De indre (røde) leppene og innsiden av munnhulen er kledd av en tynn og delikat slimhinne som potensielt er sårbar for skader, og kan også være der ulike tilstander først eller etter hvert manifesterer seg. De ytre delene av leppene er kledd med vanlig, såkalt keratinisert hud, som er vannavstøtende og mer robust.
Sår i munnen og på de indre delene (røde) av leppene er vanlige. Vanlige forkjølelsessår og after , er eksempler på to vanlige former for munnsår som også kan ligne på hverandre. De fleste tilfeller av slike sår er forbigående, men det finnes dog mange potensielle årsaker til sår i munnen og på leppene - noen av disse er mer alvorlige og krever videre utredning og behandling.
Hva kan trigge slike munnsår?
Munnen blir av og til omtalt som kroppens speil, et vindu til kroppens øvrige helse - munnhulen er den første barrieren på vei inn i kroppen som mange sykdomsbringende mikrober og substanser møter på, og munnhulens tilstand kan derfor være en indikator for den øvrige helsetilstanden. I denne saken ser vi på noen ulike årsaker til sår på lepper og i munnen. (1) (2)
Fysisk skade
Direkte skader av slimhinnen vil naturlig nok kunne resultere i sår. Dette kan skyldes uheldig biting eller for kraftig tannpuss, kjemikalier eller forbrenninger, eller skader som følge av medisinske eller tannmedisinske prosedyrer. (1) (2)
Infeksjoner
Mange ulike typer infeksjoner kan ramme slimhinnen i munnen og resultere i sårdannelse. Spesielt gjelder dette mennesker med nedsatt immunforsvar, og hos disse kan også mer “eksotiske” mikrober som normalt ikke fører til problemer hos ellers friske mennesker kunne slå seg ned og føre til infeksjon. Virusinfeksjoner er det aller vanligste, men infeksjoner med bakterier og sopp kan også medføre sår på lepper og i munnen. Videre følger noen av de aktuelle infeksjonene som det kan dreie seg om:
Hva er geografisk tunge?
- Herpesvirusinfeksjon, kan ved første infeksjon typisk gi utbrudd med sår i og rundt munnen, oftest hos barn. Initialt kommer utbrudd av små blemmer som videre raskt sprekker og danner områder med sår og rødhet. Senere utbrudd vil arte seg som såkalte forkjølelsessår, med et lignende utslett som oftest oppstår på leppene - disse sårene går som regel over av seg selv i løpet av få uker.
- Hånd, fot- og munnsyke, skyldes Coxsackie-virus, og gir små grå blemmer med en rødlig brem i munnhulen, samt på hender og føtter. Noen får forkjølelsessymptomer i forkant. Man blir som regel bedre i løpet av få dager.
- Herpangina, en infeksjon med Coxsackie A-virus som rammer barn, gir små blemmer som sprekker og blir til sår. Tilstanden ledsages av feber og sykdomsfølelse med svelgebesvær, med bedring etter noen dager.
- Candidastomatitt, en soppinfeksjon som særlig sees hos de med et redusert immunforsvar, som oftest arter seg med et hvitlig belegg på munnslimhinnen som kan skrapes av og da etterlater en rød og betent overflate.
- Trøske: Spedbarn er ofte utsatt
- Tannkjøttbetennelse (periodontitt), en kronisk tilstand der det ved dårlig tannhygiene utvikler seg bakterietilvekst med betennelse i tannkjøttet og tannfestet som blir rødt, svullent, lettblødende og utsatt for sår. Periodontitt er den viktigste årsaken til tanntap hos voksne.
- Det finnes en rekke andre mer sjeldne infeksiøse årsaker til sår på lepper og i munnen, som for eksempel infeksjoner i kjeven, syfilis, tuberkulose og gonorré. (1) (2)
Bilder av ulike munnsår:
Kreft
Kreft i munnhulen, i all hovedsak i form av plateepitelkarsinom, er en relativt vanlig kreftform, spesielt i utviklingsland. Kreft på lepper og i munnhulen vil arte seg som lettblødende sår som ikke gror og som vokser over tid. Videre følger de vanligste kreftformene som kan ramme i dette området.
- Plateepitelkarsinom, den vanligste kreftformen i munnhulen, er blant annet assosiert med røyking, HPV-infeksjon og nedsatt immunforsvar. Kreftformen oppstår ofte på tungen eller i munngulvet, og rammer i hovedsak de over 40 år. Når kreften oppdages er den ofte allerede i et sent stadium, og overlevelsen er derfor under 60% etter 5 år.
- Kreft i spyttkjertlene, en sjelden kreftform, kan arte seg som et munnsår når svulsten bryter ut gjennom slimhinnen. Kreftsvulsten kan ofte vokse raskt, og denne kreftformen er assosiert med smerter og affeksjon av nerver i området.
- Andre sjeldne kreftformer, som føflekkreft i munnhulen og Kaposis sarkom, kan også arte seg som munnsår. (1) (2)
Hvitt belegg eller hvite flekker på tungen?
Feilernæring og mangeltilstander
Noen vitaminer og mineraler er spesielt viktige for at munnslimhinnen skal holde seg frisk - ved mangeltilstander vil slimhinnen kunne bli tynn og utsatt for sår. Mangel på noe av det følgende kan disponere for sårutvikling - og disse mangeltilstandene kan selv ha flere underliggende årsaker:
- Jernmangel, for eksempel grunnet stort blodtap hos menstruerende kvinner, feilernæring, eller tilstander i tarmen som gir dårligere opptak av jern.
- Mangel på folat og vitamin B12, det førstnevnte ofte grunnet lite folat i dietten, mens B12-mangel hyppigere skyldes en underliggende autoimmun tilstand (pernisiøs anemi).
- Mangel på vitamin C. Vitamin C er nødvendig for å danne proteinet kollagen, det viktigste proteinet i bindevev i kroppen, og en uttalt mangel på dette proteinet gir tilstanden kjent som skjørbuk. Symptomer inkluderer hevelse og lettblødende tannkjøtt, sår, infeksjoner, og løsninger av tenner. (1) (2)
Hudlidelser
Sår på lepper og i munnen kan være en del av en hudlidelse (dermatologisk tilstand). Utslett ellers på kroppen vil vanligvis bidra til en raskere diagnose, men noen ganger kan en dermatologisk årsak gi sår eller utslett kun i munnen. Disse er typisk ikke forbigående. Videre følger noen dermatologiske årsaker til sår eller utslett i munnen:
- Lichen planus, en relativt vanlig hudsykdom som noen ganger kun rammer munnslimhinner, i form av hvitlige, stripeformede eller såraktige forandringer. Såraktige forandringer i munnen kan ofte være smertefulle.
- Pemfigus, en sjelden gruppe hudsykdommer der strukturer i huden angripes av kroppens egne antistoffer som forårsaker blemmedannelse, som også i mange tilfeller kan ramme munnslimhinner. De alvorligste formene kan potensielt være livstruende.
- Pemfigoide sykdommer, en annen gruppe autoimmune, blemmedannende hudsykdommer som ligner på pemfigustilstandene, der antistoffene angriper ytterhudens basalmembran som fester ytterhuden til de underliggende deler av huden.
- Flere andre, sjeldne tilstander, som lineær IgA-dermatose og kronisk ulcererende stomatitt. (1) (2)
Perioral dermatitt: Utslett rundt munn og hake
Allergiske årsaker
Allergiske eller allergilignende reaksjoner på stoffer kan resultere i sår på lepper eller i munnen. Man kan potensielt reagere på det aller meste - mat og tilsetningsstoffer, medikamenter og cellegift, toksiner, kjemikalier og øvrige irritanter. Videre følger noen slike tilstander:
- Kontaktstomatitt, presenterer seg oftest som et enkeltstående sår på siden av tungen med en rødlig brem rundt seg, og kan komme som en reaksjon på mange ting, som mat eller ulike tilsetningsstoffer.
- Oral lichenoid reaksjon, en form for utslett i munnen som kommer som reaksjon på et stoff, som ofte kan ligne på lichen planus. Det kan for eksempel oppstå som følge av medikamenter, eller mer lokalisert i relasjon til en tannfylling. Utslettet kan persistere i flere måneder, selv etter fjerning av det man reagerer på.
- Erythema multiforme, en gruppe hudreaksjoner forårsaket av allergiske reaksjoner mot medikamenter, infeksjoner, eller andre ting. Utslettet karakteriseres av slimhinnerødme og sårdannelse, med varierende affeksjon av øvrig hud. (1) (2)
Immunologiske og betennelsesrelaterte årsaker
Mange årsaker til sår på lepper og i munnen kan relateres til overaktivitet i vårt eget immunforsvar. Slike tilstander er ofte tilbakevendende, men kan variere fra milde og forbigående til potensielt livstruende tilstander. Den absolutt vanligste av disse er after, som kan sees hos rundt 25% av befolkningen. Andre tilstander i denne kategorien inkluderer en rekke sjeldne lidelser, blant annet flere såkalte vaskulitter (blodårebetennelser).
- After (aftøs stomatitt), er runde, gråhvite små sår omgitt av en rødlig brem som oppstår på munnslimhinnen, enten ett eller flere. Årsaken er ikke helt forstått, men er tenkt å være assosiert med immunforsvaret. After av den vanligste typen tilheler vanligvis uten videre problemer i løpet av 2 uker.
- Systemisk lupus erythematosus (SLE), en tilstand av ukjent årsak der kroppen produserer en rekke antistoffer mot eget, friskt vev. SLE kan arte seg på mange ulike måter avhengig av hvilke organer som angripes, og utslett i hud og munnsår er mulige manifestasjoner.
- Vaskulitter (blodårebetennelser) er sjeldne tilstander som kan gi sår i munnhulen som et mulig symptom, men vil ofte kunne gi sykdomsfølelse og en rekke andre mulige symptomer i tillegg. Til disse hører tilstandene Behçets sykdom, kjempecellearteritt og granulomatøs polyangiitt.
- Andre sjeldne tilstander som kan gi munnsår, som reaktiv artritt og periodisk feber-syndrom. (1) (2)
Hva hjelper mot munnsår?
Diagnose
Selv om noen få årsaker dominerer, kan en hel rekke tilstander potensielt forårsake munnsår. For å kunne stille riktig diagnose er det nødvendig for legen å samlet vurdere flere ting, som sårenes utseende og karakteristikker, når de oppstod, hvor de befinner seg ellers på kroppen, øvrige sykdommer, allergier og medikamentbruk, samt øvrige symptomer og allmenntilstanden hos den rammede.
De vanligste formene for munnsår, som after og virusinfeksjoner, er normalt uproblematiske og krever ingen videre diagnostikk eller behandling.
I noen tilfeller vil sårene kunne gi mistanke om mer alvorlig sykdom, som for eksempel kreft eller en underliggende betennelsestilstand, og da vil mer grundig diagnostikk være nødvendig. Dette kan blant annet innebære blodprøve- og vevsprøvetaking, bildediagnostikk og videre henvisning til spesialist.
Behandling
Behandlingen vil variere avhengig av underliggende årsak, fra ingen behandling ved de vanligste, uproblematiske årsakene, til antibiotikabehandling ved bakterielle infeksjoner og immundempende behandling ved autoimmune sykdommer. (1) (2)
Kilder:
Denne artikkelen ble skrevet av Rune Erlandsen, lege. 22.11.2018. Kilder:1) BMJ 2) Uptodate
