Rosen (erysipelas)

Rosen er en hyppig forekommende og alvorlig bakterieinfeksjon i huden. Sykdommen behandles med antibiotika.

UTSLETT: Erysipelas rammer den ytre delen av huden, og utslettet er derfor tydelig velavgrenset, rødt, varmt, ømt og litt hovent. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
UTSLETT: Erysipelas rammer den ytre delen av huden, og utslettet er derfor tydelig velavgrenset, rødt, varmt, ømt og litt hovent. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Hva er rosen?

Rosen, også kjent som erysipelas, er en overflatisk, men alvorlig, bakterieinfeksjon i de øvre lag av huden. Dette gir symptomer med utslett som er illrødt, hovent og varmt. Behandling er antibiotika. Den greske betegnelsen erysipelas brukes mest i medisinsk sammenheng og betyr «rød hud».

LES OGSÅ: Infeksjon i sår.

Årsak

Rosen skyldes en bakterieinfeksjon, og den aktuelle bakterien er nesten alltid såkalte gruppe A-streptokokker (ofte forkortet til GAS).

Denne typen av bakterie har en stor evne til å forårsake infeksjoner i omtrent alt slags vev i kroppen. Bakterien kan kolonisere hudoverflaten, og kommer seg så videre ned i huden der hudens barrierefunksjon er brutt, for eksempel i områder med sår eller ulike hudlidelser. (1) (2)

LES OGSÅ: Dette er streptokokker.

Forekomst

Rosen er en hyppig tilstand å se både hos allmennlegen og på sykehus. Det er cirka 200 per 100.000 innbyggere som får sykdommen hvert år. Tilstanden er mest vanlig hos eldre, samt hos de med risikofaktorer for tilstanden. Det er ingen tydelig kjønnsforskjell. Infeksjonen er typisk ensidig og hyppig lokalisert til til et ben, en ansiktshalvdel og sjeldnere en hånd eller underarm. (1)

Risikofaktorer

Mange ulike risikofaktorer kan øke sjansen for at man kan få rosen. Her er noen av disse risikofaktorene:

1. Hudskade hos frisk person:

  • Sår av ulike typer
  • Oppklort hud eller andre skader i huden
  • Insektstikk
  • Andre infeksjoner
EKSEM: Skadet eller syk hud er mer utsatt for infeksjoner, da hudens naturlige barrierefunksjon er redusert. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
EKSEM: Skadet eller syk hud er mer utsatt for infeksjoner, da hudens naturlige barrierefunksjon er redusert. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

2. Samtidige hudlidelser:

3. Andre årsaker:

  • Nedsatt immunforsvar, ved for eksempel kreftsykdom
  • Kroniske fotsår relatert til diabetes eller andre tilstander
  • Dårlig venedrenasje (venøs insuffisiens) eller dårlig lymfedrenasje, for eksempel etter malformasjoner, blodpropp i benet, eller etter kirurgi
    (1) (2)

LES OGSÅ: Fotpleie og diabetes type 2.

INFEKSJON I ANSIKTET: Bakterielle infeksjoner i ansiktet regnes som alvorlig, da tilstanden kan sprer seg videre innover i hodet. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
INFEKSJON I ANSIKTET: Bakterielle infeksjoner i ansiktet regnes som alvorlig, da tilstanden kan sprer seg videre innover i hodet. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

Symptomer og tegn

Ved rosen opptrer et velavgrenset område i huden som er ildrødt, ømt, hovent og varmt. Det skarpt avgrensede utslettet oppstår raskt, og sees vanligvis på armer, ben, eller i ansiktet. Man ser ikke noe puss, og det er sjelden blemmer eller blødninger i huden. Feber og frostrier, samt hovne lymfeknuter i nærheten av utslettet er vanlig. Kvalme, svimmelhet og forvirring kan også være ledsagende symptomer - det sistnevnte spesielt hos eldre. (1) (2)

Søk lege

Hvis du har symptomene ovenfor må du oppsøke lege raskt, da du trenger antibiotika for å bli frisk.

Diagnostikk

Diagnosen stilles av lege basert på sykehistorie og utseendet av utslettet, og eventuelt tegn på infeksjon i kroppen med blodprøver (forhøyet CRP og forhøyet nivå av hvite blodceller). Vanligvis er ikke flere prøver nødvendig. Ved uttalte allmennsymptomer som høy feber og frostrier kan det bli nødvendig å ta prøver fra blodet (blodkultur) for å se om man får vekst av bakterier, såkalt blodforgiftning, eller sepsis på fagspråket. (1)

Kan det være noe annet?

Hvilke andre tilstander kan forveksles med rosen? Rosen kan ligne på andre hudinfeksjoner, som for eksempel:

  • Cellulitt - en lignende bakterieinfeksjon (og noen ganger omtalt som samme tilstand som rosen), men som rammer de dypere lagene av huden. Denne type cellulitt må ikke forveksles med den folkelig brukte bruken av betegnelsen, nemlig «appelsinhud»
  • Nekrotiserende fasciitt, på folkemunne ofte omtalt som "infeksjon med kjøttetende bakterier"- alvorlig bakterieinfeksjon i eller under huden som utvikler seg raskt og som i løpet av kort tid kan bli svært alvorlig - umiddelbar behandling på sykehus kreves
  • Erysipeloid - bakteriell hudinfeksjon, også kjent som rødsyke, som hovedsakelig rammer slaktere og fiskere, på grunn av en bakterie som smitter fra henholdsvis rått kjøtt og rå fisk
    (1) (2)

LES OGSÅ: Utslett - hva kan årsaken være?

TYPISK ROSEN: Infeksjon i bena er den vanligste lokalisasjonen på utslettet. Foto: Privat.
TYPISK ROSEN: Infeksjon i bena er den vanligste lokalisasjonen på utslettet. Foto: Privat. Vis mer

Behandling

Rosen kan ikke behandles med smøring med antibiotika-holdig krem. Behandlingen er antibiotika, i tablettform av fenoksymetylpenicillin , i tillegg til ikke-medikamentelle tiltak. Erytromycin er et alternativ, for eksempel ved allergi mot penicillin.

LES OGSÅ: Antibiotika og bivirkninger.

Andre tiltak er god hudhygiene og behandling av eventuelle andre grunnliggende hudlidelser, som for eksempel eksem og fotsopp. Ved erysipelas på benet anbefales å ha benet høyt (elevasjon) for å redusere ødem og smerter. Kompresjonsbehandling bør brukes hos oppegående pasienter.

Rosen er oftest en mild og uproblematisk infeksjon, og kan som regel behandles hjemme. Behandlingen bør skje så tidlig som mulig, og derfor skal man søke lege.

Dersom utslettet befinner seg i ansiktet, tilstanden utvikler seg raskt, er spesielt uttalt, eller med mistanke om blodforgiftning, skal den syke behandles på sykehus.

Dersom utslettet befinner seg i ansiktet, tilstanden utvikler seg raskt, eller er spesielt uttalt, for eksempel med mistanke om blodforgiftning (med symptomer og tegn som rask pust, lavt blodtrykk eller høy puls), skal den syke behandles på sykehus. Ved en spesielt kraftig infeksjon eller manglende respons på behandling med tabletter, vil intravenøs antibiotikabehandling kunne bli nødvendig. (1) (2)

Prognose og komplikasjoner

Prognosen ved rosen er god, da antibiotikabehandlingen er svært effektiv. De aller fleste blir helt bra igjen, og ved rett behandling vil man ofte kunne se bedring i løpet av 1-2 døgn. Dersom man ikke ser rask bedring, bør man vurdere om det heller kan dreie seg om en annen form for hudinfeksjon.

Komplikasjoner ved rosen kan være at infeksjonen sprer seg videre utover hudorganet eller dypere lokalt i området, eller enda verre, gir en infeksjon inni kroppen som ved en blodforgiftning. Man er utsatt for å få rosen på nytt igjen, om en eventuelt underliggende tilstand ikke behandles som den skal. Derfor er det viktig ved rosen at legen ved diagnosetidspunkt ser over hudorganet, for å avklare eventuell inngangsport.

Kilder

1) UpToDate, Cellulitis and skin abscess: Clinical manifestations and diagnosis

2) Mayo Clinic, Cellulitis

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer