Også nordmenn kan få tropesykdommen leishmaniasis

Hvis du er en globetrotter, er det viktig at du fortellen legen din om reisene dine.

ORIENTALSKE SÅR på leggen hos en ung mann. Foto: Jair Ferreira Belafacce / Shutterstock / NTB
ORIENTALSKE SÅR på leggen hos en ung mann. Foto: Jair Ferreira Belafacce / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

I takt med økende globalisering og reisevirksomhet, ikke minst friluftsreiser og camping under eksotiske himmelstrøk, er det viktig å huske at utslett og sår i huden kan dukke opp uker og måneder etter en utenlandsreise. En av de viktigste tropesykdommene legen må ha i bakhodet ved krevende sår er leishmaniasis.

Fortell legen om nylig reisevirksomhet!

Leishmaniasis skyldes encellede parasitter, såkalte protozoer, som overføres ved stikk fra sandfluer. Sandfluer finnes hovedsakelig i tørre og halvtørre områder i landsbyer, underjordiske gnagerganger, krattskog og steinrøyser, og tropisk skog (1).

Geografiske områder for smitte er middelhavskysten, Midtøsten, og Asia, dessuten Mellom- og Sør-Amerika. Men du behøver ikke ha reist så veldig langt; det er beskrevet utbrudd både i Frankrike og Spania.

Illustrasjon: Kateryna Kon / Shutterstock / NTB
Illustrasjon: Kateryna Kon / Shutterstock / NTB Vis mer

Orientalske sår – leishmaniasis i huden

Sykdommen leishmaniasis finnes i flere former, men hudorganet blir oftest rammet. At sykdommen har fått klengenavnet orientalske sår, sier jo noe om utbredelse og opprinnelse.

Vi har ikke så gode tall for hvor hyppig tilstanden er i Norge, men ifølge Forvarets sanitet ble det i perioden 2001–2010 diagnostisert 7 tilfeller av leishmaniasis i huden blant norsk militærpersonell i ISAF-styrken i Afghanistan (1).

Symptomer

Typisk er det at det på stikkstedet først utvikler seg en rød-brun knute, som gradvis vokser og etter hvert danner et sentralt sår, som kan gi væske og puss. Det er lite smerter i slikt sår. Stikket i seg selv merkes ofte ikke.

Slike sår opptrer oftest i ansiktet, på halsen, eller skuldrer og overarmer. men sårene kan komme til overalt der sandflua har bitt fra seg.

Inkubasjonstida, altså tiden fra du blir smittet, til du utvikler symptomer, er fra to uker til 6 måneder (2).

Hvis du ikke har immunsikt vil leishmaniasis i huden gå tilbake av seg selv i løpet av 6-12 måneder, selv om det er beskrevet kroniske former. Såret etterlater et arr i huden. Hvis immunapparatet er svekket på grunn av sykdom eller medisiner, er det risiko for at sykdommen kan spres til indre organer.

Hvordan stilles diagnosen?

Det viktigste for å komme på sporet av denne sykdommen, er at legen spør om din reisevirksomhet, så detaljert som mulig, de siste 6 månedene. Hvis mistanken er tilstede, må det gjøres en vevsprøve, hudbiopsi, som analyseres i laboratorium. Det finnes også teknikker for dyrkning, og også PCR ved blodprøver.

Er behandling nødvendig?

Som nevnt går sykdommen oftest over av seg selv, hvis den kun sitter som mindre sår i huden og du ikke har svekket immunapparat. Større sår kan imidlertid gi stygg arrdannelse, og ved angrep med betydelig kosmetisk senfølge må medikamentell behandling gis. Ved immunsvekkelse og funn av indre spredning, finnes det medisiner som gis fortrinnsvis intravenøst. Slik behandling er en infeksjonsmedisinsk spesialistoppgave.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer