Nupper i huden er ofte keratosis pilaris

Har du røde, tørre nupper på overarmer, lår og kinn? Kan ligne på hudomer, men diagnosen er noe helt annet. Se bilder!

KERATOSIS PILARIS: Røde, tørre nupper - typisk på overarmer, men kan også være på lår og til og med i kinn. Foto: doypui / Shutterstock / NTB
KERATOSIS PILARIS: Røde, tørre nupper - typisk på overarmer, men kan også være på lår og til og med i kinn. Foto: doypui / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Keratosis pilaris er en vanlig og ufarlig hudtilstand som forårsaker, tørre, røde, ru nupper i huden. Som regel er nuppene lokalisert på overarmer, lår, kinn eller setet. Prikkene er som regel helt uten ubehag.

Keratosis pilaris er ofte vurdert til å være en normalvariant av en hudtype, men sees hyppigere hos personer med atopisk eksem.

Tilstanden kan ikke kureres eller forebygges, men kan behandles med fuktighetskremer og kremer på resept for å glatte ut huden. De fleste vokser av seg tilstanden ved 30-års alder.

KINN: Keratosis Pilaris kan vise seg i kinn, som tørre, rue prikker. Kan likne litt på hudormer, men er ikke det samme. Dette er død hud og ikke talg. Foto: Dermatology11 / Shutterstock / NTB
KINN: Keratosis Pilaris kan vise seg i kinn, som tørre, rue prikker. Kan likne litt på hudormer, men er ikke det samme. Dette er død hud og ikke talg. Foto: Dermatology11 / Shutterstock / NTB Vis mer

Symptomer

Keratosis pilaris kan være tilstede ved alle aldre, men sees hyppigst hos barn og ungdom.

  • Smertefrie, små nupper, typisk på overarmer, lår, kinn og setet
  • Tørr, ru hud i samme hudområde
  • Forverres ved sesongskifter, særlig vinterstid med lav luftfuktighet og tørrere vinterhud
  • Bedres ofte av sol og saltvann
  • Sandpapir liknende nupper som likner på gåsehud eller «ribbet» kyllinghud.
  • Kan bli betente og hissig røde ved irritasjon
  • Nuppene i kinn kan likne på hudormer, men disse nuppene er hvitlige og «ru» og ikke som hudormer som består av talg som man ser ved akne som ligger som hvite eller svarte prikker under hudoverflaten.
RØDE NUPPER: lokalisert på overarm, som hos denne unge gutten på bildet. Foto: Natapong Muangpaisarn / Shutterstock / NTB
RØDE NUPPER: lokalisert på overarm, som hos denne unge gutten på bildet. Foto: Natapong Muangpaisarn / Shutterstock / NTB Vis mer

Årsaker

Keratin er en gruppe proteiner som er hovedbestanddelen i overhudens ytterste lag, hornlaget. (2) Når keratin hoper seg opp i hårsekkene, tilstopper det åpningen av hårsekkene og det oppstår, ru, nuppete hud.

Hvorfor noen får keratosis pilaris er ikke klarlagt, men det er assosiert med arv og sees hyppig hos pasienter med atopisk eksem. Tørr hud forverrer tilstanden.

Behandling

Tilstanden forbedres som regel av seg selv etterhvert som man blir eldre, men også voksne kan ha synlige nupper i huden og kan ville ønske å behandle det.

Mange tror at man kan bli kvitt nuppene ved å klemme dem ut, men dette kan føre til ytterligere betennelse og irritasjon i huden, samt føre til kviseliknende utslett og hårsekkbetennelser.

Jeg anbefaler heller mykgjørende og keratolytiske kremer som vil løse opp den harde keratinen. Men, brukt fast over lang tid - og selv med dette kan det være vanskelig å få kontroll på tilstanden. Symptomene vil som regel bedres kun så lenge du bruker kremene.

KREMER: Mykgjørende og keratolytiske kremer kan glatte ut huden. Foto: lavizzara / Shutterstock / NTB
KREMER: Mykgjørende og keratolytiske kremer kan glatte ut huden. Foto: lavizzara / Shutterstock / NTB Vis mer

Mykgjørende og keratolytiske kremer

Se etter kremer som inneholder AHA - syrer (alpha-hydroksy-acids) som melkesyre (lactic acid) og glykolsyre, salisylsyre eller urea da disse kan hjelpe til med å løse opp hard hud og fjerne døde hudceller. Syrene i kremene kan forårsake rødhet, prikking, stikking og hudirritasjon så ikke alltid det beste for små barn. Ofte har kremene kombinert fuktgivende ingredienser som i tillegg vil mykgjøre enn tørr hud.

Kremer for å forebygge tilstoppede hårsekker

Kremer med A-vitaminsyre virker ved å øke cellefornyelsen og kan forebygge tilstoppede hårsekker. Disse er oftest på resept, og er i alle hovedsak sjelden brukt ved denne tilstanden. Disse produktene kan føre til irritert og tørr hud. Disse skal ikke brukes ved graviditet eller amming.

UTTØRRENDE VANN: Lange, varme dusjer kan virke uttørrende på huden og forverre tilstanden. Foto: nikkytok / Shutterstock / NTB
UTTØRRENDE VANN: Lange, varme dusjer kan virke uttørrende på huden og forverre tilstanden. Foto: nikkytok / Shutterstock / NTB Vis mer

Andre tips

  • Begrens varme, lange dusjer eller bad. Varmt vann og lange dusjer eller bad vil strippe huden for deres naturlige fettlag og huden kan bli tørrere.
  • Vær snill med huden. Unngå harde, uttørrende såper.
  • Du kan forsiktig eksfoliere (skrubbe) huden ved dusjing med en vaskeklut eller dusjhanske, men unngå hard, intens skrubbing.
  • Bruk en god fuktighetskrem i tillegg.

Kilder

1) MayoClinic, keratosis pilaris. Hentet 15.11.21 2) Langeland, Tor: keratin i Store medisinske leksikon på snl.no. Hentet 29. november 2021 fra https://sml.snl.no/keratin

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer