SLepra blir på folkemunne omtalt som spedalskhet. Ordet spedalskhet ble tidligere brukt for ulike smittsomme sykdommer, ikke kun for lepra. Lepra kalles også «Hansens sykdom», etter legen som oppdaget bakterien.
Forekomst
India er det landet som er mest rammet av sykdommen, men den finnes i flere sør-asiatiske og afrikanske land, samt i Sør-Amerika (Brasil).
I Norge forekommer i dag lepra som en sjelden importsykdom hos tilreisende fra endemiske områder. 1 tilfelle har blitt rapportert i 2021, ifølge MSIS.
Forekomsten av lepra på verdensbasis ble i 2017 anslått til 211 000 tilfeller, hvorav 10 prosent skal være barn.
Mange voksne er ikke vaksinert mot meslinger. Sjekk hvem
Blomstret i Norge på 1700 - 1800 tallet
Det er antatt at lepra kom i forbindelse med korstogene til Europa, og bidro til at de første sykehus i Europa ble etablert. Man ble ofte stigmatisert om man hadde lepra, og utstøtt av samfunnet. Før man fant behandling for sykdommen, fikk sykdommen et svært alvorlig utfall.
Etter at sykdommen hadde avtatt rundt 1500-tallet, økte den igjen i Europa rundt 1700–1800-tallet, der den blomstret i Norge og rammet da særlig vestlandet.
Bergen hadde tre leprasykehus på den tiden, som den bergenske legen Gerhard Armauer Hansen (1841 – 1912) blant annet brukte for å forske på sykdommen. Hansen oppdaget leprabasillen i 1873, og konkluderte senere også med at sykdommen var smittsom fremfor å være arvelig, noe folk inntil da hadde trodd. I dag er et av leprasykehusene i Bergen omgjort til et museum.
To ulike typer lepra
Det skilles mellom glatt og knutete lepra. Den glatte formen kalles på medisinsk tuberkuloid lepra, mens den knutete formen kalles lepromatøs lepra.
Årsaker
Bakterien som kan utløse lepra er Mycobacterium leprae. Mycobacterium leprae har evnen til å overleve også utenfor kroppen i flere måneder.
Hvordan smitter lepra?
Hvordan mycobacterium leprae smittes er ikke helt sikker, men det antas at det smitter blant annet via luftveiene.
Det spekuleres også om infisert jord kan være en mulig smittekilde. I India ser man at forekomsten av lepra er høyest blant folk som bor på landet, samtidig som man har funnet sporer av leprabakterien i jorden. Likeså undersøkes det hvorvidt muligens insekter kan bidra med å overføre sykdommen siden bakterien ble funnet i både i veggedyr og mygg.
Det kreves vanligvis både langvarig og nær kontakt til et sykt menneske for å bli smittet av et annet menneske.
Pompholyx gir blemmer og kløe
Smittsomheten vurderes derfor fra Folkehelseinstituttet til å være lav, der de anslår at andelen av ubehandlet smittete som kan smitte andre ligger rundt ca. 10 prosent.
Lepromatøs lepra kan overføres under graviditet til fosteret.
Inkubasjonstid
Inkubasjonstid er tidsrommet mellom tiden man ble smittet, til man blir syk. Inkubasjonstiden for lepra varierer mye, men kan være opptil 20 år. Noen kilder angir opptil 40 år. Det antas at inkubasjonstiden i snittet ligger på cirka fire år, noe som er uvanlig lenge for smittsomme sykdommer.
Hva skjer i kroppen?
Leprabakterien kommer seg inn i kroppen der dens videre utviklingsmuligheter er helt avhengige av kroppens evne til å forsvare seg mot bakterien. Det kliniske bildet gjenspeiler hovedsakelig kroppens evne til å forsvare seg, og det er selve immunforsvaret som gir skadene.
Symptomer
Sykdommen utvikler seg langsomt og gradvis. De fleste som er blitt smittet med lepra er uten noen symptomer, eller har helt uspesifikke symptomer. Følgende uspesifikke symptomer kan oppleves:
- Endret hudfølelse (kløe, brenning, ømhet)
- Muskelsvakhet
Utover dette kan man finne følgende:
Skader i huden (hudlesjoner)
Hudlesjoner betyr skader i huden. Ved tuberkuloid lepra ha den syke få hudlesjoner som kjennetegnes av en endring i hudfargen noen steder. Huden kan enten få mindre farge eller man ser rødme. Dette kan spre seg som sirkler utover. Disse hudområdene mister vanligvis følelse. Man kan kjenne fortykkete nerver under huden rundt omkring disse hudlesjonene.
Ved lepromatøs lepra endrer seg huden på en måte at den først blir glinsende noen steder, men uten at områdene mister vanlig hudpigmentering eller fullstendig følelse, men kan derimot vokse seg til de klassiske lepraknutene. Knutene kan få sår.
Skader på nerver (nervelesjoner)
Ved tuberkuloid lepra blir nervene ødelagte, mens nervene ved lepromatøs lepra blir satt i klem av knutene. Dette fører til endret følelse av området som forsynes av den respektive nerven som sitter i klem.
Skader av andre organer
Ved lepromatøs lepra kan også indre organer bli påvirket. Som regel er det øyne, nyrer og testikler som blir lidende ved lepra.
Komplikasjoner
Komplikasjoner og følger av sykdommen kan være blant annet ødelagte ledd, samt at den syke er veldig utsatt for skader på grunn av enten nedsatt eller manglende følelse i huden.
Diagnostikk
Hvilke vaksiner trenger du før reisen?
Diagnosen stilles ut ifra det kliniske bildet. Det kan også tas vevsprøve fra huden der det kan påvises syrefaste staver. Selve bakterien lar seg ikke dyrke frem.
Meldeplikt
Sykdommen er siden 1975 meldepliktig der det ved lepra også skal angis navnet til den syke. Per i dag brukes MSIS (meldingssystem for smittsomme sykdommer), der legen skal varsle kommuneoverlegen (som vanligvis varsler fylkesmannen og Folkehelseinstituttet). Dersom kommuneoverlegen ikke er tilgjengelig skal legen varsle Folkehelseinstituttet direkte. MSIS har egne skjema til varsling.
Behandling
Lepra kan behandles med kombinasjoner av ulike antibiotika og man blir smittefri etter igangsatt behandling. Varighet av behandlingen er avhengig av det kliniske bildet, men kan vare alt mellom seks måneder til 2 år.
Forebyggende tiltak/vaksine:
Det finnes ingen spesielle forebyggende tiltak, unntatt å unngå ubeskyttet nærkontakt med syke, når man oppholder seg i områder med lepra, heller ingen vaksine som kan tas. Det er i følge Folkehelseinstituttet gjort et forsøk med å sette BCG-vaksine i utviklingsland som skal ha ført til mindre forekomst av lepra.
Prognose
Lepra er en kronisk sykdom. Sykdommen kan endre seg og bytte mellom de ulike former, avhengig av kroppens immunforsvar.
Kilder:
Opprinnelig skrevet i 2019 av Friederike Rieger, lege.
(1) Aftenposten: Bergenseren som løste Lepragåten (2) FHI: Lepra (3) FHI: Varsling av smittsommesykdommer (4) Tidsskriftet: Leprabasillen (5) Dietel/Suttorp/Zeitz (Hrsg), «Harrisons Innere Medizin – Deutsche Ausgabe in Zusammenarbeit mit der Charité“, ABW Wissenschaftsverlag, 16. Utgave, 2005, s. 1041 ff. (6) Fritsch, „Dermatologie und Venerologie, Lehrbuch und Atlas, Springer Verlag, 1998, s. 314, 315
Revisjon 01.10.2021, kilde: MSIS. Elisabetrh Lofthus, sykepleier.
