Soling og solbeskyttelse

For mye sol øker sjansen for å få permanent solskadet hud og også sjansen for hudkreft. Slik beskytter du deg.

VIKTIG: God solbeskyttelse er svært viktig, spesielt for de med lys hud, som gjelder de fleste nordmenn. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
VIKTIG: God solbeskyttelse er svært viktig, spesielt for de med lys hud, som gjelder de fleste nordmenn. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

Hva er ultrafiolett (UV–stråling)?

UV-stråling er elektromagnetisk stråling med høyere energi og kortere bølgelengde enn synlig lys. Solen er vår viktigste kilde for UV-stråling, og denne strålingen oppstår når kjernepartikler fusjonerer i solens kjerne.

Det finnes tre typer UV-stråler: UVA, UVB og UVC. Disse er inndelt på bakgrunn av energi og bølgelengde, der en kortere bølgelengde gir økt energi. UVA ligger nærmest det synlige lyset og har minst energi. UVB har høyere energi enn UVA, og UVC er den mest energirike typen stråling.

Når solstrålene passerer jordens atmosfære vil 100 prosent av UVC-strålene absorberes og stoppes av ozonlaget, et lag av ozongass i atmosfæren rundt jorden. Ozonlaget absorberer rundt 90 prosent av UVB-strålene, men i praksis ingenting av UVA-strålene. Huden utsettes med andre ord for mye mer UVA-stråling enn UVB-stråling. UVB utgjør omtrent 2% av UV-strålingen i Norge om sommeren. Likevel spiller UVB-strålene en svært avgjørende rolle ved utvikling av solskader i huden.

MYE STOPPES: UVA er den UV-strålingen som hovedsakelig når oss - mye på grunn av ozonlaget. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
MYE STOPPES: UVA er den UV-strålingen som hovedsakelig når oss - mye på grunn av ozonlaget. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer


Hvordan er huden bygget opp?

Huden er vårt største organ. Den er bygd opp av tre lag: overhuden (epidermis), lærhuden (dermis), og underhuden (subcutis).

  • Overhuden er om lag 0,1 mm tykk de fleste steder på kroppen vår. Litt ned i overhuden finnes det pigmentceller (melanocytter), som produserer pigment (melanin). Variasjoner i mengden melanin gir ulik hudfarge hos forskjellige mennesker. Melanin beskytter huden ved å absorbere en del av de skadelige UV-strålene.
  • Lærhuden er 0,5-3 mm tykk og består av bindevev. Bindevevet inneholder proteiner som kollagen og elastin. Kollagenet gir styrke, mens elastin gir huden elastisitet.
  • Underhuden består av løst bindevev og varierende mengde fettvev. Underhudsfettet gir god varmeisolasjon, og er i tillegg et av de viktigste fettlagrene i kroppen.

LES OGSÅ: Huden.

image: Solbriller beskytter mot øyesykdom

Solbriller beskytter mot øyesykdom

Hva skjer med huden i sola?

Når huden blir solbrent, skyldes dette at man har fått en akutt betennelse i huden, som gjør at man blir rød og øm, og eventuelt får blemmer, flassende og kløende hud. Solbrenthet skyldes at UV-strålingen fra solen skader cellene i huden. At man blir brun i huden skyldes faktisk delvis at kroppen forsøker å motvirke UV-strålingens skadelige effekter på hudcellene, ved å øke konsentrasjonen av pigmentet melanin i huden.

På lengre sikt kan UV-strålingen skade cellenes arvestoff (DNA). Kroppen er innrettet med spesielle enzymer som skal reparere disse skadene, men dersom skadene blir for omfattende vil cellene dø eller utvikle seg til hudkreftceller. Det finnes ulike former for hudkreft. Føflekkreft er den farligste typen og er assosiert med solforbrenning tidlig i livet. Andre typer hudkreft skyldes også overdreven soling over flere år. Det er en klar sammenheng mellom mye soling og utvikling av flere typer hudkreft. UV-strålene kan også skade bindevevet i huden over tid, som kan gi en “aldring” av huden, med rynker og pigmentendringer.

LES OGSÅ: Behandling av solskader.

Den mest veldokumenterte positive effekten av UV-strålingen er dannelsen av D-vitamin i huden. D-vitamin har betydning for kalkstoffskiftet i kroppen. Det er imidlertid viktig å være klar over at for dette formål behøves kun små mengder UV-stråling. Soling for å øke D-vitaminnivået i kroppen ansees som unødvendig og uklokt.

LES OGSÅ: Reduser risikoen for kreft i vårsola.

Hvilken betydning har ulik hudtype for utvikling av solskader?

Ulike hudtyper har ulik toleranse for sollys. Hudtyper kan deles inn etter hudens pigmenteringsevne og toleranse for sol, og vi kan skille mellom seks ulike typer:

Type 1: Svært lys hudfarge. Man blir alltid brent, aldri brun. Fregner er vanlig.
Type 2: Lys hudfarge. Man blir alltid brent, sjelden brun. Fregner er vanlig.
Type 3: Fra lys til beige hudfarge. Man blir av og til brent, alltid brun. Fregner kan forekomme.
Type 4: Lys brun hudfarge. Man blir aldri brent, alltid brun. Fregner er sjelden.
Type 5: Brun hudfarge. Man blir aldri brent. Fregner er sjelden.
Type 6: Mørk brun hudfarge. Man blir aldri brent. Man får ikke fregner.

Mennesker med hudtype 1 og 2 er mest utsatt for utvikling av solskader i huden fordi de har færre pigmentdannende celler enn de øvrige typene. De fleste i Norge har hudtype 1 eller 2.

NORSK HUD: De fleste nordmenn har hudtype 1 og 2, som betyr at de blir aldri eller sjelden brun, og at huden er utsatt for solskader. Bildet viser solbrent hud hos en kvinne. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
NORSK HUD: De fleste nordmenn har hudtype 1 og 2, som betyr at de blir aldri eller sjelden brun, og at huden er utsatt for solskader. Bildet viser solbrent hud hos en kvinne. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer


Hva er UV-indeks?

UV-indeks er et mål på hvor sterk UV-strålingen fra solen er. Høy UV-indeks betyr sterk stråling. Flere faktorer avgjør hvor sterk UV-strålingen er. Skyer reduserer UV-strålingen som når oss, mens UV-strålingen er sterkere hvis solen står høyt på himmelen, og den er høyere ved vann og snø, grunnet refleksjoner. En norsk sommer tilsvarer en UV-indeks på 4-6 ved klarvær, som tilsvarer et moderat til høyt nivå. I januar er UV-indeksen vanligvis under 0,5, som er et lavt nivå. En vårskitur i høyfjellet kan på grunn av refleksjoner i snøen gi like høy UV-indeks som i lavlandet midtsommers. Solarier har typisk høye UV-indekser. Solarier regnes også som kreftfremkallende, og er en uegnet kilde til vitamin D.

LES OGSÅ: Vitamin D-mangel.

Hva er solfaktor?

De fleste solkremer angir en grad av solbeskyttelse som betegnes som ”solfaktor” (ofte forkortet SPF etter det engelske “sun protection factor”). SPF er et mål på hvor godt et solbeskyttelsespreparat beskytter mot skadelig UVB-stråling fra sola. Solfaktoren angir hvor mange ganger lenger en kan utsette seg for sollys hvis en bruker preparatet i forhold til å ikke bruke det. En solfaktor på for eksempel 5 betyr at en kan være i sola fem ganger lenger enn uten solkrem og oppnå samme solingseffekt. Det er viktig å legge merke til at SPF er en måte å anslå grad av beskyttelse mot UVB-stråling - men solkremer på det norske markedet skal også ha en viss beskyttelse mot UVA-stråling.


Hva er solkrem?

Solkremer kan inneholde fysiske eller kjemiske “filtre” som forhindrer UV-strålene å trenge ned i huden. Forskning har vist at riktig bruk av solkrem beskytter mot hudkreft. ”Water resistant” betyr at solfaktoren (SPF) er uendret etter 40 minutters opphold i vann. ”Water proof” betyr at SPF er uendret etter 80 minutters opphold i vann.

Fysiske filtre
Den enkleste formen for fysisk filter er bruk av klær eller beskyttende hatter og solbriller. Mest brukt i solkremer er stoffer som sinkoksid eller titandioksid. Disse stoffene reflekterer og sprer UV-strålene via en film av små metallpartikler. Noen synes at slike preparater er kosmetisk uakseptable på grunn av at huden kan få en hvitlig farge.

Kjemiske filtre
Dette er stoffer som løses i en base og smøres på huden. Stoffenes molekylære struktur absorberer stråleenergien slik at den ikke skader huden og arvematerialet. Det finnes flere ulike typer som beskytter mot både UVA og UVB. Kjemiske filtre kan forårsake allergiske reaksjoner og kontakteksem, og er derfor ikke et førstevalg til bruk på små barn.

ULIKE PRODUKTER: Det finnes mange ulike produkter å velge i. Finn det som passer for deg - gitt at det beskytter godt og lenge nok. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
ULIKE PRODUKTER: Det finnes mange ulike produkter å velge i. Finn det som passer for deg - gitt at det beskytter godt og lenge nok. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer


Hva er det optimale solbeskyttelsespreparatet?

Det optimale produktet skal ha høy SPF (minst SPF 15), beskytte mot UVA- og UVB-stråling, og skal ikke forårsake allergiske reaksjoner eller irritasjon. Preparatet bør være vannfast, langvarig, og kosmetisk akseptabelt. Mange solkremer i dag kombinerer både fysiske og kjemiske filtre for å gi bedre solbeskyttelse. Det finnes ulike typer solbeskyttende produkter på markedet. Lotions/kremer er mest brukt og ofte rimeligst. Solbeskyttende gel gir ofte en kjølende bieffekt og er fin å bruke for de med fet hudtype. Sololje er et annet alternativ og er lettere å påføre, men er ofte dyrere. Solspray er et godt alternativ til hårete hud, men kan være vanskelig å påføre i stor nok mengde. Stifter er svært nyttig på lepper, ører, øyelokk og kinn, særlig hos barn.

Hva er riktig mengde solkrem?

En god håndfull krem per helkroppssmøring anbefales. SPF på 15 gir 93 prosent filtrasjon av UVB-stråling, mens en SPF på 30 gir en 97 prosent filtrasjon av UVB-stråling.

Selvbruning – også solbeskyttelse?

Dihydroksyaceton (DHA) er et stoff som har vært hovedbestanddelen i selvbruningskremer i mange år. Brunfargen er et resultat av at DHA binder seg til proteiner i hornlaget i overhuden, og dette lar seg ikke vaske av. DHA gir en beskjeden solbeskyttelse (SPF), men det er langt fra nok til å kunne erstatte bruk av solkrem.

Hvorfor solvett?

Norge er på verdenstoppen når det gjelder forekomst av hudkreft i forhold til antall innbyggere. Medvirkende årsaker til dette er høy andel av nordmenn med lys hudtype, og ufornuftige solingsvaner. Hudkreft kan forebygges ved å bruke solbeskyttende produkter og innføre gode rutiner ved soling. Kreftforeningen anbefaler følgende solvettregler:

1. Ta pauser fra solen – spesielt mellom klokka 12 og 15.
2. Bruk klær, solhatt og solbriller som beskyttelse.
3. Bruk solkrem med faktor 15 på ubeskyttet hud.
4. Bruk av solarium øker risikoen for hudkreft.

Kilder til oppdatering

Opprinnelig skrevet av Ellen Heilmann Modalsi og Kjetil Kristoffer Guldbakke, hudleger. Oppdatert 26.03.20. av Rune Erlandsen, lege.

Opprinnelige kilder:

  • Lautenschlager S, Wulf HC, Pittelkow MR, Photoprotection, Lancet 2007; 370: 528-37
  • Antoniou C, Kosmadaki MG, Stratigos AJ, Katsambas AD, Sunscreens – what’s important to know, JEADV 2008; ISSN 1468-3083
  • MacNeal RJ, Dinulos JGH, Update on sun protection and tanning in children, Current Opinion in Pediatrics 2007, 19; 425-429
  • Palm MD, O’Donoghue MN, Update on photoprotection, Dermatologic Therapy, Vol 20, 2007, 360-376
  • Utdelt materiale ved lyskurset, obligatorisk kurs for spesialistkandidater i hud- og venerologi, Trondheim februar 2008
  • Fyrand O, Hudsykdommer
  • http://www.dermatologi.no/hudsykdommer-a-g-aktinisk-keratose.html
  • http://www.oslohudlegesenter.no/hudsykdommer-a-g-aktinisk-keratose.html
  • Faurschou A, Wulf HC. Durability of the sun protection factor provided by di hydroxyacetone Photodermatol Photoimmunol Photomed
Annonse

Fikk du ikke svar på det du lurte på?

Spør vår fagperson, eller en av våre andre spesialister, og få svar innen 3 dager.

Still et spørsmål
Teresa Løvold Berents HUDSYKDOMMER
Få svar innen 3 dager for 289,-

Kilder til oppdatering:

1) Kreftforeningen, Sol, solarium og hudkreft

2) UpToDate, Selection of sunscreen and sun-protective measures