Seborreiske keratoser (senilvorter)

Seborreiske keratoser er en svært vanlig, godartet utvekst i huden. Dette er brune flekker i huden og er også kjent som senilvorte, talgvorte og gammelmannsvorter.

IKKE VORTE: Seborreisk keratose (også kjent som talgvorte/gammelmannsvorte) Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
IKKE VORTE: Seborreisk keratose (også kjent som talgvorte/gammelmannsvorte) Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Spør en lege!

Skriv anonymt til en av våre spesialister og få svar innen én eller tre dager. Send spørsmål nå!

Hva er seborreisk keratose?

Seborreisk keratose er en ufarlig, vorteliknende flekk som kommer med alderen. De begynner vanligvis som flate, mørke, brunaktige flekker i huden. De aller fleste får flere flekker. Noe kan få hundretalls av dem. Fargeskalaen går fra lysebrun til mørkebrun, og størrelsen varierer fra noen få millimeter til flere centimeter i størrelse. Etter en stund blir de tørre og stikker ofte litt ut fra huden. Seborreiske keratoser er ujevne i overflaten og finnes ofte på rygg, bryst, mage, ansikt og hals. Flekkene kan komme hvor som helst på kroppen.

LES OGSÅ: Kirsebærflekker i huden

Årsak

Hvorfor man får seborreiske keratoser er ikke kjent. De oppstår hyppigere på soleksponerte områder, men også steder der hud ligger mot hud - som under brystet hos kvinner og i magefolder. Forekomsten øker med økende alder, som antagelig er årsaken til at seborreiske keratoser ofte omtales som senilvorte eller gammelmannsvorte på folkemunne.

Smitte

Seborreiske keratoser er ikke smittsomme og det er ingenting man kan gjøre for å forebygge dem. Seborreiske keratoser skyldes ikke virus, som derimot forårsaker andre typer vorter.

Bilder av seborreiske keratoser

Klikk på bildene for større versjon.

VANLIG I ANSIKTET: Seboreiske keratoser (talgvorter) ses som lysebrune og ru flekker i huden. Forekomsten øker med alder og er relatert med arv. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
SEBORREISK KERATOSE: Typisk utseende på en ufarlig seborreisk keratose, også kalt talgvorte på folkemunne. FOTO: NTB Scanpix / Shutterstock
SEBORREISK KERATOSE: En typisk talgvorte som er "påklistret" på hudoverflaten. Brun, tørr og opphøyet vorteaktig overflate. FOTO: NTB Scanpix / Shutterstock.
DERMATOSIS PAPULOSA NIGRA: Fregneliknende variant av seborreiske keratoser. Finnes hos pasienter med mørk hudtype. FOTO: NTB Scanpix / Shutterstock
SEBORREISKE KERATOSER: Typisk utseende på seborreiske keratoser med brunlig, tørr, fettlig overflate - her i tinning hos en eldre mann. FOTO: NTB Scanpix / Shutterstock

Utbredelse

Seborreiske keratoser er veldig vanlige. Det er estimert at over 90% av alle voksne over 60 år har en eller flere av dem. De oppstår som regel fra 30-40 års alder. Antallet og utbredelse varierer fra person til person. De forekommer like hyppig hos kvinner som hos menn.

Siden det er snakk om arvelig faktor, er det nok mange som kan få dem tidlig i voksen alder også.

En plutselig økning i antallet seborreiske keratoser kan oppstå som følge av en underliggende ondartet sykdom (Leser-Trélat tegn). Dette kalles et paraneoplastisk tegn. Dette er veldig sjelden. Det dreier seg da oftest om kreft i magesekk, tarm eller bryst. Legen bør da vurdere videre utredning. Det kan også oppstå plutselig økning i antall seboreiske keratoser uten at det er underliggende kreftsykdom.

Arvelighet

Annonse

LURER DU PÅ NOE?

Spør en av våre leger.

Teresa Løvold Berents

HUDSYKDOMMER

Få svar innen 3 dager for 299,-

Du kan være anonym.

Still et spørsmål

Det synes å være en genetisk disposisjon for seborreiske keratoser.

Symptomer

Seborreiske keratoser kan oppstå på all hud, unntatt på håndlfater og fotsåler. De oppstår heller ikke i slimhinner. Seborreiske keratoser har variabelt utseende:

  • Flat eller opphøyet overflate.
  • Variabel størrelse, fra en millimeter til flere centimeter i overflate.
  • Hudfarget, gulaktig, grå, lys brun, mørk brun, svart eller flere fargeskateringer.
  • Glatt, voksaktig eller vorteliknende overflate.
  • Enkeltstående eller gruppert i enkelte områder, som i hodebunn, under brystene og ryggsøylen.
  • De fremstår som påklistret på hudoverflaten, som kan billedgjøres med for eksempel rur på svaberg.

En variant av seborreiske keratose er stucco keratose. Denne varianten består av flere hudfargede eller hvitlige, tørre, skjellende lesjoner - som oftest på ben eller armer.

En annen variant er dermatosis papulosa nigra. Dette er flere, små, brune eller svarte frekneliknende utvekster som er vanligst å finne i ansiktet til mørkhudete personer.

FORANDRINGER I FØFLEKKER: Kan være tegn på føflekkreft. Video: Lommelegen.no Vis mer

Forløp

Normalt fører ikke seborreiske keratoser til noen plager og de er heller ikke farlige. I noen tilfeller kan de bli plagsomme, siden de lett kan komme borti klær og dermed bli betente. De kan også klø litt.

Differensialdiagnoser

Som regel er det lett å skille mellom seborreisk keratose og andre tilstander i huden. Under er noen tilstander som kan likne på seborreiske keratoser:

  • Lentigo solare – flate seboreiske keratoser kan være umulig å skille fra pigmentflekker i huden, såkalte lentigo solare.
  • Av og til kan seborreiske keratoser likne på malignt melanom, også kalt føflekk kreft. Det er viktig å skille disse fra hverandre, da malignt melanom er ondartet sykdom. Legen vil da fjerne den seborreiske keratosen og sende inn prøve til undersøkelse.
  • En seborreisk keratose kan også av og til likne på en helt vanlig føflekk, særlig en type føflekker, såkalte dermale nevi, som er lett opphevet fra hudoverflaten og av og til med vorteaktig overflate. Men, disse føflekkene vil som regel ikke ha den tørre overflaten som man ofte ser ved seborreisk keratose.
  • Dersom seborreiske keratoser er lokalisert til kjønnsorganet kan de av og til forveksler med kjønnsvorter, såkalte condyloma acuminatium.
  • Av og til kan solskader med ru overflate, såkalte aktiniske keratoser, forveksles med seborreiske keratose.
  • En type hudkreft kalt plateepitelcarcinom, kan av og til likne på seborreisk keratose.
  • En type hudkreft kalt basaliom, kan av og til også likne på seborreisk keratose.

LES OGSÅ: Hudkreft - de vanligste typene hudkreft

MALIGNT MELANOM: Det er viktig å skille ufarlige seborreiske keratoser fra føflekreft. Man bør oppsøke lege ved usikkerhet dersom en føflekk endrer seg i overflate, klør eller blør. Legen vil da fjerne forandringen. FOTO: NTB Scanpix / Shutterstock
MALIGNT MELANOM: Det er viktig å skille ufarlige seborreiske keratoser fra føflekreft. Man bør oppsøke lege ved usikkerhet dersom en føflekk endrer seg i overflate, klør eller blør. Legen vil da fjerne forandringen. FOTO: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

Oppsøk lege

Hvis man er i tvil om det er en seborreisk keratose eller noe annet, for eksempel en føflekk i forandring, bør den undersøkes av lege. Det viktigste er å utelukke føflekkreft.

Seborreiske keratoser må ikke behandles, men mange er plaget av dem av kosmetiske grunner, samt noen også med kløe. De er da enkle å behandle, og mange keratoser kan behandles på en konsultasjon.

Diagnostisering

Diagnosen er som regel enkel å sette ved å undersøke huden til pasienten. Det er karakteristiske hudforandringer med en såkalt ”påklistret”” velmarkert vorteliknende lesjon på kroppen. Ofte er det flere liknende forandringer.

Man kan også undersøke forandringene med ett spesielt type mikroskop på huden, såkalt dermatoskop.

Er legen usikker på om det kan være noe annet enn seborreisk keratose tar man avskrap, skjærer vekk flekken eller tar en liten vevsprøve som sendes til patolog for videre undersøkelse.

LES OGSÅ:
image: Dette er de vanligste typene hudkreft

Dette er de vanligste typene hudkreft

Behandling

Seborreiske keratoser trenger ikke å fjernes, men kan ønskes fjernet dersom de er kosmetisk skjemmende, er irriterte, klør eller ligger ubeleilig til, som ved for eksempel en bukselinning. Det finnes flere alternativer for behandling av seborreiske keratoser.

  • Frysebehandling, også kalt kryobehandling – man fryser vorten slik at den faller av. Av og til må behandlingen gjentas.
  • Diatermi eller/og avskrap, man brenner i overflaten slik at vorten faller av av seg selv eller ved lett avskrap.
  • Avskrapning med en skarp skje kan være effektiv behandling.
  • Det er også mulig å pensle flate seborreiske keratoser med Trikloreddiksyre (TCA), som etser bort det øverste hudlaget.
  • CO2-laserbehandling kan også brenne bort hudforandringer.

Disse behandlingene er enkle og effektive, men ofte kan de seborreiske keratosene komme tilbake etter en tid. Pigmentforstyrrelser med hvite eller brune flekker, eller arrdannelse kan skje ved tilheling. Det kan særlig være fare for hvite flekker i huden etter frysebehandling hos pasienter med mørk hud.

Prognose

God. Seborreiske keratoser er ikke farlige.

Annonse

Fikk du ikke svar på det du lurte på?

Spør vår fagperson, eller en av våre andre spesialister, og få svar innen 3 dager.

Still et spørsmål
Teresa Løvold Berents HUDSYKDOMMER
Få svar innen 3 dager for 299,-

Kilder

1) Derm.net.nz. Seborrhoeic keratosis Author: Dr Amanda Oakley, Dermatologist, Hamilton, New Zealand, 1997. Updated, January 2016.

2) Melanom, føflekk eller talgvorte? Claus Lützow-Holm, Petter Gjersvik, Per Helsing Tidsskr Nor Legeforen 2013; 133: 1167-8 doi: 10.4045/tidsskr.12.1484

3) Uptodate: Overview of benign lesions of the skin, Authors: Beth G Goldstein, MD, Adam O Goldstein, MD, MPH, Section Editor: Robert P Dellavalle, MD, PhD, MSP, Deputy Editor: Rosamaria Corona, MD, DSc, Literature review current through: Feb 2020. | This topic last updated: Oct 29, 2019.

4) Dermnet.nz, Dermatosis papulosa nigra, Author: Dr Mark Duffill, Dermatologist, Hamilton, New Zealand, 2008.