Hva er solar keratose?

Solare keratoser er celleforandringer i hudens overflate som skyldes at huden har vært utsatt for ultrafiolett (UV) lys over lengre tid. Flekkene oppstår først og fremst på solutsatte steder som i hodebunn, ører, ansikt, bryst, håndrygger, men kan også oppstå andre steder på kroppen.

Flekkene er som regel røde, med lett skjellende og ru overflate. De kan kjennes ut som sandpapir på overflaten. Solare keratoser gir sjelden symptomer, men kan bli vonde eller lage ett sår som kommer og går. De fleste er helt ufarlige med milde celleforandringer, men noen få kan utvikle seg til hudkreft, såkalt plateepitelcarcinom, som er en mer alvorlig form for hudkreft.

Behandling av føflekkreft

Andre navn

Solare keratoser kalles ofte celleforandringer i huden på folkemunne. På fagspråket kalles de også for aktinisk keratose. Aktinisk betyr forårsaket av solen og keratose kommer fra ordet keratin som betyr horn. Aktinisk keratose er altså en fortykning av hornlaget i overhuden forårsaket av sol.

Årsak

Hudforandringen skyldes skader i arvematerialet i overhudens celler forårsaket av de ultrafiolette (UV) strålene i solstrålingen. Det er først og fremst UVB lyset - det kortbølgede UV-lyset - som gir disse skadene. Fordi skaden sitter i arvematerialet i overhudens stamceller, vil skadene overføres til nye overhudceller som produsereres. Skadene vil derfor samles opp gjennom livet, og vi snakker derfor om akkumulert solbelastning gjennom livet.

De hudområdene som får mest sol, er således mest utsatt for utvikling av denne hudforandringen. Solare keratoser sees derfor hyppigst på nesen, over leppen, over kinnbena og i pannen. Spesielt utsatt er issen hos menn som mister håret tidlig. Skadene i overhudens stamceller kan etter hvert medføre at overhudens modning ikke lenger fungerer normalt – det oppstår skjelling eller fortykkelse av huden, vanligvis ledsaget av en betennelsesreaksjon, som gir rødhet i huden, som uttrykk for at immunsystemet oppfatter overhudscellene i disse områdene som fremmede.(3)

Utbredelse

Solare keratoser har økende frekvens med stigende alder og opptrer spesielt hos eldre mennesker som har hatt utendørsarbeid, og derfor har vært mye ute i solen i sommerhalvåret. Tilstanden er vanligere hos menn. Har man vært ivrig soldyrker og ligget mye i solen eller tatt mye solarium, har man en økt risiko for å utvikle solar keratose. Er man lys i huden har man større risiko for å utvikle solare keratoser.

Immunsuppremerte pasienter, som ved for eksempel nyretransplantasjon hvor man får medisiner for å forhindre avstøtning av organet, har man en økt risiko for å få solar keratose. Disse pasientene går gjerne regelmessig til undersøkelse hos hudlege.

Hudsykdom kan gi mørk hud i nakke og hudfolder

Symptomer

Solare keratoser viser seg ved små skjellende flekker i huden, som man kan merke som en liten hudfarget eller lett rød forhorning i huden. Det kan gjerne kun være en enkelt solar keratose, men oftere er det mange keratoser. (1)

Solar keratose sees hyppigst i ansiktet, på ører og i hodebunnen hos menn som tidlig har mistet håret. Håndrygger, underarmer og skinneben er andre områder hvor det hyppig oppstår solar keratose. (1)

Solare keratoser viser seg på ulike måter.

• Klassisk eller vanlig solar keratose – rød, skjellende flekk eller lett opphøyet kul i huden. Skjellingen kan være hvitlig eller gullig. Størrelse varier fra et par millimeter til 2 cm i diameter. De kan en sjelden gang være større.
• Hypertrofisk solar keratose – presenterer seg som ett hardt fortykket skall på rød hud.
• Atrofisk solar keratose – ingen skjelling, kun glatt, rød flekk i huden.
• Solar keratose med kutant horn – presenterer seg som ett lite horn bestående av fortykket hud.
• Pigmentert solar keratose – skjellende, pigmentert flekk eller lett opphøyet flekk. Disse pigmenterte solare keratosene kan av og til være vanskelig å skille fra lentigo maligna (ondartet solflekk).
• Aktinisk chelitt – også kalt solar chelitt er ett utrykk som brukes for solare keratoser på lepppen. Presenterer seg som regel som persisterende hard, tørr hud eller skjellende område på leppe. Pasientene klager som regel om konstant tørr leppe.(4)

Behandling av solskader

Forløp

Forandringer i overhudscellenes arvemateriale som fører til solare keratoser, er av samme type som de forandringer som kan medføre hudkreft. En solar keratose kan derfor i noen tilfeller utvikle seg videre til hudkreft, i så fall av typen plateepitelcarcinom. Imidlertid er dette sjelden, og hvis det skjer, tar det gjerne flere år. Solare keratoser er derfor i seg selv ikke farlige, men hvis de forandrer seg slik at det oppstår langvarige sår, langvarig irritasjon eller mer uttalt fortykkelse av huden, bør de undersøkes nærmere, gjerne med en vevsprøve, for at man skal kunne utelukke utvikling av hudkreft. (3)

Solare keratoser kan også spontant gå tilbake.

Kan det være noe annet?

• Plateepitelcarcinom - Utvikles fra overflatecellene i huden, vanligst ifm kronisk solskade som starter med celleforandringer og deretter utvikler seg videre til kreft som vanligvis er godt synlig oppå huden. Underleppe, tinninger, nese og panne er utsatte steder. Det er som regel ett sår som ikke vil gro. Også vond og øm forandring.
• Benign lichenoid keratose – en godartet, rød, lett skjellende flekk som likner på solar keratose.
• Superfisielt basalcellecarcinom – en type hudkreft som består av en rød flekk, gjerne med lett skjellende overflate.
• Inflammert seboreisk keratose – en godartet talgvorte, som kan være litt betent og rød.
• Porokeratose - en form for kronisk solskade hos personer som har vært mye eksponert og/eller har lys hudtype med flekker på underarmer og legger med ujevn pigmentering og flassende/ fortykket overflate som er starten på celleforandringer av typen solar keratose.
• Inflammatorisk hudsykdom – som for eksempel psoriasis med skjellende røde flekker i huden eller seboreisk dermatitt – fetlig skjelling på rød hud i hodebunn/ansikt.
• Virus vorte – en avgrenset, fortykket opphøyning i huden som skyldes virus, men som av og til kan likne på solar keratose.

Solare keratoser kan av og til ha pigment i seg og kan likne på:

• Seboreiske keratoser – flate talgvorter.
• Solar lentigo – en helt godartet solflekk
• Lentigo maligna melanom - en type flat, pigmentflekk som har utviklet seg til føflekkkreft. (4)

LES OGSÅ: PIGMENTFLEKKER

Når bør man oppsøke lege?

Har man røde, skjellende flekker på solutsatte steder bør man oppsøke lege for å få sjekket ut hva det dreier seg om og eventuelt få behandling. Har man sår som ikke vil gro, eller en vond flekk bør man alltid konsultere lege for å få tatt prøve av forandringen for å utelukke hudkreft.

Brune flekker i ansiktet? Noen kvinner er spesielt utsatt

Diagnose

Solare keratoser er som regel enkelt å diagnostisere for legen ved klinisk undersøkelse, eller ved bruk av dermatoskop som er en type mikroskop for hudoverflaten. Av og til tar legen en vevsprøve, såkalt biopsi, for å undersøke hvor store celleforandringer det dreier seg om eller for å utelukke at det er utviklet seg til hudkreft.

Behandling

Målet er å fjerne de skadede overhudscellene, som deretter blir erstattet med nye celler som ikke er skadet. Disse vokser inn fra hårsekker eller fra tilgrensende hud.

• Frysebehandling med flytende nitrogen er raskt og effektivt, såkalt kryobehandling, men kan føre til pigmenttap i de behandlede områdene. Etter frysebehandlingen kan det utvikle seg en liten blemme eller sår, som bruker noen uker på å gro.
• Fotodynamisk behandling (PDT) er effektivt og gir godt kosmetisk resultat. Man forbehandler aktuelle solskader med lett skraping og påfører deretter en krem (Ameluz, Metvix) som gjør at de syke cellene blir fotosensitive. Området utsettes så så for rødt lys fra spesiallamper, eller dagslys (6), og man får en fotokjemisk reaksjon i huden som vil si at de syke cellene blir skadet. Man opplever sår i behandlet område i etterkant .
• Shave, curretage, elektrokirurgi: Ved kutant horn eller tykke solare keratoser vil man av og til fjerne dette ved shaving, curretage (som vil si skraping) eller ved elektrokirurgi. Man sender forandringen til patolog som undersøker med tanke på celleforandringer.
• Kirurgisk eksisjon - vil si at man skjærer vekk hudforandringen og sender inn til ytterligere undersøkelse under mikroskopet. Man får da sting som må fjernes etter noen uker.
• Legemidler er mye brukt i behandling og gir ett pent kosmetisk resultat: Aktuelle legemidler er imiquimod (Aldara, Zyclara), diclofenac (Solaraze) og florouracil (Acticerall). (1) Imiquimod er mest brukt. Dette er et stoff som stimulerer kroppens egen immunrespons rettet mot de skadede cellene, som blir ødelagt ved en immunreaksjon. Behandlingen går over noen uker og kan medføre kraftige lokale reaksjoner i huden.

Soling og solbeskyttelse

Forebygging

Hvis man allerede har begynt å få solare keratoser kan disse bedres ved daglig bruk av bredspektret høy solbeskyttelse (50+) på affiserte områder, året rundt. Hudlege foreskriver av og til en A-vitaminliknende krem for å hindre nye solskader.

Solare keratoser kan forebygges med strikt solbeskyttelse. Man kan minske risikoen for celleforandringer og hudkreft ved å unngå solforbrenning og overdreven soling. Planlegg utendørsaktiviteter og ta pause fra de sterkeste solstrålene mellom kl. 10 og kl. 15. Bruk beskyttende klær i tettvevd stoff, solbriller og bredbremmet hatt som beskyttelse mot solen. Det er viktig å bruke solkrem som beskytter mot både kortbølgede (UVB) og langbølgede (UVA) UV- stråler når huden ikke er beskyttet på annen måte.

Prognose

Solare keratoser kan komme tilbake måneder til år etter effektiv behandling. Samme behandling kan gjentas. Pasienten som har blitt behandlet for solare keratoser en gang er i større risiko for å utvikle nye solare keratoser. De er også i økt risiko for annen hudkreft som plateepitelcarcinom, basalcellecarcinom og malignt melanom.