I takt med økende globalisering og reisevirksomhet, ikke minst friluftsreiser og camping under eksotiske himmelstrøk, er det viktig å huske at utslett og sår i huden kan dukke opp uker og måneder etter en utenlandsreise. En av de viktigste tropesykdommene legen må ha i bakhodet ved krevende sår er leishmaniasis.
Fortell legen om nylig reisevirksomhet!
Leishmaniasis skyldes encellede parasitter, såkalte protozoer, som overføres ved stikk fra sandfluer. Sandfluer finnes hovedsakelig i tørre og halvtørre områder i landsbyer, underjordiske gnagerganger, krattskog og steinrøyser, og tropisk skog (1).
Geografiske områder for smitte er middelhavskysten, Midtøsten, og Asia, dessuten Mellom- og Sør-Amerika. Men du behøver ikke ha reist så veldig langt; det er beskrevet utbrudd både i Frankrike og Spania.
Orientalske sår – leishmaniasis i huden
Sykdommen leishmaniasis finnes i flere former, men hudorganet blir oftest rammet. At sykdommen har fått klengenavnet orientalske sår, sier jo noe om utbredelse og opprinnelse.
Vi har ikke så gode tall for hvor hyppig tilstanden er i Norge, men ifølge Forvarets sanitet ble det i perioden 2001–2010 diagnostisert 7 tilfeller av leishmaniasis i huden blant norsk militærpersonell i ISAF-styrken i Afghanistan (1).
Behandlingen koster bare noen kroner, likevel dør tusener av sneglefeber
Frykten kan bli sykelig. Da snakker vi om parasittfobi
Symptomer
Typisk er det at det på stikkstedet først utvikler seg en rød-brun knute, som gradvis vokser og etter hvert danner et sentralt sår, som kan gi væske og puss. Det er lite smerter i slikt sår. Stikket i seg selv merkes ofte ikke.
Slike sår opptrer oftest i ansiktet, på halsen, eller skuldrer og overarmer. men sårene kan komme til overalt der sandflua har bitt fra seg.
Inkubasjonstida, altså tiden fra du blir smittet, til du utvikler symptomer, er fra to uker til 6 måneder (2).
Hvis du ikke har immunsikt vil leishmaniasis i huden gå tilbake av seg selv i løpet av 6-12 måneder, selv om det er beskrevet kroniske former. Såret etterlater et arr i huden. Hvis immunapparatet er svekket på grunn av sykdom eller medisiner, er det risiko for at sykdommen kan spres til indre organer.
Hvordan stilles diagnosen?
Det viktigste for å komme på sporet av denne sykdommen, er at legen spør om din reisevirksomhet, så detaljert som mulig, de siste 6 månedene. Hvis mistanken er tilstede, må det gjøres en vevsprøve, hudbiopsi, som analyseres i laboratorium. Det finnes også teknikker for dyrkning, og også PCR ved blodprøver.
Er behandling nødvendig?
Som nevnt går sykdommen oftest over av seg selv, hvis den kun sitter som mindre sår i huden og du ikke har svekket immunapparat. Større sår kan imidlertid gi stygg arrdannelse, og ved angrep med betydelig kosmetisk senfølge må medikamentell behandling gis. Ved immunsvekkelse og funn av indre spredning, finnes det medisiner som gis fortrinnsvis intravenøst. Slik behandling er en infeksjonsmedisinsk spesialistoppgave.
Bittene klør lenge og intenst
