Hva er legemiddelutløste utslett, og hva kommer de av?
Legemiddelutløste utslett, eller medikamentelle utslett, er en vanlig bivirkning ved bruk av legemidler. Alle legemidler kan potensielt gi bivirkninger, og hudreaksjoner er blant de vanligste bivirkningene. Bivirkninger fra legemidler kan være svært varierende, og det kan også et eventuelt legemiddelutløst utslett være. Ved et legemiddelutløst utslett, kan man ikke vite nøyaktig hvilket legemiddel det dreier seg om, kun ut fra utseendet på utslettet. Dette er fordi mange legemidler som regel kan gi samme type reaksjon, og legemiddelutløste utslett ligner også på andre hudlidelser.
LES OGSÅ: 10 vanlige bivirkninger ved bruk av medisin og Antibiotika og bivirkninger.
Utslett - hva kan årsaken være?
De ulike typene utslett som kan oppstå som følge av legemiddelbruk kan variere mye i utseende og alvorlighetsgrad, og mekanismene som fører til utslettet er også ulik - det kan hende at medikamentet har en direkte, giftig virkning på hud, eller at det for eksempel trigger immunforsvaret slik at symptomene kommer som en følge av dette. Noen ganger kan utslettet skyldes en allergisk reaksjon. Noen legemidler kan også reagere spesielt med andre legemidler som man allerede tar, eller en sykdomsprosess som allerede finnes i kroppen. (1) (2)
SE OGSÅ: Har du spørsmål om medisin?
Forekomst
Kanskje så mange som 10% av sykehusinnleggelser kan være relatert til legemiddelbivirkninger. Legemiddelutløste hudreaskjoner er vanlige, og kan sees hos rundt 2-3% av pasienter innlagt på sykehus. Antibiotikumet penicillin er den vanligste årsaken til legemiddelutløste utslett. Sjansen for legemiddelutløste bivirkninger og utslett øker jo eldre man er, og jo flere medikamenter man bruker samtidig. (1)
Symptomer og tegn
En legemiddelutløst hudreaksjon kan som nevnt variere mye i utseende, men også i alvorlighetsgrad - fra milde, nærmest ikke merkbare utslett, til sjeldne alvorlige eller mulig livstruende reaksjoner med symptomer fra flere organer. Når det oppstår, vil et legemiddelutløst utslett vanligvis komme 1-2 uker etter at man begynte å ta legemiddelet, men det kan vedvare i en uke eller lengre etter at man slutter med medikamentet. Videre omtales noen av de vanligste formene for legemiddelutløste utslett.
Eksantematisk legemiddelutslett
Eksantematisk legemiddelutslett er den vanligste formen for legemiddelutslett. Vanligvis oppstår utslettet først sentralt på kroppen (brystkasse, mage og rygg), for så å langsomt spre seg videre utover. Utslettet består vanligvis av flate, røde prikker, som kan samle seg i større, røde områder. Prikkene blekner og forsvinner vanligvis fra syne når man trykker på de, for så å raskt komme tilbake.
Noen opplever i forbindelse med utslettet lett kløe og/eller feber, men feber kan også være assosiert med sykdommen som behandles. Mange legemidler kan gi denne typen utslett, men antibiotika (som penicilliner og sulfonamider), epilepsimedisiner, og betennelsesdempende medikamenter (NSAIDs) er eksempler på medikamenter som er særlig assosiert med denne formen for utslett. Man er mer utsatt for å få et slikt utslett dersom man har hatt det tidligere, om man har visse underliggende virusinfeksjon (som for eksempel kyssesyke/mononukleose), om man har nedsatt immunforsvar eller autoimmune sykdommer, eller om man tar flere medikamenter fra før av. Prognosen ved et eksantematisk legemiddelutslett er svært god, særlig om man ikke har symptomer fra andre steder enn huden. (1) (2)
Elveblest og lignende hudreaksjoner
Elveblest, også kjent som urtikaria, er den nest vanligste formen for legemiddelutløste hudreaksjoner. Elveblest kan skyldes allergiske eller ikke-allergiske reaksjoner. Utslettet ved elveblest består av kløende vabler (blemmer) som kan ha ulik form, og disse kommer og går ganske raskt, i motsetning til den mer langsomme utviklingen ved et eksantematisk hudutslett. Angioødem er en beslektet tilstand, men gir i motsetning til elveblest, som rammer den øvre delen av huden, en betennelse som sitter dypere i huden, og som kan være alvorlig dersom luftveiene påvirkes. Elveblest og angioødem kan særlig utløses av antibiotika (som penicilliner og sulfonamider), ACE-hemmere (en type blodtrykksmedisin), røntgenkontrastmidler, acetylsalisylsyre, og betennelsesdempende medikamenter av typen NSAIDs.
Allergisk sjokk
En sjelden gang kan legemidler utløse et allergisk sjokk (anafylaksi), som er en kraftig allergisk reaksjon som rammer kroppens organer - et allergisk sjokk kan være livstruende, og er således å regne som en nødsituasjon.
Andre, sjeldne former for legemiddelutløste utslett:
Alle mulige varianter av hudreaksjoner kan sees ved legemiddelbruk, dog er noen av disse formene svært sjeldne. Videre nevnes noen andre former for legemiddelutløste utslett, men listen er ikke uttømmende.
- Lysoverfølsomhet og utslett i solutsatte områder (fotosensibilisering).
Les mer om dette: Medisiner kan gi hudreaksjoner i solen. - Vaskulitter (blodårebetennelser).
- Akutt generalisert eksantematøs pustulose, et utslett karakterisert av rødme og pussfylte små blemmer.
- Bulløse (blemmedannende) hudlidelser, som pemfigus og bulløs pemfigoid.
- Utbredte eksemtilstander (dermatitter).
- Erythema multiforme.
- Steven-Johnson syndrom og toksisk epidermal nekrolyse, tilstander som kjennetegnes av hudavsløsning, med høy dødelighet i alvorlige tilfeller.
- Legemiddelutløst lupus.
(1) (2)
Diagnostikk
Diagnostikken av legemiddelutløste utslett kan noen ganger være vanskelig. Dersom man bruker mange medikamenter, og utslettet ikke helt tydelig har kommet i forbindelse med oppstarten av et nytt medikament, kan det være vanskelig å vite akkurat hva som har utløst utslettet. For å kunne gjøre en best mulig vurdering, må legen se på utslettets utseende, eventuelle andre symptomer, veid opp mot en grundig sykehistorie med tanke på hvilke legemidler (også midler relatert til alternativ medisin), som vedkommende bruker, og som han eller hun nylig har begynt med. Et legemiddelutslett vil ofte være kløende, og det utløsende medikamentet har man som regel tatt i løpet av de siste par ukene. Blodprøver kan være til hjelp, for eksempel med tanke på økning av visse immunceller i blodet, eller økte leverprøver. Medikamentallergier er viktige å påvise sikkert, da disse kan få betydning for hvilke medikamenter man skal velge i framtiden. Mer uttalte reaksjoner, med nedsatt allmenntilstand og organpåvirkning, må tas på alvor - sykehusinnleggelse kan da være nødvendig. (1) (2)
Behandling
Behandling av legemiddelutløste utslett innebærer at man slutter å ta det aktuelle medikamentet så fort som mulig i samarbeid med lege - eventuelt det legemiddelet som man mistenker er årsaken, og så vurderer man om det hjelper. Noen ganger er reaksjonen mer alvorlig, og da må man spesielt forhindre at personen blir utsatt for det samme medikamentet ved en senere anledning. Det legemiddelutløste utslettet kan også behandles med midler som lokale kortisonpreparater, samt midler mot allergi (antihistaminer). Ved mer alvorlige legemiddelreaksjoner kan annen behandling rettet mot hele kroppen være et alternativ, som for eksempel kortisonpreparater i tablettform. Som nevnt kan sykehusinnleggelse bli aktuelt ved en alvorlig legemiddelreaksjon. (1) (2)