Når kløe er tegn på sykdom andre steder i kroppen

Kløe er et plagsomt symptom ved hudsykdom, men av og til kan kløe skyldes sykdom i andre deler av kroppen enn huden.

KLØE: Det gjør det godt å klore seg, men ikke spesielt lurt. Foto: Kaspars Grinvalds / Elein K / Shutterstock / NTB
KLØE: Det gjør det godt å klore seg, men ikke spesielt lurt. Foto: Kaspars Grinvalds / Elein K / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Kløe, på fagspråket betegnet som pruritus, er denne ubehagelige stikkingen i huden, som gjør at du får lyst til å gni eller klore på huden din. På samme måte som smerte, så formidles det kløeimpulser via nervebanene, som starter ved føleceller ytterst i huden og ender inn til hjernen, som omdanner impulsene til en bevisst opplevelse.

Vi har alle vår egen terskel for å klø. Ta eksempelet med å kle på seg en grov ullgenser rett mot huden. Noen får sterk kløe av dette, andre merker ingen ting.

For noen blir kløen invalidiserende, med søvnvansker til følge. Vi må skille mellom kløe ved og uten hudsykdom.

Kløe ved hudsykdom

Tørr hud gir kløe. Kløe er dessuten et viktig symptom ved:

Kløe uten hudsykdom

Kløe, uten å ha noe aktivt utslett, kan skyldes mange tilstander. Psykiske forhold og medikamenter kan også gi kløe. Ellers nevner jeg:

Senil kløe

Senil kløe, såkalt pruritus senilis, er vanlig hos eldre. Årsaken er oftest uklar og sammensatt. Huden er tørrere hos eldre, i kombinasjon med at det skjer endringer i hjernen. Mange eldre bruker medikamenter som kan gi kløe, også.

Nyresykdom

Nyresykdom gir ofte kløe, tilstanden betegnes som uremisk pruritus. Mekanismen er nokså uklar, fordi kløen fortsetter ofte etter at nyreverdiene ved behandling har blitt fine. Sannsynligvis er det signalstoffer fra nyrene som direkte påvirker hjernen.

Leversykdom

Leversykdom kan gi kløe, særlig hvis gallegangene blir betente eller avklemt. Primær biliær cholangitt er en slik sykdom.

Tørr hud kan utvikle seg til eksem. Slik forebygger du håndeksem. Video: Lommelegen.no Vis mer

Blodsykdommer og blodkreft

Blodsykdom, spesielt ulike former for blodkreft, kan føre til kløe. Dette kan ha noe med at blodet blir tykkere. Et eksempel er sykdommen polycytemia vera, som typisk gir kløe ved bading eller dusjing.

Nevrologiske sykdommer

Sykdommer i nerveapparatet påvirker direkte impulsoverføringen, slik at kløeimpulsene kan bli forsterket. Eksempler er multippel sklerose og diabetes nevropati.

Hvor skal legen begynne å lete hvis du klør, uten å ha hudsykdom?

Å utrede kløe uten hudsykdom kan være utfordrende. Selv om vi vet at indre sykdommer kan gi kløe, er det veldig ofte at vi ikke finner noen årsak. Listen ovenfor er ikke ment å skremme deg, men hvis du har slik uavklart kløe, så er det greit å ta en sjekk hos legen din. Det som blir viktigst er å ta tak i eventuelle tilleggssymptomer du måtte ha. Er du mer trett og slapp enn vanlig? Har du fått vondt noe sted i kroppen?

Når du er ferdig utredet og legen ikke finner noen sykdom hos deg, hjelper det bare å få vite at det ikke er noe galt! Bekymring for sykdom forsterker kløen, og blir du kvitt bekymringen, blir kløen mindre.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer