Når bør man ha plaster på sår?

Plaster, bandasjer eller kompresser absorberer sårvæske og beskytter sårene mot skitt, samtidig som sårene får ro til å gro. Men ikke alle sår skal ha plaster.

Plaster på kneet: Det er mye god terapi i ett plaster! Foto: M-Production / Shutterstock / NTB
Plaster på kneet: Det er mye god terapi i ett plaster! Foto: M-Production / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Plaster på sår beskytter mot infeksjoner. Det kan også redusere faren for å få arr ved å gi huden ro til å heles samt å holde sårkantene sammen. Og ikke minst: Et fint eller gøyalt plaster kan være god trøst for uungåelige skrubbsår under oppveksten.

Plaster eller ikke?

Tre huskeregler.

  1. Nei: Du trenger ikke plaster hvis du har ett lite sår som er på ett område hvor det ikke blir skittent og ikke blir irritert av klær eller sko.
  2. Ja: Du trenger plaster hvis såret er på ett utsatt område for skitt, bakterier eller friksjon fra klær. Eksempel er sår på hender eller knær.
  3. Ja: Noen sår, slik som skrubbsår som dekker ett større område på kroppen, skal holdes fuktig og rent for å redusere arrdannelse og å fremme sårtilheling. Det finnes gode plastere beregnet til dette på apoteket. (1)
Beskyttende: Ett plaster vil absorbere blødning etter vaksinestikket, samt beskytte mot bakterier til såret har lukket seg. Plasteret kan som regel taes av samme dag. Foto: Alexxndr / Shutterstock / NTB
Beskyttende: Ett plaster vil absorbere blødning etter vaksinestikket, samt beskytte mot bakterier til såret har lukket seg. Plasteret kan som regel taes av samme dag. Foto: Alexxndr / Shutterstock / NTB Vis mer

Slik behandler du sår

  • Rens alltid såret grundig først, fjern synlig skitt.
  • Bruk sårsalve under plaster ved fare for eller mistanke om infeksjon.
  • Bruk ekstra elastiske plaster på ledd som albue, kne, fingre og så videre.
  • Heller for stort enn for lite plaster.
  • Mønsteret er ofte viktig for barn – la barna være med å kjøpe plaster.
  • Hvis såret er dypt og spriker kan du bruke sårstrips under plasteret.
  • For sår som bør mye eller væsker, bør du velge et plaster med ekstra oppsugingsevne
  • Kjøp vannfast plaster (gjerne ekstra stort) hvis du skal bade. Bruk eventuelt to oppå hverandre.
  • Du bør skifte plaster dersom det blir skittent, vått eller blør igjennom.
  • Be om råd på apoteket når du kjøper plaster!

Skrubbsår

Her trenger man som regel plaster. Når man får et skrubbsår, skrapes det ytre hudlaget av, noe som kan være både vondt og medføre økt infeksjonsrisiko. Vask såret som nevnt over, eventuelt ha på sårsalve og velg en kompress eller plaster med en stor sårpute, som tilpasses såret og som ikke hefter til såroverflaten.

Skrubbsår: Sårtileheling er en naturlig prosess i kroppen, og går som regel raskere jo yngre vi er. Blir det en tjukk skorpe er det større fare for arr. Foto: Din Mohd Yaman / Shutterstock / NTB
Skrubbsår: Sårtileheling er en naturlig prosess i kroppen, og går som regel raskere jo yngre vi er. Blir det en tjukk skorpe er det større fare for arr. Foto: Din Mohd Yaman / Shutterstock / NTB Vis mer

Brannsår

Her er det viktig med beskyttelse for å unngå infeksjon og det finnes egnede kompresser på apotek. Her kan du lese mer om brannskader.

Gnagsårplaster

Bruk egne gnagsårplastere som likner på din egen hud. Disse vil beskytte huden mot ytterligere friksjon og lar huden gro i fred.

Gnagsårplaster: Likner på huden selv og huden under plasterert får tid til å tilheles. Foto: Pete Stuart / Shutterstock / NTB
Gnagsårplaster: Likner på huden selv og huden under plasterert får tid til å tilheles. Foto: Pete Stuart / Shutterstock / NTB Vis mer

Kutt

Her trenger man som regel plaster da det ofte kan blø litt. Når blødning har stoppet kan det være aktuelt med sårstrips som holder kuttsidene sammen. Man kan så ha en kompress som absorberer blødninger og hindrer skitt i å komme til såret. Ved mindre kutt holder det med vanlig plaster.

Etter operasjon

Dersom man har gjennomgått en operasjon der du har måttet sy, som ved for eksempel fjerning av føflekk, bør man ha plaster også i etterkant av fjerning av sting. Eksempel er papirtape over arret i fire til seks uker etter at stingene er fjernet. Det vil gi støtte til huden og hindre at arret "strekker" seg. Plasteret vil også beskytte mot sol som kan gi pigmentendringer i huden.

Silikonplaster

Dette er et spesialplaster som slipper gjennom fuktighet slik at huden får puste samtidig som den leger seg naturlig. Det er vist at slik behandling kan ha forebyggende og behandlende effekt på klumpete arr og gir lite bivirkninger.

Les også: Plaster eller ikke?

Flytende plaster

Gjennomsiktig og beskyttende spraybandasje for mindre, tørre sår. Kan være aktuelt ved småsår i hodebunn til eksempel. Må ikke brukes på barn under 18 måneder.

Silikonplaster: Fremmer sårtilheling og er aktuelt å bruke over lengre tid for å fremme penere arr. Foto: Vadi Fuoco / Shutterstock / NTB
Silikonplaster: Fremmer sårtilheling og er aktuelt å bruke over lengre tid for å fremme penere arr. Foto: Vadi Fuoco / Shutterstock / NTB Vis mer

Når oppsøke lege

Dersom du har ett dypt eller sprikende sår, ved bittskade fra menneske eller dyr, brannskade, stor blødning, tegn til infeksjon eller ett sår som ikke vil gro.

Kilder

1) AAFP.org, Caring for Cuts, Scrapes, and Wounds, Am Fam Physician. 2002 Jul 15;66(2):315-316.

2) Tidligere Lommelegen artikkel; Plaster eller ikke?, Gro Rognmo, sist revidert 29.05.20

3) Sykehusapotekene i i NordNorge, Småsår, kutt, rifter og skrubbsår, Publisert 12.06.2019 / Sist oppdatert 17.05.2021

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer