Det er ulike typer pigmentflekker i huden. De kan likne på hverandre, men ofte er det litt forskjellig tilnærming avhengig av type flekk.
Ulike typer
Det finnes flere ulike typer pigmentflekker, og utseende vil derfor være forskjellige.
Lentigo solare
Lentigo solare, også kalt leverflekker, er den vanligste typen pigmentflekk, også kalt leverflekk på folkemunne. Godartede lysebrune til mellombrune flate flekker i huden. De finnes på soleksponerte områder som ansikt, øvre del av bryst og håndrygger. De kan variere i størrelse fra en millimeter til noen få cm i diameter.
Leverflekker (lentigo solar)
Postinflammatorisk hyperpigmentering
Postinflammatorisk hyperpigmentering vil si økt pigmentering i huden etter skader/traumer/irritasjonstilstander i huden.(5) Ett eksempel på dette kan være flate brune flekker i huden etter ferdigbehandlet eksem i huden. Forsvinner som regel etter en tid.
Fregner (efelider)
På fagspråk kalles fregner efelider. Vanligst hos barn og unge voksne. Forekommer hos personer med blå øyne, lyst eller rødt hår. (6) Kommer ved soleksponering og forsvinner i løpet av vinteren.
Seboreiske keratoser
Flate seboreiske keratoser: Også kalt flate talgvorter. Godartede, helt flate lysebrune flekker som kan likne på lentigo solare.
Melasma
Melasma er en hudforandring som viser seg som brune flekker i i nivå med huden, lokalisert i ansiktet hos voksne personer, hovedsakelig hos kvinner. Pigmenteringen sees tydeligst i pannen, over kinnben og rundt munnen. Fargen kan variere fra å være brun til mer grålig. Dette avhenger av hvor dypt pigmenteringen ligger i huden. Pigmenteringen blir ofte synlig etter kun kort tids soleksponering. Årsaken til melasma er økt aktivitet av pigmentcellene i huden. I tillegg, hormonelle endringer som graviditet eller p-piller bidrar til tilstanden. Man kan også oppleve melasma uten kjent årsak .(4)
Lentigo maligna
Lentigo maligna er en pigmentflekk på solskadet hud bestående av uregelmessige pigmentceller som kan utvikle seg videre til føflekkreft av typen lentigo maligna melanom. (1)
Hvordan oppstår pigmentflekker?
Pigmentering av huden avhenger av underliggende hudtype og grad av soleksponering.
Pigmentcellene, eller melanocyttene som de kalles på fagspråket, ligger i huden og produserer et protein som heter melanin. Melanocyttene produserer mer melanin hos mennesker av mørk hudtype enn hos mennesker med lysere hudtype. Det vil si at mennesker med lys og mørk hudtype altså har samme antall pigmentproduserende celler, men ulik mengde pigmentproduksjonen! Det blir dannet mer melanin der hvor huden er skadet, for eksempel etter ultraviolett stråling, kviser etc.
Hormonelle endringer av østrogen gjennom graviditet eller på grunn av medisiner forårsaker økt pigmentering, for eksempel på brystvorter, underlivet og magen . Dette giren brun stripe fra navlen og ned.
Noen hudsykdommer og tilstander kan forårsake økt pigmentering over hele kroppen, for eksempel Addison sykdom, Haemokromatose eller Carotenemia (huden blir gul-oransje pga for mye beta-caroten i blodet, for eksempel ved stort inntak av gulerøtter)(7). Andre hudsykdommer eller tilstander kan forårsake økt pigmentering til kun deler av kroppen, for eksempel ved Pityriasis versicolor.(8)
LES OGSÅ: Noen medisiner kan gi hudforandringer
Årsak
Soleksponering er hovedårsaken til at man får pigmentflekker. Genetikk, akne, irritasjon av huden, medikamenter, graviditet og p-piller spiller også en rolle. Fregner er en arvelig egenskap og overføres dominant, det vil si at det er 50% sjanse for at en person med fregner overfører denne egenskapen til sine barn.(6)
LES OGSÅ: Graviditet - normale hudforandringer
Dette er de vanligste typene hudkreft
Utbredelse
Pigmentflekker oppstår som regel på solutsatte steder som ansikt, bryst, håndrygger.
Symptomer
Områder i huden med mørkere farge.
Kan det være noe annet?
Aktinisk keratose (også kalt solar keratose) forårsaket av solskade eller en litt tykkere seboreisk keratose (talgvorte, også kalt senil vorte) kan av og til likne på en pigmentflekk.
Oppsøke lege?
Dersom det er pigmentflekker som er flerfargede, gjerne svarte, ujevne i formen, har sårdannelse eller endret overflate – bør man oppsøke lege for å utelukke ondartet sykdom.
«Pigmentflekker som er flerfargede, gjerne svarte, ujevne i formen, har sårdannelse eller endret overflate bør sjekkes av lege.»
Mange oppsøker også lege av kosmetiske årsaker, og man da kan få en vurdering av hvilken type pigmentflekk det dreier seg om og om det finnes aktuell behandling for denne typen pigmentflekk.
Diagnose
Diagnosen settes ved at legen undersøker huden til pasienten, gjerne med et dermatoskop, som er en type forstørrelsesglass. En sjelden gang tar man en vevsprøve av hudforandringen for å utelukke ondartet sykdom.
Forebygging
Det beste er å forebygge pigmentflekker, slik at man unngår behandling. Dette kan du gjøre ved å være flink med solbeskyttelse. Når det gjelder melasma bedres dette ofte etter endt graviditet eller etter at man slutter med p-piller, men i noen tilfeller kan det være vanskelig å bli kvitt pigmentflekkene, selv om aktuell hormontilførsel opphører.
Behandling
Behandling avhenger av type pigmentflekk. Det er kun de flekkene hvor man har mistanke om ondartet sykdom som blir behandlet i det offentlige helsevesenet. Øvrige pigmentflekker kan behandles ved private hudklinikker.
Frysebehandling
Frysebehandling med flytende nitrogen kan være aktuell behandling for overfladiske pigmentflekker som lentigo solare eller flate seboreiske keratoser. Pigmentcellene er følsomme for kulde (1), og det holder ofte med en behandling. Det er viktig å få gjort dette hos noen som kan det hvis ikke kan man risikere å få hvite flekker i huden i etterkant. Det er ikke aktuelt å behandle melasma med frysebehandling, ettersom pigmenteringen sitter dypere i huden.
Laser
Ved laserbehandling blir pigmentet i huden knust og avstøtt i løpet av noen uker. Dette kan være aktuelt ved flere spredte pigmentendringer i ansiktet eller håndrygger. Laserbehandling anbefales ikke ved melasma.(3)
Krem
Cherry angiomer - kirsebærflekker i huden
Krembehandlinger kan være aktuelt ved pigmentflekker, inkl melasma. Man kan bruke reseptbelagte kremer som inneholder hydroquinon som reduserer produksjon av melanin. Man kombinerer hydroquinon ofte med a-vitamin syre for bedre effekt (Pigmanorm). Det bør ikke behandles i lengre enn 6-8 uker om gangen da hydroquinone av og til kan forårsake misfarging av huden. Azealinsyre (Skinoren) kan også være effektivt og kan benyttes i lengre tid. Det er i senere tid kommet økt fokus på traneksamsyre som reduserer ett enzym som igjen hemmer dannelse av melanin.(9)
Fruktsyre peeling
Skånsomme fruktsyre peelinger kan også ha noe effekt på den overfladiske pigmenteringen. Dersom det skal benyttes dypere kjemiske peelinger eller andre dypere behandlinger er det veldig viktig at dette gjøres hos noen med erfaring med dette, hvis ikke kan man risikere å ende opp med økt pigmentering.
Makeup
Kamuflerende makeup kan også være aktuell behandling dersom det ikke finnes effektiv behandling, man ikke ønsker å bruke penger på kostbar behandling, eller behandlingen ikke fungerer tilstrekkelig. Dette kan også være aktuelt for hudområder som mangler pigment.
Prognose
Pigmentflekker er som regel en godartet tilstand, men man bør oppsøke lege dersom det tilkommer ujevne pigmentendringer. Særlig melasma kan være gjenstridig å behandle og ofte kreves det flere behandlingsrunder.
