Hva er biologiske legemidler?

Biologiske legemidler er en samlebetegnelse på en gruppe legemidler som etterligner kroppens egne stoffer, og som hemmer bestemte trinn i sykdomsprosessen som fører til psoriasis og leddbetennelse. Man har således utviklet en svært målrettet behandling. Slike legemidler kalles gjerne biologiske legemidler fordi de er produsert ved bruk av biologisk materiale.

Ved psoriasis medvirker signalstoffer som er en del av immunforsvaret til utviklingen av sykdommen. Hemming av disse signalstoffene står sentralt i biologisk behandling.

De biologiske legemidlene som har vært lengst på markedet hemmer signalstoffet TNF-α. Slik hemming reduserer betennelse, celledeling i huden og sykdomsaktivitet. Det har etterhvert kommet en rekke andre nye legemidler som hemmer andre signalstoffer og derav også demper sykdomsaktivitet: Interleukin 17 hemmere, Interleukin 23 hemmere og kombinasjon Interleukin 12 og 23 hemmer. Det er stadig utvikling av nye og effektive biologiske legemidler. Det er etterhvert også kommet kopipreparater av de tidligst utviklede legemidlene, såkalte biosimilars, som virker på immunsystemet på samme måte som originalpreparatene.

Behandlingen med biologiske legemidler varer som regel over mange år.

LES OGSÅ: Psoriasis: ulike typer, symptomer og diagnose.

Kostbart

Biologisk behandling er svært kostbart. Bruken av biologiske legemidler styres derfor av nasjonale retningslinjer og myndighetenes pålegg (Legemiddelinnkjøpsamarbeid forkortet LIS) om LIS-kriterier og anbud, som legene må følge.

Førstevalg av legemiddel for bestemte sykdommer bestemmes av forskriftene fra LIS anbudene. Forskrivning skal godkjennes av fagmiljøet ved et offentlig eller ikke-kommersielt privat sykehus med minst to spesialister i dermatologi (spesialister på hudsykdommer).

1. Tumor nekrose faktor (TNF) α hemmere

De mest brukte biologiske legemidlene blokkerer molekylet TNF-α. Dette molekylet har en sentral rolle i sykdomsutviklingen, og vedlikeholder betennelsen i huden. Ved å blokkere TNF-α får man som regel rask effekt på sykdomsaktiviteten både i hud og ledd. Disse medikamentene er antistoffer som må tilføres kroppen via sprøyte eller intravenøs infusjon.

• Etanerecept ( Enbrel, Benepali). Etanerecept hemmer molekylet TNF-α, og reduserer betennelsesreaksjoner ved psoriasis og psoriasisleddgikt. Etanerecept er godkjent til bruk hos barn over 6 år. Behandlingen settes hjemme av pasienten selv i sprøyteform i underhuden (subkutant), én eller to ganger i uken. Virkningen kan komme først etter åtte til tolv uker. Behandling med Etanerecept krever oppfølging av hudlege, og man må ta blodprøver regelmessig. I kliniske studier oppnår i underkant av 50 prosent av pasientene et svært godt resultat etter 16 uker (såkalt PASI 75).
• Infliksimab (Remicade®, Inflektra, Remsima, Zessly): Infliksimab er et antistoff som blokkerer TNF-α. Medikamentet er godkjent for behandling av psoriasis, visse typer leddgikt og tarmsykdommen Morbus Crohn. Behandlingen gis via en intravenøs infusjon. Etter en mer hyppig oppstartsfase gis behandlingen hver åttende uke. Virkningen ved psoriasis kommer relativt raskt; etter to til fire uker. I kliniske studier oppnår rundt 80 prosent av pasientene et svært godt resultat etter ti uker (såkalt PASI 75). Infliksimab gis ofte sammen med andre medisiner (Methotrexate®) for å forhindre tap av effekt over tid.
• Adalimumab (Humira® , Hyrimoz). Adalimumab er et humant antistoff mot TNF-α. Medikamentet er godkjent til behandling av psoriasis, visse typer leddgikt og tarmsykdommen Morbus Crohn. Behandlingen er godkjent til bruk hos barn over 4 år. Behandlingen gis i sprøyteform og settes av pasienten selv i underhuden (subkutant). Behandlingen tas med toukers intervaller. I kliniske studier oppnår rundt 71 prosent et svært godt resultat etter 16 uker (såkalt PASI 75).

Psoriasis: lokalbehandling

2. Interleukin (IL) 12/interleukin (IL) 23 hemmer

• Ustekinumab (Stelara) ble tilgjengelig på det norske markedet våren 2009. Det er et såkalt monoklonalt antistoff som binder og blokkerer signalstoffene interleukin-12 og interleukin-23. Disse molekylene står sentralt i sykdomsprosessen ved psoriasis. Stelara settes som en sprøyte i underhuden hver tolvte uke. Stelara har vært vurdert i to store internasjonale studier (PHOENIX 1 og PHOENIX 2) med til sammen 1996 pasienter med moderat til alvorlig plakkpsoriasis. Pasientene ble fulgt i opptil 76 uker. To av tre som tok medikamentet oppnådde et svært godt resultat innen tolv uker (såkalt PASI 75). Stelara brukes også ved psoriasisleddgikt og ved Chrons sykdom/Ulcerøs kolitt.

3. Interleukin (IL) 17 hemmere

• Cosentyx har virkestoffet secukinumab. Dette legemidlet virker ved å nøytralisere aktiviteten til et protein som kalles IL‑17A i immunsystemet, som finnes i økte mengder ved sykdommer slik som psoriasis, psoriasisleddgikt og aksial spondylartritt (tidl Bekhterevs sykdom). Cosentyx blir gitt som injeksjon under huden. Anbefalt dose ved psoriasis er 300 mg x 1 per måned, etter enn oppladningsdose med hyppigere injeksjoner initialt.
• Taltz inneholder virkestoffet iksekizumab. Iksekizumab tilhører en gruppe legemidler som kalles interleukin (IL)-hemmere. Disse legemidlene virker ved å nøytralisere aktiviteten til et protein, som kalles IL-17A, som fremmer psoriasis og psoriasisleddgikt. Taltz settes som en injeksjon under huden med 80 mg hver 4. uke etter en oppladningsdose med hyppigere injeksjoner initialt.
• Kyntheum er et legemiddel som inneholder virkestoffet brodalumab. Brodalumab er et monoklonalt antistoff, en spesialisert type proteiner som gjenkjenner og fester seg spesifikt til bestemte proteiner i kroppen. Dette legemidlet virker også ved å blokkere aktiviteten til IL-17-proteiner, som finnes i økte mengder ved sykdommer som psoriasis. Kyntheum doseres som som en injeksjon under huden, 210 mg hver 2. uke etter en oppladningsdose initialt.

4. Interleukin (IL) 23 hemmere

• Skyrizi er ett relativt nytt biologisk legemiddel på det norske markedet som inneholder virkestoffet risankizumab. Skyrizi brukes til å behandle moderat til alvorlig psoriasis hos voksne. Dette legemidlet virker ved å stanse et protein i kroppen som kalles L-23, som forårsaker betennelse. Dette reduserer betennelsen. Doseres som en injeksjon under huden, 150 mg hver 12. uke etter en oppladningsdose initialt.
• Tremfya er ett relativt nytt biologisk legemiddel på det norske markdet som inneholder virkestoffet guselkumab som er en type protein som kalles et monoklonalt antistoff.Dette legemidlet virker ved å blokkere aktiviteten til et protein kalt IL-23, som det er forhøyede nivåer av hos personer med psoriasis. Tremfya brukes til behandling av voksne med moderat til alvorlig psoriasiss. Tremfya doseres subcutant 100 mg hver 8. uke etter en oppladningsdose initialt.
• Ilumetri inneholder virkestoffet tildrakizumab.Tildrakizumab tilhører også gruppen legemidler som kalles interleukinhemmere (IL-hemmere). Dette legemidlet virker ved å blokkere aktiviteten til proteinet IL-23, som er involvert i normale betennelses- og immunresponser. Dette stoffet finnes i økte mengder ved sykdommer som psoriasis. Ilumetri brukes til å behandle en utbredt psoriasis hos voksne med moderat til alvorlig sykdom. Doseres subcutant, 100 mg hver 12. uke etter en oppladningsdose initialt.

Hvem kan få forskrevet biologiske legemidler?

Biologisk behandling kan vurderes for pasienter med aktiv sykdom som ikke har respondert tilfredsstillende på eller ikke tåler annen type behandling. Det er strenge krav til at man skal ha forsøkt annen tablettbehandling og lysbehandling før man blir vurdert for biologisk behandling.

Det foreligger også krav om at sykdommen har en bestemt alvorlighetsgrad når det gjelder utbredelse og påvirkning av livskvalitet. Hudlegene bruker ett scoringsystem som heter PASI (Psoriasis Activity Severity Index) og BSA (Body Surface Area). I spesielle tilfeller kan man gjøre unntak fra retningslinjene hvis sykdommen affiserer ansikt, hender eller underliv.

Graviditet

Når det gjelder alle biologisk medisiner gjøres det en individuell vurdering om pasienten skal slutte før planlagt svangerskap, fortsette i svangerskapet, og når pasienten eventuelt skal slutte. Dette avhenger av alvorlighetsgraden av sykdommen og hvilken biologisk medisin pasienten står på.

De ulike biologiske medisinene har ulike grad av overgang over morkaken.

Her gjøres det individuell vurdering hos hver enkelt pasient i samråd med lege. Det er derfor viktig å ha ett bevisst forhold til graviditetsplanlegging dersom man står på biologisk medisin og melde fra til hudlegen sin så fort man planlegger graviditet.

Må man ta noen prøver før og under biologisk behandling?

Før oppstart av biologisk behandling må man være sikker på at man ikke har noen form for infeksjon i kroppen. Alle pasienter blir undersøkt med tanke på tuberkulose, hepatitt og HIV. Det blir tatt røntgenbilde av lungene. Det er også vanlig å ta en generell undersøkelse med blod- og urinprøve. En hovedregel er at man ikke skal ha hatt kreft siste 5 år før oppstart behandling med biologisk behandling.

Under behandlingen blir man fulgt opp med regelmessige blodprøver og kontroller hos spesialist.

Er det noen farer ved biologisk behandling?

De biologiske medikamentene har vært på markedet i rundt 20 år. I denne perioden har helsemyndigheter og legemiddelprodusenter fulgt nøye med for å se etter potensielle bivirkninger og man overvåker ekstra nøye på de sist ankomne legemidlene på markedet.

Alle biologiske medikamenter er assosiert med en økt infeksjonsrisiko. Vanligst er mindre alvorlige øvre luftveisinfeksjoner, mens mer alvorlige infeksjoner er uvanlige.

Det finnes rapporter om at tuberkulose og andre såkalte opportunistiske infeksjoner kan oppstå når immunforsvaret er senket. Alle pasienter som skal starte med biologisk behandling i dag må derfor gjennomgå undersøkelser for å utelukke infeksjon før oppstart og få grundig informasjon og oppfølging. Det anbefales lungebetennelsesvaksine før oppstart, samt årlig influensavaksine.

Det finnes rapporter om sjeldne tilfeller av nervesykdommen multippel sklerose (MS) under behandling med TNF-α-hemmere. Pasienter med kjent MS skal derfor ikke ha biologisk behandling. Risiko for kreft har også vært mye omdiskutert, men det er så langt usikkert om behandling med TNF-α-hemmere gir økt risiko for kreftsykdom eller ikke. Man har spesielt vært oppmerksom på forekomst av lymfekreft.

LES PÅ DB+ Lovisa ble symptomfri fra psoriasis

Kilder brukt ved originalartikkel i 2009:

• Menter A, Gottlieb A, Feldman SR et al. Guidelines of care for the management of psoriasis and psoriatic arthritis. Section 1. Overview of psoriasis and guidelines of care for the treatment of psoriasis with biologics. J Am Acad Dermatol 2008;58:826-50).
• Gottlieb A, Korman NJ, Gordon KB et al. Guidelines of care for the management of psoriasis and psoriatic arthritis. Section 2. Psoriatic arthritis: overview and guidelines of care for treatment with an emphasis of the biologics. J Am Acad Dermatol 2008;58:851-64).
• Menter A, Korman NJ, Elmets CA et al. Guidelines of care for the managmenet of psoriasis and psoriatic arthritis. Section 3. Guidelines of care for the management and treatment of psoriasis with topical therapies. J Am Acad Dermatol 2009 Apr 60(4):643-59.
• Menter A, Korman NJ, Elemts CA et al. Guidelines of care for the management of psoriasis and psoriatic arthritis. Guidelines of care for the management and treatment of psoriasis with traditional systemic agents. J Am Acad Dermatol 2009. Jun 1 (Epub ahead of print).
• Swanbeck G, Inerot A, Martinsson T, et al. Genetic counseling in psoriasis: empirical data on psoriasis among first degree relatives of 3095 psoriatic probands. Br J Dermatol 1997: 137: 939–942.
• Leonardi CL, Kimball AB, Papp KA et al. Efficacy and safety of ustekinumab, a human interleukin-12/23 monoclonal antibody, in patients with psoriasis: 76-week results from a randomized, double-blind, placebo-controlled trial (PHOENIX 1). Lancet. 2008 May 17;371(9625):1665-74.

Kilder ved oppdatering 25.05.20:

• Biologiske legemidler; Petter Gjersvik, Michael Bretthauer Tidsskr Nor Legeforen 2019doi: 10.4045/tidsskr.19.0102
• Nasjonal kompetansetjeneste for svangerskap og revmatiske sykdommer (NKSR, Sist oppdatert: 08.01.2019
• Felleskatologen.no
• Bindevevssykdommer.no, Øyvind PalmSpesialist i revmatologi, PhD
• Dermnet.nz, Biological agents for psoriasis, Author: Vanessa Ngan, Staff Writer, 2003. Updated by Chief Editor: Hon Assoc Prof Amanda Oakley, Dermatologist, Hamilton, New Zealand, February 2015. Copy edited by Gus Mitchell. April 2018.
• Uptodate.no, Treatment of psoriasis in adultsAuthor:Steven R Feldman, MD, PhDSection Editors:Robert P Dellavalle, MD, PhD, MSPHKristina Callis Duffin, MDDeputy Editor:Abena O Ofori, MD, All topics are updated as new evidence becomes available and our peer review process is complete.Literature review current through: Apr 2020. | This topic last updated: Mar 27, 2020.