Psoriasis: lokalbehandling

Behandlingen av psoriasis vil avhenge av alvorlighetsgrad, varighet, pasientens ønsker og om man har psoriasisleddgikt, og den er derfor individuell.

KORTISONKREM PÅ PSORIASIS: Lokale kortikosteroider brukes hyppig som del av behandling av psoriasis. FOTO: NTB Scanpix / Shutterstock / Ternavskaia Olga Alibec
KORTISONKREM PÅ PSORIASIS: Lokale kortikosteroider brukes hyppig som del av behandling av psoriasis. FOTO: NTB Scanpix / Shutterstock / Ternavskaia Olga Alibec Vis mer

Spør en lege!

Skriv anonymt til en av våre spesialister og få svar innen én eller tre dager. Send spørsmål nå!

Det finnes ingen behandling som kurerer psoriasis. Målet med all behandling av sykdommen er å lindre plagene, holde sykdommen under kontroll over tid og forhindre at den går ut over livskvaliteten.

En regner med at rundt 80 prosent har lett til moderat alvorlighetsgrad. I denne gruppen vil de fleste behandles med diverse kremer og salver. Mer utbredt sykdom vurderes for lysbehandling. Kommer man ikke i mål med overnevnte behandling, eller har betennelse i ledd, vil en spesialist ta stilling til om det er behov for tablett- eller biologisk behandling. I denne artikkelen diskuteres lokalbehandling av psoriasis i hud.

Lokalbehandling

Det finnes flere kremer og salver som er spesielt utviklet for behandling av psoriasis. Da psoriasis er en kronisk hudsykdom som krever behandling over lang tid er det imidlertid viktig at man vet hvordan disse brukes riktig. Riktig bruk krever motivasjon og at man tar ansvar for å følge en behandlingsplan.

Preparatgrunnlag som salver, kremer og pasta brukes i hovedsak på de store kroppsoverflatene som kropp, armer og ben. I hodebunn anvendes oftere oppløsninger, emulsjoner eller linimenter. I ansiktet brukes mest krem, mens man i øregangen bruker flytende oppløsninger.

image: Psoriasis: biologisk behandling

Psoriasis: biologisk behandling

Fuktighetskrem

Daglig smøring med fuktighetskrem anbefales for alle som har psoriasis. Fuktighetskrem er viktig for å holde huden myk og smidig, og anbefales alltid som vedlikeholdsbehandling kombinert med annen behandling. Det er generelt anbefalt å bruke dette én til tre ganger daglig. Oljebad og oljedusj er også mye brukt for å tilføre fuktighet til huden.

Kortisonkremer (topikale steroider)


Kortikosteroider er et stoff som lages i binyrene hos alle mennesker. Disse kan også fremstilles kunstig for å lage såkalte kortisonkremer til behandling av psoriasis. Pasienter med psoriasis skal ikke ha kortison (steroider) i tablettform. Topikale steroider har vært brukt i behandling av psoriasis i en årrekke. De er tilgjengelig i ulike styrker og formuleringer.

Generelt tåler psoriasishud sterkere kortisonkremer over lengre tid enn det som anbefales for andre hudlidelser. Kortison demper betennelse i huden og reduserer celledelingen som er økt ved psoriasis.

Styrken på kortisonkremer varierer fra milde (gruppe 1) til sterke (gruppe 4). Sterkere kortisonkremer er mer effektive, men har også høyere risiko for bivirkninger. Ved psoriasis brukes mest gruppe 3 (Elocon, Ovixan, Betnovat®, Ibaril®) og gruppe 4 (Dermovat®) . I ansikt og hudfolder brukes svakere kortisonkremer, da det her er høyere risiko for bivirkninger (Hydrokortison®, Mildison, Locoid®). Genitalt eller i hudfolder med økt bakterieflora må man av og til kombinere kortisonkremer med antiseptisk behandling (Betnovat med chinoform/Synalar med Chinoform) i noen dager før man går over til mildere preparater.

Vitamin D-analoger og kombinasjonspreparater

Vitamin D-analoger ble tilgjengelig på begynnelsen av 1990-tallet. Mest brukt er virkestoffene kalsipotriol (Daivonex®) og kalcitriol (Silkis®), som normaliserer celledelingen og forhorningen i huden. Daivonex er utgått fra det norske markedet etterhvert som kombinasjonspreparatet med kalsipotriol og gruppe III kortison (Daivobet® gel/salve) tok over som svært effektiv behandling. Etterhvert har også kombinasjonspreparatet Enstilar skum kommet på banen og blitt ett populært behandlingsmiddel.

Behandlingsregime

På generelt grunnlag starter man med smøring daglig til bedring, for så å trappe ned til vedlikeholdsbehandling med smøring én til to dager i uken. Et slikt behandlingsregime bør settes opp av en lege, helst en hudlege. Kortisonkremer vil under vedlikeholdsbehandling som regel kombineres med fuktighetskremer.

Behandling med kun D-vitamin analog (Silkis): Ved daglig smøring morgen og kveld, vil huden vanligvis bli avglattet etter seks til åtte ukers bruk. Kombinasjon med kortisonkremer gir raskere effekt og er vanligere å bruke enn kun D-vitamin analog. Det frarådes å smøre store deler av kroppsoverflaten, da det kan påvirke nivået av kalsium i blodet.

EFFEKTIV BEHANDLING: Lokalbehandling med kortisonkremer er effektiv behandling, men krever daglig smøring med videre nedtrapping og eventuelt vedlikeholdsbehandling for å hindre tilbakefall av utslett. FOTO: NTB Scanpix / Shutterstock / ale bartolome
EFFEKTIV BEHANDLING: Lokalbehandling med kortisonkremer er effektiv behandling, men krever daglig smøring med videre nedtrapping og eventuelt vedlikeholdsbehandling for å hindre tilbakefall av utslett. FOTO: NTB Scanpix / Shutterstock / ale bartolome Vis mer

Bivirkninger

Brukt riktig får man sjelden bivirkninger av kortisonkremer ved psoriasis, selv ved langtidsbruk. Det er imidlertid alltid viktig å følge legens forordning. Bivirkninger som kan forekomme er tynn hud (atrofi), synlige blodkar (telangiektasier), strekkmerker, hårrotsbetennelser og kviser. Bivirkningene er vanligvis begrenset til huden. Påsmøring på større kroppsoverflater over lang tid kan påvirke kroppens egenproduksjon av kortikosteroider. Ved hyppig bruk av kortisonkrem øyenært kan det være utvikling av grå og grønn stær.

Ved behandling med D-vitamin anaolog vil noen oppleve lett svie og rødhet i områder som behandles. Disse bivirkningene forsvinner som regel etter kort tid.

Calcineurinhemmere

Såkalte calcineurinhemmere er mye brukt i behandling av eksem. Det er kommet nyere forskningsrapporter som viser at disse kremene (Elidel® og Protopic®) også kan ha gunstig effekt på visse typer psoriasis. Disse vurderes aktuelle spesielt for pasienter med psoriasis i hudfolder og i ansikt, da de vil virke immundempende som ved ordinære kortisonkremer, men uten å ha bivirkning med fortynning av hud.

Avskjellende behandling

Ved psoriasis bygger det seg opp skjellende forandringer i huden. Det er fordelaktig å få fjernet disse skjellene før man starter annen behandlingen av huden. Har psoriasisutslettene mye flass og skjell må dette altså fjernes før annen behandling kan starte, slik at behandling med kremer og eventuelt lys skal trenge inn i huden og virke optimalt.

Dette kan gjøres med bruk av salicylvaselin (2-5 %) på kroppen, eller salicyl hårolje i hodebunn. Dette er et såkalt keratolytisk preparat som reduserer skjelling og gjør huden mykere. Salicylpreparater tas som regel på om kvelden og vaskes av om morningen. Det tar to til fem dager å få fjernet skjellene. Behandlingen fortsetter til både skjell og flass er borte. Behandlingen skal kun brukes på begrensede deler av kroppen av gangen. Salisylsyre vil i store mengder kunne ha toksiske virkninger på kroppen. Særlig gjelder dette små barn og er ikke anbefalt for gravide.

Man kan også nytte Locobase LPL som er en spesialkrem som inneholder propylenglykol (20 %) og melkesyre (4,5 %) som har mykgjørende, avskjellende og fuktighetsgivende effekt. Denne kan også brukes i hodebunnen, og blandes ofte med Dermovat krem for å få kombinert avskjelling og behandling. Påføres om kvelden og vaskes ut om morgenen med shampoo i tørt hår. Locobase LPL bør bare brukes på fortykket, hard og skjellaktig hud, da den kan irritere normal hud og forårsake rødhet

Tjære og dithranol

Tjære og dithranol har vært brukt i behandling av psoriasis i en årrekke. Denne behandlingen utføres i dag sjeldnere og er i hovedsak forbeholdt sykehusavdelinger. Dithranol kommer opprinnelig fra araobatreet i Brasil. Virkestoffet hemmer celledelingen i huden, og pensles på velavgrensede hudområder som er resistente mot annen behandling. Dithranol egner seg dårlig til hjemmebehandling, da det kan gi misfarging av klær og hudirritasjon.

Tjære har en kløstillende effekt, virker betennelsesdempende og hemmer celledelingen i huden. Tjære kan kombineres med lysbehandling under en sykehusinnleggelse (såkalt Gockermann-regime). Dette utføres knapt lengre på norske sykehus pga annen effektiv behandling, som for eksempel biologisk behandling, som ikke krever langvarig sykehusinnleggelse.

Tjærebehandling kan være spesielt effektivt på psoriasis i hodebunn og utføres til en viss grad fortsatt ved sykehusavdelinger.

Man kan få kjøpt tjæreshampooer (for eksempel Alphosyl), på resept på registreringsfritak, som kan være effektivt mot hodebunnpsoriasis.

Artikkelen er oppdatert i sin helhet ved hudlege Anne Birgitte Thomas Nordal, 24.05.20.

Kilder:

  • Menter A, Gottlieb A, Feldman SR et al. Guidelines of care for the management of psoriasis and psoriatic arthritis. Section 1. Overview of psoriasis and guidelines of care for the treatment of psoriasis with biologics. J Am Acad Dermatol 2008;58:826-50).
  • Gottlieb A, Korman NJ, Gordon KB et al. Guidelines of care for the management of psoriasis and psoriatic arthritis. Section 2. Psoriatic arthritis: overview and guidelines of care for treatment with an emphasis of the biologics. J Am Acad Dermatol 2008;58:851-64).
  • Menter A, Korman NJ, Elmets CA et al. Guidelines of care for the managmenet of psoriasis and psoriatic arthritis. Section 3. Guidelines of care for the management and treatment of psoriasis with topical therapies. J Am Acad Dermatol 2009 Apr 60(4):643-59.
  • Menter A, Korman NJ, Elemts CA et al. Guidelines of care for the management of psoriasis and psoriatic arthritis. Guidelines of care for the management and treatment of psoriasis with traditional systemic agents. J Am Acad Dermatol 2009. Jun 1 (Epub ahead of print).
  • Swanbeck G, Inerot A, Martinsson T, et al. Genetic counseling in psoriasis: empirical data on psoriasis among first degree relatives of 3095 psoriatic probands. Br J Dermatol 1997: 137: 939–942.
  • Referanser ved oppdatering 24.05.20: Norsk Legemiddelhåndbok, L16.5.4 Midler mot forhorningsforstyrrelse, Publisert: 1.06.2017, Felleskatologen.no, Uptodate.