Normal og unormal hudfarge

Flere faktorer har betydning for hudens farge. Sjekk hva som er normalt, og hva som er mulige årsaker til unormal hudfarge: Blek, grå, gul, blå, grålilla eller oransje?

Hånden til venstre er blek på grunn av blodmangel (anemi) - konsentrasjonen av røde blodlegemer i blodet har mye å si for hudens utseende. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock / 3696461
Hånden til venstre er blek på grunn av blodmangel (anemi) - konsentrasjonen av røde blodlegemer i blodet har mye å si for hudens utseende. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock / 3696461 Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Huden er kroppens største organ, og kan også til en viss grad kalles kroppens speil. Vår kroppslige tilstand kan gjenspeiles i hudens utseende, og en vurdering av hvordan huden ser ut er en viktig del av en generell kroppslig undersøkelse som leger og annet helsepersonell gjør av en pasient.

Det finnes en rekke hudtilstander som kan endre hudens utseende, som regel lokalisert til visse områder, men andre sykdommer i kroppens organer kan også føre til endringer i huden. I denne saken ser vi på noen av tilstandene som kan føre til generaliserte endringer i hudfargen.


Hvordan vurderer helsepersonell huden?

Hudplager er blant de aller vanligste plagene i befolkningen. En undersøkelse av huden inngår i en generell medisinsk undersøkelse, og endringer i hudens utseende kan i tillegg til å representere lokale eller utbredte hudlidelser, også representere systemiske sykdommer som rammer flere organer. Man vurderer hudens farge og pigmentering ved en klinisk undersøkelse.

Man ser også på hudens tekstur, fuktighet, varme, distribusjon av hår, venetegninger, og øvrig utseende. En tynn og skjør hud kan for eksempel være et tegn på kortisonbruk hos eldre. Hudens tekstur vurderes, den kan være fin og myk, eller for hard, tykk eller skjellende, som for eksempel ved et psoriasisplakk eller eksem.

Huden kan ha et normalt vanninnhold, eller man kan se stående hudfolder som følge av uttørking og nedsatt vanninnhold i huden (såkalt nedsatt turgor).

LES OGSÅ: Dehydrering: Årsaker, symptomer og behandling.

Bildet viser hvordan man sjekker hudens vanninhold. Hos en dehydrert person vil man kunne observere stående hudfolder når man slipper taket. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock / 221160835
Bildet viser hvordan man sjekker hudens vanninhold. Hos en dehydrert person vil man kunne observere stående hudfolder når man slipper taket. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock / 221160835 Vis mer


Hvilken farge har den normale huden?

Den normale hudfargen varierer betydelig hos mennesker, fra blek hvit, til lys brun, mørk brun og sort. Hud- og hårfargen som vi har er hovedsakelig genetisk bestemt av genene som vi nedarver fra våre foreldre. Hudfargen vår er en kombinasjon av flere faktorer. Den viktigste faktoren med tanke på om man er lys eller mørk i huden er mengden og typen av det brune pigmentstoffet melanin som man har i huden. Øvrige faktorer som utgjør en normal hudfarge er hemoglobinet i blodcellene, og til en viss grad karotenoider fra dietten (for eksempel fra gulrøtter). (1) (2)

Den normale hudfargen hos mennesker varierer betydelig. Mengde og type av pigmentstoffet melanin er den viktigste enkeltfaktoren, men andre faktorer spiller også en rolle for hudfargen vi har. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock / 160669
Den normale hudfargen hos mennesker varierer betydelig. Mengde og type av pigmentstoffet melanin er den viktigste enkeltfaktoren, men andre faktorer spiller også en rolle for hudfargen vi har. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock / 160669 Vis mer

Ulike tilstander som kan gi generalisert endret hudfarge

En rekke tilstander kan gi endret hudfarge. Denne kan være lokalisert, i et bestemt mønster, eller generalisert. Fargen kan for eksempel være rød, gulig, lilla, mørk eller brunfarget. Videre følger noen eksempler på tilstander som kan føre til en generalisert endret hudfarge. Huden kan få endret utseendet sitt av svært mange årsaker, og denne listen er ikke uttømmende.

Gulig hud - ikterus

Gulfarget hud, kjent som gulsott, eller ikterus på det medisinske fagspråket, skyldes en opphopning av det gulbrune pigmentstoffet (bilirubin) i huden. Bilirubin dannes når røde blodlegemer brytes ned, nærmere bestemt nedbrytingen av hemoglobin.

Bilirubin er et kraftig pigment, og er det som gir gulfargen ved gulsott, og også det som gir både urin og avføring sin farge. Bilirubin blir normalt fjernet fra kroppen i leveren og skilles ut via urinen og gallen, men ved ikterus er det av ulike grunner for høye konsentrasjoner av bilirubin i blodet, og stoffet setter seg i huden og farger den gul, derav navnet gulsott.

Ikterus kan ha flere ulike årsaker. Det kan for eksempel skyldes ødeleggelse av flere røde blodlegemer enn normalt, sykdom i leveren som hindrer videre prosessering av bilirubin, eller sykdommer i galleveiene som hindrer utskillelse av bilirubin-inneholdende galle.

Ikterus kan være ledsaget av andre symptomer som magesmerter, eller komme alene - uansett skal det alltid undersøkes for å finne årsaken. Ikterus er et vanlig, og oftest ufarlig fenomen hos nyfødte, og skyldes en umoden lever i kombinasjon med nedbryting av mye røde blodlegemer. Ikterus kan forveksles med oransje hud som følge av for høyt inntak av karotenoider.

Eksempel på gulsott hos en person (over) med sykdom som affiserer galleveiene og hindrer normal utskillelse av bilirubin. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock / 3696461
Eksempel på gulsott hos en person (over) med sykdom som affiserer galleveiene og hindrer normal utskillelse av bilirubin. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock / 3696461 Vis mer

LES OGSÅ: Gulsott - hva kan årsaken være?

Oransje hud - et mulig tegn på for høyt inntak av karotenoider

Karotenoider er gulige til rødlige pigmenter i mange planter, grønnsaker og frukter, som bidrar til deres farger. Det finnes flere hundre ulike typer karotenoider, og som nevnt vil karotenoider inntatt via dietten vår kunne ha en viss betydning for hudfargen.

Dersom man inntar store mengder av disse pigmentene via dietten, vil det kunne gi en unormal hudfarge - eksempler på dette er en tilnærmet oransje hudfarge som følge av store inntak av blant annet gulrøtter eller søtpoteter. Tilstanden, kjent som karotenemi, er ikke uvanlig å se hos mindre barn, og regnes som ufarlig.

Gulrøtter inneholder mye karotenoider, og vil ved store inntak kunne gi huden en oransje farge. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock / 1553606
Gulrøtter inneholder mye karotenoider, og vil ved store inntak kunne gi huden en oransje farge. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock / 1553606 Vis mer

Grålilla hud - et mulig tegn på for høyt inntak av sølvforbindelser

Sølv har ikke en kjent funksjon i kroppen, men har likevel historisk, og inntil relativt nylig, blitt brukt i medisinen både som forebyggende og terapeutisk middel i ulike former. Sølvpreparater, såkalt kolloidalt sølv, brukes likevel fortsatt innen alternativ medisin.

Sølvet som inntas via slike preparater akkumuleres i kroppen over tid, og kan forårsake en irreversibelt grålilla farget hud (argyri), og potensielt andre skader. Jern og hemosiderin (et jernholdig molekyl i kroppen) og andre tungmetaller, kan også føre til endret hudfarge ved opphopning i huden.

Blå eller grålig hudfarge - et mulig tegn på for lite oksygen

Cyanose er det fagspråklige navnet på den blålige fargen som huden får når de røde blodlegemene i blodet vårt inneholder for store mengder av ikke-oksygenholdig hemoglobin.

Cyanose kan oppstå som følge av en rekke ulike tilstander som medfører at blodet inneholder for lite oksygen i forhold til behovet. Cyanose kan sees kun på fingre, tær og perifere kroppsdeler (perifer cyanose), eller på større deler av huden, på leppene og på slimhinnene (sentral cyanose).

Cyanose kan ha oppstått langsomt som en del av kronisk sykdom, eller det kan komme helt akutt og kan ledsage en nyoppstått, potensielt alvorlig medisinsk situasjon. Cyanose kan blant annet skyldes problemer i:

Cyanose kan være et tegn på mulig alvorlig sykdom, og må derfor utredes videre.

Eksempel på sentral cyanose hos en person som har Fallots tetrade. Fallots tetrade er en medfødt hjertefeil som fører til at mindre blod går til lungekretsløpet, og således får blodet et lavere oksygeninnhold. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock / 1376302
Eksempel på sentral cyanose hos en person som har Fallots tetrade. Fallots tetrade er en medfødt hjertefeil som fører til at mindre blod går til lungekretsløpet, og således får blodet et lavere oksygeninnhold. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock / 1376302 Vis mer


LES OGSÅ: Medfødte hjertefeil.

Hvitlig, blek hud - et mulig tegn på lav blodprosent

“Lav blodprosent” er det folkelige begrepet som brukes om anemi, en tilstand med for lav konsentrasjon av røde blodlegemer i blodet i forhold til normalen. Den reduserte konsentrasjonen av de sterkt rødfargede røde blodlegemene, som gir blodet sin røde farge, kan resultere i at huden får et mer hvitlig, blekt utseende. Den lave konsentrasjonen av røde blodlegemer vil også kunne gi symptomer som slapphet, kortpustethet, rask puls og svimmelhet.

Anemi er vanlig, spesielt hos menstruerende kvinner, og kan ha en rekke årsaker. Den vanligste av disse er jernmangel. Årsakene kan skyldes at kroppen av ulike grunner ikke produserer nok hemoglobin (som ved jernmangelanemi, vitaminmangel eller sykdom i beinmargen), eller at man mister (blør) røde blodceller, eller bryter ned for mye røde blodceller i forhold til det som dannes (såkalte hemolytiske anemier).

Anemi kan komme over tid, eller akutt i forbindelse med en større blødning. Anemi kan i noen tilfeller representere alvorlig underliggende sykdom, og blodprøver, og eventuelt andre prøver, er nødvendige for å kartlegge hvilken type anemi det dreier seg om.

Mørkere hud - hyperpigmentering

Hyperpigmentering er et begrep som brukes når det oppstår en mørkere farge i huden, vanligvis som følge av økte mengder av pigmentet melanin i huden.

Eksempel på lokalisert hyperpigmentering og fortykking av huden på halsen og i hudfolder, kjent som acanthosis nigricans, ofte assosisert med diabetes og andre hormonelle tilstander. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock / 190717064
Eksempel på lokalisert hyperpigmentering og fortykking av huden på halsen og i hudfolder, kjent som acanthosis nigricans, ofte assosisert med diabetes og andre hormonelle tilstander. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock / 190717064 Vis mer

Hyperpigmentering kan oppstå som følge av en hel årsaker - noen kan få naturlig mørkere hud med årene, andre som følge av soleksponering, men det kan også komme som et tegn på ulike medisinske tilstander, og kan ha ulikt utseende og ulike mønstre.

Noen eksempler på tilstander assosiert med hyperpigmentering inkluderer:



Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer