Reaksjoner på solkrem

Kan man reagere allergisk på solkrem? For de fleste av oss, er det helt trygt, og absolutt nødvendig, å bruke solkrem. Men noen kan få en sterk reaksjon.

REAKSJON ETTER SOLKREM: Det har blitt rapportert om tilfeller hvor huden har blitt rød, hoven, og det har oppstått smertefulle blemmer, etter bruk av solkrem. FOTO: NTB Scanpix
REAKSJON ETTER SOLKREM: Det har blitt rapportert om tilfeller hvor huden har blitt rød, hoven, og det har oppstått smertefulle blemmer, etter bruk av solkrem. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Fra vi er små blir vi fortalt at det er viktig å bruke solkrem, for å beskytte huden mot skadelig UV-stråling. Sol er blant hudens verste fiender, og solkrem er nødvendig for å unngå å bli brent. Men i noen få tilfeller, kan faktisk solkremen føre til skader på huden.

Det har blitt rapportert om tilfeller hvor huden har blitt rød, hoven, og det har oppstått smertefulle blemmer, etter bruk av solkrem.

– Dette ser vi fra tid til annen, men det er likevel en sjelden problemstilling – heldigvis. Det er heller ikke en reaksjon man kun kan få ved bruk av solkrem; det er noe man kan se også ved bruk av alle typer krem, sier Lars Kåre Fagerheim.

Fagerheim er spesialist i hud og veneriske sykdommer ved Aleris på Frogner i Oslo.

– I utgangspunktet er barn og voksne like utsatt, men vi er flinkere å smøre de små, noe som kan være grunnen til at vi oftere ser slike skader hos barn.

– Det kan oppstå reaksjoner mellom krem og sol

Ifølge WebMD oppstår skader etter bruk av solkrem hos én av 100 – det er altså ikke spesielt utbredt, og Fagerheim mener at det skjer sjeldnere i Norge.

– Hvilke ingredienser man kan bruke i blant annet solkrem, og konsentrasjoner av disse, er strengt regulert i Norge.

Det man ofte reagerer på, er konserveringsmidler og stabilisator (de forskjellige produsentene har ofte forskjellige løsninger), som har i oppgave å opprettholde solkremens egenskaper.

– Det kan oppstå reaksjoner mellom krem og sol. Vi er alle individuelle, og kan derfor reagere forskjellig. Dersom slike skader oppstår, er det som regel ikke noe feil med produktet, sier Fagerheim.

– Hvis noen reagerer på stoffer i enkelte solkremer, anbefaler jeg å prøve en annen solkrem – spør gjerne om råd på apoteket, de kan ofte mye om de ulike stoffene som er i solkremen,, sier Lill Tove Nilsen, forsker ved Statens strålevern.

Les også: Hvordan finner jeg en solkrem jeg tåler?

Større risiko dersom solen er sterk

Nilsen mener at kraftig sol øker sannsynligheten for at det kan oppstå en reaksjon når man har på seg solkrem.

– Noen kan kanskje reagere på solkrem som inneholder kjemisk filter. De kan prøve solkrem med fysisk filter.

Det er ikke mulig å unngå at slike reaksjoner kan skje. Fagerheim oppfordrer likevel alle til å bruke solkrem, for å unngå solforbrenning.

– Det er viktigere å fokusere på potensielle problemer som kan oppstå om man ikke smører seg med solkrem. Dette er jo en diskusjon med sterke meninger på begge sider, men mye ubeskyttet sol gjennom livet gir økt forekomst av solskader og hudkreft. Forbrenning, spesielt hos barn, gir økt risiko for føflekkreft. Dette forebygges ved bruk av solkrem med høy faktor.

ANBEFALER SOLKREM: Lars Kåre Fagerheim er spesialist i hud og veneriske sykdommer, og han forklarer at det kan være farlig å oppholde seg ute uten å bruke solkrem. FOTO: Privat
ANBEFALER SOLKREM: Lars Kåre Fagerheim er spesialist i hud og veneriske sykdommer, og han forklarer at det kan være farlig å oppholde seg ute uten å bruke solkrem. FOTO: Privat Vis mer

Legesvar: Bruk av solkrem

Husk å smøre flere lag med solkrem

Om du smører deg med solfaktor 30, og tror at det er nok til å holde en hel dag – da tar du feil. Bruk høy faktor, også i Norge, og smør et nytt lag hver andre time. Mange utelater dette, ifølge Fagerheim.

– Velg et produkt som øker sannsynligheten for at det tas i bruk. Hva folk foretrekker, varierer. All solkrem er dessuten bedre enn ingen solkrem!

Fagerheim forklarer at barn bør bruke solkrem med både fysisk filter, slik som Sinkoksid eller Titanoksid, og kjemisk filter.

– Da oppnår man best effekt både mot UVA- og UVB-solstråler. Fysiske filter gir den gjenkjennelige hvitfargen etter påføring, og foretrekkes ikke av voksne. De holder også bedre ved bading og svetting. En krem er en god basis, mens etter-smøring er gjerne mer effektivt med spray. I Norge selges i hovedtrekk sikre og veltolererte solkremer. Velg et produkt fra apotekene, gjerne svanemerket.

Så farlig er det å bli solbrent

Slår et slag for selvbruningskrem

De aller fleste av oss er innforstått med at solarium og overdreven soling ikke er bra for huden. Allikevel er det mange av oss som ikke klarer å la være – det er jo så fint med solbrun hud. Men fornuftig er det ikke.

– Jeg vil slå et slag for selvbruningskrem! Som hudlege opplever jeg ofte at mange voksne oppsøker meg og innrømmer at de har forsøkt å oppnå en god brunfarge over mange år, sier Fagerheim, og legger til:

– Nordmenn flest har en lys hudtype, og blir lettere brent, fremfor å oppnå en dyp brunfarge. Dette må man ta innover seg og godta. Ikke alle kan bli nøttebrune fra sol og solarium. Da er det mye bedre å bruke selvbruningskrem; disse produktene har utviklet seg mye, og er i dag gode både i bruk og resultat.

Les også: Kan barn bruke solkrem for voksne?

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer