Mongolian spots er ikke blåmerker

Flekker hos nyfødte vekker naturlig nok bekymring. Slitsomt blir det med alle spørsmål fra omgivelsene om dette er noe farlig. Her trengs god og trygg informasjon.

PIGMENTFLEKK: Mongolsk flekk som ikke er farlig hos baby. Foto: beeboys / Shutterstock / NTB
PIGMENTFLEKK: Mongolsk flekk som ikke er farlig hos baby. Foto: beeboys / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert

Betegnelsen Mongolian spot henspiller til at dette er en vanlig form for fødselsmerke hos personer med Sentral- og Øst-Asiatisk opphav, der faktisk majoriteten av de nyfødte har slike merker. Betegnelsen er imidlertid misvisende, da opp mot 10% av den hvite befolkningen også kan ha slike fødselsflekker (1).

Går over av seg selv

Tilstanden er altså helt harmløs. Huden er like glatt og fin som huden ellers. Det er ingen smerter eller ubehag for barnet.

Flekkene kan variere fra cenitmeter store til tallerkenstore. Forekommer oftest på nedre rygg og setet, men kan også komme på andre deler av kroppen. Flekkene forsvinner oftest i løpet av 4–6 års alderen. En sjelden gang kan slik flekk bestå. Det er ikke mulig å gi noen behandling som får flekkene til å blekne tidligere.

Ikke blåmerker!

Unektelig, dessverre, så kan slike flekker likne på blåmerker, og i verste fall skape mistanke om slag, fall eller mishandling. Viktig derfor at foreldre får god og grundig informasjon om tilstanden, slik at kritiske blikk og snakk fra omgivelsene mestres.

Pigmentceller som ikke finner frem

Den mere presise og korrekte betegnelsen er lumbosacral dermal melanocytose, som høres komplisert ut, men som betegner hva som skjer. La meg forklare:

Huden består av tre hovedlag- overhuden (epidermis), lærhuden (dermis) og underhuden (subcutis). Vi har et nettverk med pigmentceller, melanocytter, i huden. Pigmentcellene produserer melanin, som er det brune fargestoffet som gir oss varierende grad av lys eller mørk hud.

Dette nettverket skal befinne seg helt nederst i overhuden. Imidlertid, i cellevandringene, kalt migrasjon av celler, som foregår i fosterlivet, hender det at cellene havner på feil plass. I dette tilfellet havner pigmentcellene øverst i dermis, istedenfor nederst i epidermis. Her snakker vi om en feilberegning på noen få mikrometer, når cellene vandrer fra de indre deler av fosterklumpen ut til det som skal bli huden vår.

Når dette brune pigmentstoffet på denne måten legger seg dypere i huden, sett utenfra, så blir brunfargen mer blågrå. Anatomisk sett skjer denne feilberegningen oftest rundt nedre del av rygg og setet, derav uttrykket lumbosakral.

Man kan jo bli svimmel av mindre, når man tenker på at det i menneskekroppen er 40 billioner celler som skal finne sin rette plass!

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer