puberteten. Svetten som utgår fra disse kjertlene kan ha en kraftig lukt (1,2).

Utbredelse. Hvem får Syringomer?

Syringomer er svært vanlig. De oppstår vanligvis i ungdom og voksen år. Kvinner og personer av asiatisk opprinnelse er oftest plaget.

Symptomer: Hvordan ser syringomer ut?

Syringomer opptrer vanligvis flere sammen. Syringomer er små i starten og vil med tiden vokse. De er fra en til fem millimeter i størrelse. De er oftest hudfargede, noen ganger kan de være litt gul-brune i fargen. Det er en spesiell type syringomer som kalles eruptive syringomer, de er ofte litt rødlige i fargen.

Syringomer gir sjeldent plager når de er få og lokaliserte til et mindre hudområde. Hvis det er mange og utbredte syringomer kan de medføre kosmetiske plager. I noen tilfeller kan syringomene gi plager med kløe. Syringomer fører ikke til flassing, sår eller skorper.

Ulike typer syringomer

Syringomer kan deles inn i fire hovedgrupper (3):

  1. Lokal form (solitær eller multiple til et hudområde)
  2. Generalisert form (multifokal og eruptiv)
  3. Familiær form
  4. En form forbundet med Downs syndrom

1. Lokal form

Det er vanligst at syringomer forekommer lokalt. Det kan være en enkelt syringom og det kan være syringomer som er grupperte i lokaliserte hudområder. Lokaliserte hudområder er området under øyet, underliv, til armer og de kan være anordnet lineært. I noen tilfeller vil man kunne finne syringomer til hodebunnen. I området med syringomer vil det ikke være hårvekst.

2. Generaliserte

Generaliserte syringomer kan igjen deles i to typer:

  • Multifokale: Flere syringomer til flere hudområder
  • Erutpive eruptive syringomer: Det oppstår multiple (mange) syrigomer til store deler av kroppen. Vanligst til mage og bryst parti. Denne formen for syringomer rammer oftest jenter i ungdomsår. Pasienten vil kunne oppleve kløe og vil oppsøke lege grunnet nyoppståtte, utbredte forandringer. Vanlig forløp er at de vil gå tilbake av seg selv.

3. Downs syndrom

Personer med Downs syndrom har økt hyppighet av syringomer.

4. Familiært

Det er noen familier som har økt forekomst av syringomer. Arveligheten synes å være en autosomal dominant.

Det finnes flere andre sjeldne varianter av syringomer som er verdt å nevne: Klarcellet syringomer og Palque-type syringomer. Klarcellet syringomer er forbundet med sykdommen diabetes mellitus. Denne diagnosen stilles etter undersøkelse av en vevsprøve (histologi). Histologisk sees celler med store mengder cytoplasma som inneholder glykogen .

Plaque type syringomer kan ligne en eksemflekk og sees som et velavgrenset område med fortykkelse av huden.

Diagnose

Diagnosen er vanligvis lett å stille av legen ved klinisk undersøkelse. Det betyr at legen undersøker huden, ser og kjenner på forandringen. En hudlege vil vanligvis også undersøke en slik forandring med et dermatoskop (et lite mikroskop). Hvis legen er usikker på diagnosen vil lege vanligvis ta en vevsprøve. En vevsprøve vil kunne gi en endelig diagnose.

Andre diagnoser som kan ligne syringomer

Det finnes andre tilstander som kan ligne syringomer:

MILIER: Milier er kviselignende klumper i nærheten av øyet. Må skilles fra syringomer. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
MILIER: Milier er kviselignende klumper i nærheten av øyet. Må skilles fra syringomer. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Behandling

Syringomer er ufarlige utvekster som er unødvendig å behandle. Personer som opplever kosmetiske plager av syringomene vil oppsøke helsetjenesten.

Det er utfordrende å behandle syringomer siden de ligger litt dypt i huden. De fleste behandlingene vil kunne etterlate arr og endring av pigment i huden. Resultatet av behandlingen variere mye fra person til person. Behandling som kan forsøkes er behandling med syre, brenning, frysing, kirurgi eller laser (4,5). Det er hudleger ved private klinikker som vil vurdere om det er aktuelt å forsøke en slik behandling.

Kilder:

  1. Anderson BE. The Netter Collection of Medical Illustrations. Integumentary System. Elsevier, 2012.
  2. Bologna JL. Dermatology 3rd ed. Elsevier, 2012.
  3. Friedman SJ, Butler DF. JAAD. 1987
  4. Lebwohl MG. Treatment of Skin Disease. UK: Mosby, 2007
  5. Uptodate.com; Syringoma, Author: Authors:Jeffrey P North, MDTimothy H McCalmont, MDBeth S Ruben, MDSection Editor:June K Robinson, MDDeputy Editor:Rosamaria Corona, MD, DSc All topics are updated as new evidence becomes available and our peer review process is complete. Literature review current through: Feb 2020. | This topic last updated: Mar 04, 2020.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer