Hudlege svarer:

Røde prikker i huden. Hva kan være årsak?

Det er tusenvis av årsaker til at du kan få røde prikker i huden din- her er noen eksempler.

Publisert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Rødt er blodets farge og signaliserer liv. All rødfarge i huden kommer fra blodet. Hvis du får røde prikker i huden din, så er det enten at du har blodnøster, eller små hudblødninger, eller at det er en betennelse i huden som utvider blodkarene dine. Det kan også være en kombinasjon av disse tre forholdene.

Er huden din flat eller nuppete?

Hvis du får rød prikker i huden din skal du stryke over huden med lillefingeren forsiktig. Er huden din helt flat, eller kjenner du at det er nuppete i tillegg? Hvis huden er helt jevn, så er det sannsynlig at du har blodnøster eller små bloduttredelser.

Glass-test

Et annet tips: Hvis du presser et glass eller gjennomsiktig linjal hardt mot det røde utslettet i huden, vil fargen ikke bli borte hvis det er blødning, men blekne hvis det kun er utvidelse av blodårene.

Blodnøster

Slike nøster i huden kan være veldig små. De arter seg gjerne som sprengte blodkar, såkalte teleangiektasier. Rosacea er en tilstand der man kan ha mange slike nøster på kinnene og over nesa. Av og til kan nøstene danne små edderkoppformede blodflekker, som kalles spider nevi på fagspråket. Slike blodflekker opptrer ofte hos gravide.

Blodutredelser

Bloduttredelser, eller blødninger, i huden er når de minste blodkarene sprekker og blodet legger seg utenfor blodårene. Småprikkete blødninger kalles for purpura, og er ofte uskyldig, men kan være tegn på alvorlig sykdom, særlig hvis det er utbredt over store deler av huden.

Hvis slike små bloduttredelser kommer sammen med generelle symptomer som feber og smerter skal disse tas alvorlig og du må søke lege raskt. Eksempler er meningitt, vaskulitt og Henoch-Schønlein purpura.

Utvidelser av blodårene

En betennelsesprosess i huden består i at blodårene utvider seg. Det er derfor alle betennelsessykdommer i huden gir huden en rødfarge, som betegnes erytem. Hvis du er mørk i huden er det vanskeligere å se dette erytemet fordi at pigmentet i huden maskerer rødfargen. Det er varierende grad av kløe ved slike utvidelser av blodårene – eksem klør oftest veldig.

Eksempler på hudsykdommer som gir utvidelse av blodkar, kløe og rødhet er atopisk eksem og psoriasis. Det finnes én spesiell form for psoriasis der man i typisk ung alder utvikler nokså brått mange røde prikker og flekker på huden – guttat psoriasis.

Virusinfeksjoner gir typisk et småprikket rødt utslett, med varierende grad av allmennsymptomer. Eksempler er røde hunder, meslinger og hånd-, fot- og munnsykdom. Pityriasis rosea er også ganske hyppig hudsykdom med enkeltstående utbrudd av småprikket utslett, fortrinnsvis hos barn og unge.

Syfilis er et viktig eksempel på hvordan bakterier også kan framkalle småprikket utslett.

Røde prikker i huden kan også skyldes en forstyrrelse av den normale bakteriefloraen i huden, spesielt talgkjertlene. Eksempel er perioral dermatitt som oftest opptrer hos unge voksne kvinner.

Noen typer utslett klør fælt. Elveblest, på fagspråket urtikaria, skyldes en kraftig frigjøring av histamin i huden. Ulike medikamenter kan ha slik elveblest som bivirkning.

Når skal du kontakte lege?

Årsaker til røde prikker i huden er altså mange. Oftest dreier det seg om uskyldige episoder med irritasjon av huden. Du skal kontakte lege hvis

  • Du har utslett på mer enn 10 % av hudoverflaten
  • Du har andre symptomer i tillegg som slapphet, smerter eller feber.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer