Ny manet i Norge: Brenner kraftig

De siste årene har det blitt rapportert flere tilfeller av klamremanet langs norskekysten.

KLAMREMANET: En bitte liten brennmanet med gift i tentaklene som gir kraftig hudreaksjon. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
KLAMREMANET: En bitte liten brennmanet med gift i tentaklene som gir kraftig hudreaksjon. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

– De siste årene har vi mottatt flere rapporter fra publikum om at klamremanet har blitt observert både langs sørlandskysten og i Stavangerområdet, forteller Tone Falkenhaug, forsker ved Havforkningsinstituttet.

Klamremanet er en brennmanet og heter Goninemus vertens på latin og arten er i Ifølge Artsdatabanken observert sporadisk Norske havområder helt siden 20-tallet, men kun som enkeltindivider. (1)

I Sverige ble et større antall rapportert observert på vestkysten i 2018 og nå i 2021.

- Så langt har vi ikke fått inn nye observasjoner av Klamremanet i Norge år. Men det er observert flere på vestkysten av Sverige. Det er ikke usannsynlig at vi får inn observasjoner av denne i løpet av sommeren, understreker havforskeren.

– Klamremaneten er et par centimeter i diameter, er tallerkenformet og har et oransje kryss. Den holder til inne i tangen, gjerne på ålegress. Man ser den ofte henger inne i tangen og bruker tentaklene for å henge fast, forteller Falkenhaug.

Kan gi sterke plager

– Publikum har rapportert at denne maneten svir mer enn ved kontakt med vanlig brennmanet, sier Havforskeren.

TONE FALKENHAUG: Forsker ved Havforskningsinstituttet.
TONE FALKENHAUG: Forsker ved Havforskningsinstituttet. Vis mer

Hvis du får øye på en klamremanet, bør du observere den på god avstand. Siden brennmaneten bare er noen centimeter stor, er det ikke sikkert du ser brennmaneten, men nærkontakt vil gi umiddelbar smerte i huden.

I land hvor denne maneten er mer utbredt, melder myndigheter om at maneten kan forårsake mer alvorlige symptomer hos enkelte, i tillegg til lokale hudreaksjoner.

ORANSJE KRYSS: Kjennetegnet til denne maneten. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
ORANSJE KRYSS: Kjennetegnet til denne maneten. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

– Noen av menneskene som har hatt nærkontakt med denne maneten opplevde muskelkramper, brystsmerter og hevelse i hals og svelg, noen måtte innlegges på sykehus for behandling, ifølge California Department of fish and wildlife.

ÅLEGRESS: Her liker klamremaneten seg. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
ÅLEGRESS: Her liker klamremaneten seg. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Slik lindrer du plagene

Klamremanet er en brennmanet, og ifølge Legevakthåndboken er dette tiltak ved lokale hudreaksjoner på brennmaneter generelt:

  • Skyll det forbrente området med rikelig saltvann (ikke ferskvann eller urin).
  • Fjern eventuelle trådrester (bruk hansker).
  • Varme: Giften inaktiveres av varme. Hold affisert kroppsdel i varmt vann. Vannet kan være så varmt som man tåler uten å brenne seg (40–45°).
  • Smertebehandling? Bruk lokalbedøvende salver/dråper, eventuelt paracetamol.

Oppsøk legevakt eller ring 113 hvis store deler av kroppen er forbrent, eller du opplever alvorlige symptomer.

Tips havforskerne om funn

Havforskningsinstituttet er interessert i tips om funn av klamremanet og andre uvanlige maneter langs norskekysten. På Havfunn.no kan du tipse dem om uvanlige funn og laste opp bilder.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer