Rødming kommer som regel sammen med en kriblende, varm følelse, og skyldes en følelsesmessig årsak i de fleste tilfeller.

På det medisinske fagspråket kalles det ofte flushing, særlig hvis årsaken er en annen enn emosjonell påvirkning.

• En vedvarende rødhet i ansiktet (for eksempel grunnet en infeksjon eller annen betennelse), kalles erytem (fra det greske ordet for rød, erythros).
• En frykt for å rødme, som kan virke selvforsterkende negativt for den det gjelder, kalles erytrofobi.

LES OGSÅ: Blir du rød av å drikke alkohol?

Hva er rødming?

Rødming er et svært vanlig fenomen som de aller fleste av oss opplever til tider, menn som kvinner. Fenomenet skyldes økt blodtilførsel til huden i ansiktet og omkringliggende områder som følge av at tilførende blodårer åpner seg for å øke blodstrømmen dit (musklene i blodåreveggen slapper av slik at blodårene utvides, kjent som vasodilatasjon).

Rødming er ufrivillig, og kan ikke kontrolleres. Denne økte blodtilførselen gir huden den røde fargen, og også varmefølelsen mange ofte opplever. Rødming kan være kort og episodisk, eller mer langvarig, avhengig av hva som er årsaken.

Utseendet av rødming varierer fra person til person, og vil være avhengig av faktorer som hudfarge, temperaturen i omgivelsene, synligheten av blodårene under huden, samt nivået av røde blodceller hos den enkelte.

Personer som har opplevd langvarig rødming over flere år (ofte da mer korrekt kalt flushing, siden det som regel vil skyldes en underliggende medisinsk årsak) vil kunne ha en mer eller mindre permanent rødme eller utvidede blodkar i ansiktet som følge av dette. Muskulaturen i blodårene som tilfører blod til ansiktet påvirkes både av nervesignaler og signalstoffer i blodet. (3)

​LES OGSÅ: Betennelse i underhudsfettet (Knuterosen)

Hvor vanlig er rødming?

Så godt som alle av oss rødmer av og til, men det er sjeldent at rødming blir et problem. Hos noen få kan likevel rødming bli så uttalt at det blir en plage for dem, og rødmingen kan være sosialt ødeleggende.

Man kan videre utvikle en frykt for rødmingen i seg selv, en erytrofobi, som kan være forverrende, og noen kan som resultat av den plagsomme tilstanden begynne å sky sosial kontakt.

LES OGSÅ: Når svetting blir et problem

Hvorfor rødmer vi?

Rødming skyldes en økt blodtilførsel til ansiktet og omliggende områder, noe som skjer som en følge av at muskulaturen i blodåreveggen til tilførende blodårer påvirkes. Denne muskulaturen styres ufrivillig både med nervesignaler og signalstoffer, med aktivering av det såkalte autonome nervesystemet - avhengig av årsaken kan dette også medføre ledsagende plager som svette, hjertebank og tørr munn.

Årsaker til rødming deles inn i emosjonelle og ikke-emosjonelle årsaker.

• Emosjonelle årsaker
  Den aller vanligste årsaken til rødming er emosjonelle/følelsesmessige årsaker. Det kan skyldes både sterke følelser, eller ikke så uttalte følelser - typisk gjelder dette følelser som forlegenhet, angst (som for eksempel erytrofobi), sinne, eller romantiske situasjoner. Rødming grunnet emosjonelle årsaker er typisk episodisk, situasjonsbetinget og kortvarig.

• Ikke-emosjonelle årsaker
  Mange underliggende medisinske tilstander kan forårsake rødming/flushing, selv om dette er langt sjeldnere enn emosjonelle årsaker. Medisinske årsaker til rødming/flushing vil typisk være mer langvarige, persisterende og ofte ikke situasjonsbetingede.

Noen av disse årsakene kan inkludere: (3)

• Feber

• Overgangsalderen (menopause)

• Rosacea (tilstand med kronisk betennelse i ansiktet)

• Nevrologiske tilstander (for eksempel spesielle typer epilepsi, trigeminusnevralgi, klasehodepine)

• Medikamenter (svært mange medikamenter kan gi flushing, de vanligste av disse inkluderer hjertemedisinen nitroglyserin og Viagra-lignende preparater)

• Alkohol og andre rusmidler

• Feokromocytom

• Flere krefttyper

Når skal man oppsøke lege?

Man bør oppsøke lege ved kraftige eller bekymringsverdige symptomer.

Dersom man mistenker at rødmingen kan skyldes en ikke-emosjonell årsak, med rødming som er langvarig eller er ledsaget av andre symptomer, bør man søke lege for en nærmere utredning.

LES OGSÅ: Rosen (erysipelas)

Kan rødming behandles?

Dersom rødmingen skyldes en medisinsk tilstand, må denne underliggende årsaken først og fremst identifiseres og behandles. Det kan eksempelvis være behandling av en underliggende tilstand som gir feber, preparater mot plagsomme symptomer i overgangsalderen, eller seponering av et aktuelt medikament som man tror kan gi rødme.

Behandling av rødming som skyldes emosjonelle årsaker kan noen ganger være utfordrende. Noen vil kunne ha nytte av samtaleterapi og forsøk på å lære seg teknikker til å leve med problemet, som for eksempel kamuflerende kosmetikk.

I noen tilfeller, særlig med ledsagende symptomer som hjertebank, svetting og tørrr munn, kan behandling med medikamenter kjent som betablokkere være en mulighet. Helt unntaksvis i noen få tilfeller kan kirurgi vurderes, et inngrep kjent som torakoskopisk sympatektomi, der en gruppe nervetråder i brysthulen assosiert med det autonome nervesystemet skjæres over. (1) (3)

Kilder: nhi.no, legehåndboka, uptodate,