Melasma, økt pigmentering i ansiktet

Melasma er en tilstand med brune flekker i ansiktet som rammer kvinner. Tilstanden kan oppleves kosmetisk skjemmende, men er helt ufarlig.

MELASMA: Uttalt pigmentering til stede i kinn hos kvinne. Foto: DUANGJAN J / Shutterstock / NTB
MELASMA: Uttalt pigmentering til stede i kinn hos kvinne. Foto: DUANGJAN J / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Hva er melasma?

Melasma er en tilstand med øket pigmentering (hyperpigmentering) i ansiktet, som ses som brune eller grålige flekker ofte i pannen, over kinnben og overleppe. Melasma rammer mer enn halvparten av alle gravide kvinner, men også kvinner som bruker p-piller og noen andre typer medisiner. Mange får melasma uten sikker årsak.

Andre navn

Melasma kalles også chloasma. Melasma er avledet fra det greske uttrykket melas, som betyr svart. På engelsk betegnes tilstanden som «the mask of pregnancy», svangerskapsmasken, eller «sun mustache» om mørke områder på overleppa.

Årsak

Vi har pigmentceller i huden som produserer pigmentstoffet melanin. For de fleste av oss fordeler dette pigmentet seg helt jevnt, og mengden pigment er avhengig av hvilken genetisk hudtype du tilhører, enten du er lys eller mørk, eller midt imellom.

Melasma er en forstyrrelse i denne pigmenteringen, som gjør at brunfargen blir uregelmessig. Viktige årsaker er hormonelle endringer som graviditet og P-piller, hvilken hudtype du er, og solens påvirkning. Det er en betydelig arvelig komponent ved at halvparten av de med melasma har slektninger med samme tilstand.

Det er noe usikkert hvor hyppig melasma oppstår hos p-pille brukere. Det er angitt fra noen få prosent til opptil 15-20%. Denne bivirkningen er rapportert både etter bruk av rene østrogenpreparater og rene progesteronpreparater (1)

Medikamenter utenom P-piller kan også gi tilsvarende hyperpigmenteringer, eksempelvis epilepsimedisinen fenytoin.

Det finnes mange hudpleieprodukter som kan inneholde parfymestoffer og andre ingredienser som gjør huden mer sensitiv for sollys og dermed kan forsterke melasma.

Bilder av melasma

Klikk på bildene for større versjon.

Utbredelse

Tilstanden er svært vanlig blant kvinner i alle etniske grupper verden over, men er betydelig mer vanlig blant mørkere hudtyper fra Øst-Asia og Midtøsten, samt Nord-Afrika. (2)

Graviditet er den viktigste triggeren for denne tilstanden, og tilstanden er derfor en viktig årsak til at gravide tar kontakt med (hud) lege. Det antas at over halvparten av gravide kvinner utvikler melasma, selv om mange av disse bare kan ha lettere mørke skygger.

Melasma oppstår ikke hos barn, men barn har jo også hyperpigmenteringer typisk for alderen, for eksempel fregner.

Symptomer

Hudforandringene viser seg som brune eller grålige flekker i nivå med huden, avhengig av hvor dypt pigmentet ligger. Pigmenteringen sees tydeligst i pannen, over kinnben og rundt munnen, spesielt overleppe.

Ved graviditet er det ikke bare ansiktshuden som rammes. Selv om melasma først og fremst betegner de typiske forandringene til ansiktet, så skjer det en tilsvarende pigmentering av huden rundt brystvortene, genitalia og armhuler. De gravide har også gjerne sin egen pregnancy line, der midtlinjen på magen over og under navlen blir mørkere; på fagspråket betegnes denne som linea nigra (den svarte linjen).

Forløp

Melasma som oppstår i graviditeten går alt overveiende tilbake av seg selv innen ett år etter fødsel, men det er en tredel av de med tilstanden som vil ha en viss varig pigmentering. Dette avhenger av hvor uttalte forandringene har vært, og hvilken hudtype en har. Tilstanden reaktiveres lett ved soling i kombinasjon med P-piller. Ved flere graviditeter vil tilstanden gjerne dukke opp ved hver graviditet, hvis den først har manifestert seg.

Melasma som oppstår etter bruk av P-piller vil over tid forsvinne hvis pillene seponeres. Imidlertid synes det som tilbakegangen av pigmenteringen vil ta lengre tid, i forhold til tilbakegangen etter svangerskap.

PREGNANCY LINE: En kvinne viser stolt frem magen sin.Foto: Ngo Thye Aun / Shutterstock / NTB
PREGNANCY LINE: En kvinne viser stolt frem magen sin.Foto: Ngo Thye Aun / Shutterstock / NTB Vis mer

Hva annet kan det være?

Tilstanden er typisk, og ved graviditet er det liten tvil om hva hudforandringene innebærer. Det finnes mer alvorlige sykdommer som også gir forsterket pigmentering i hud, for eksempel sykdommer i binyrebarken, med svikt i binyrene til følge. Her vil det imidlertid ofte oppstå pigmentering i slimhinner, noe som ikke er vanlig ved melasma. Slik svikt i binyrene svært sjelden.

Stoffskiftesykdommer kan også gi endret pigmentering i huden.

Når bør man oppsøke lege?

Det viktigste ved melasma er at hudforandringene er i nivå med huden. Hvis det oppstår flekker eller knuter som løfter seg over hudens nivå, og som kjennes annerledes ut i forhold til huden rundt, ved lett berøring, bør lege oppsøkes for sikker diagnose. Også gravide kan få ulike svulster i huden, som spider angiomer, solare keratoser og ondartede føflekker, eksempelvis.

Behandling

Det er viktig å være klar over at melasma ikke er en sykdom, men en tilstand som oppstår naturlig i forbindelse med de hormonelle endringer kroppen er utsatt for, slik som ved graviditet. Det er du som bestemmer om tilstanden skal behandles. Like fullt er det en bivirkning ved P-piller, og mange kvinner opplever tilstanden som belastende, ved at det endrer ansiktsuttrykket. Behandling av melasma er ikke omfattet av offentlig helsehjelp, og derfor må du dekke slik behandling selv, hvis du mener at behandling er nødvendig.a

Dernest kan behandling av melasma være et tveegget sverd, ved at overdreven behandling kan forverre problemet. Det skal utvises ytterst forsiktighet ved behandling med etsende syrer og laser.

Overdreven behandling kan forverre problemet.

1. Det viktigste er å være nøye med å bruke solkrem på hudforandringene, både rettet mot UVA og UVB. Dette må gjøres uansett hvilken annen behandling du tilbys.

2. Det finnes en flere A-vitaminlignende stoffer (retinoider) som du kan smøre på huden selv, både reseptbelagt og som håndkjøp. Det viktigste er midler som inneholder tretinoin, adapalene og retinol. Husk at smøring med retinoider ikke skal gjøres i svangerskap, da slike stoffer er potensielt fosterskadelig.

3. Blekemidler som hydrokinon og Kojic syre virker ved at dannelsen av pigmentstoffet melanin hemmes. Det finnes produkter som kombinerer blekemidler med retinoider.

4. Kjemisk behandling med fruktsyrer, for eksempel alpha-hydroksy-syre, innebærer en lett etsende sliping av huden, ofte kalt peeling.

5. Det er gjort flere forsøk med ulike typer lasere (3). Dette er en behandling som reserveres ekstrem hyperpigmentering og som krever sikker metodikk.

Bruk av serum med ernærende egenskaper har ikke effekt på melasma.

Kilder

1) Relis.no: Melasma ved bruk av P-piller

2) Melasma: A clinical and epidemiological review. An Bras Dermatol. 2014 Sep-Oct; 89(5): 771–782

3) A review of laser and light therapy in melasma. Int J Womens Dermatol. 2017 Mar; 3(1): 11–20.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer