Sopp i hodebunnen

Sopp i hodebunnen gir håravfall og lokal betennelse. Barn er mest utsatt.

TINEA CAPITIS: Sopp i hodebunnen fører ofte til flekkvis hårtap, rød og fortykket hud. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
TINEA CAPITIS: Sopp i hodebunnen fører ofte til flekkvis hårtap, rød og fortykket hud. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Sopp i hodebunnen, også kalt Tinea Capitis eller ringorm, skyldes en infeksjon fra sopp som vanligvis ikke bor på huden.

- Blir man smittet og disse slår seg ned i hodebunnen oppstår det en lokal infeksjon, forteller hudlege Teresa Løvold Berents.

Smitte

Man kan bli smittet av soppen gjennom direkte kontakt med et individ eller et dyr som har infeksjonen. Bruk av gjenstander som kammer, børster eller luer kan som er infisert av soppen kan også smitte, opplyser UptoDate.

Hvem er utsatt

- Barnehagebarn, de med nedsatt immunforsvar eller redusert hudbarriere er mest utsatt. Sopp i hodebunnen er sjelden hos voksne, sier Berents.

Symptomer

Håravfall, rød og fortykket hud på området er vanlige symptomer.

- Noen kan få en mer diffus infeksjon i hodebunnen med diffust håravfall. Sjeldent ser man det som heter kerion der kroppen har en immunologisk reaksjon rettet mot soppinfeksjonen. Soppinfeksjonen gir ikke systemiske symptomer som feber eller redusert allmenntilstand, sier hudlegen.

Inkubasjonstid

Inkubasjonstida kan variere men er vanligvis mellom en til to uker, skriver Folkehelseinstituttet. (Fhi).

Diagnose og behandling

Diagnosen settes ved at legen skraper av en prøve av huden som kan mikroskoperes og sendes til analyse.

Behandling

Foreligger det et positivt svar på prøven vil man få en tablettbehandling som man går på i seks uker.

- Denne kuren har god effekt, og de fleste blir friske fort. Hvis mange i husholdningen er smittet, vil man anbefale en fungoral sjampo som kan måtte brukes i inntil ett år. Denne skal forhindre ny soppinfeksjon, sier Berents.

SOPPINFEKSJON: Tinea Capitis fører ofte til rød og flassende hud. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
SOPPINFEKSJON: Tinea Capitis fører ofte til rød og flassende hud. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix Vis mer

Forebygging

Bor man sammen med noen som har fått diagnosen, bør man også undersøkes. Asymptomatiske bærere av soppen kan fungere som et reservoar for ny infeksjon, og derfor anbefales fungoral sjampo for alle i huset.

Barn og voksne med hodebunns sopp bør unngå å dele børster, strikker og luer med andre. Det samme gjelder for putevar. Håndklær. sengetøy og møbler brukt av en som er smittet bør vaskes. Deltakelse i sport hvor hoder kan være i kontakt bør også unngås.

Katter og hunder kan fungere som et reservoar for soppen. De kan ha kliniske tegn på soppinfeksjonen som hårtap, men kan også være asymptomatiske bærere. Derfor bør dyr undersøkes av en veterinær ved utbrudd i familien, skriver UptoDate.

Hva annet kan det være?

Liknende tilstander kan være psoriasis og seborroisk eksem, men disse sykdommene er ikke forbundet med hårtap.

- Alopecia areata har bare hårtap, og ikke et rødt og flassende utslett, forteller hudlegen.

Oppsøke lege

Berents mener man bør ta kontakt med lege dersom man merker et hårløst område på hodet.

Hvor lenge bør man holde seg hjemme?

Ifølge Fhi, er ikke sopp i hodebunnen meldepliktig, og kan barn gå i barnehage eller skole dagen etter påbegynt behandling.

Ved utbrudd i barnehager eller andre institusjoner, bør barna undersøkes og eventuelt behandles. Håndhygiene må innskjerpes, og man må unngå felles bruk av håndklær og tøy. Matter og felles leker må vaskes regelmessig. Vask med klorinoppløsning eller spritløsninger kan være nødvendig.

Prognose

Tinea capitis har god prognose. De fleste pasienter blir helt bra etter behandling, og hårtap pleier å vokse ut som normalt. Hos pasienter med lengre og alvorlige infeksjoner har større risiko for å utvikle alopecia (flekkvis hårtap).

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer