Det er en rekke bruksområder og er en utbredt kommersialisering for laserbehandling. Det er derfor viktig at laserbehandlinger utføres av kompetente operatører slik at man kjenner til både nytte, begrensninger og mulige bivirkninger.

Albert Einstein utviklet kvanteteorien om laser, men de første laserbehandlingene av hudforandringer ble utført først på 70 og 80-tallet (Argon laser og Co2 laser). Disse ble brukt for å fjerne røde, godartede fødselsflekker. Selv om disse hudforandringene ble blekere, var det også uakseptable bivirkninger som arrdannelse i flere tilfeller.

Det har så de siste 25 årene vært en rivende utvikling innen laserteknologien. Dette har ført til at lasere brukes i utstrakt grad når det gjelder behandling av medfødte blodkarmisdannelser, skjemmende blodkar i ansiktet, pigmenterte forandringer inkludert tatovering, hårfjerning, behandling av arr og rynker. Det har også vært en økt kommersialisering med mange tilbydere på markedet med varierende grad av formell og reel kompetanse.

Egenskapene til laserlys

Laser er en forkortelse for Light Amplification by the Stimulated Emission og Radiation, det vil si lysforsterking av stimulert utsendt stråling.

Lyset som sendes ut fra en lasermaskin, laserstrålen, kjennetegnes ved at den er meget intens, skarpt avgrenset i retning og ensfarget. (1). Lyset produseres i en optisk hule som inneholder ett medium, som kan være en gass (for eksempel Argon, Krypton, CO2), flytende medium (farge), eller fast medium (Ruby, Neodymium, Yttrium-aluminium-garnet, Alexandritte). Hvert medium produserer spesifikk bølgelengder av lys, som kan være i det synlige lysspekteret (fiolett 400 nm til det røde 700 nm) eller infrarøde spektrum (mer enn 700 nm).

Laserlyset absorberes i huden og effekten av laserstrålen er avhengig av bølgelengde og energi. Forskjellig farge i huden absorberer ulike deler av lyset, såkalt kromofor. Derfor vil tatoveringsfarge, blodkar, pigment og så videre ta opp ulike deler av lyset. Vi velger da type laser ihht området vi vil behandle.

Det er etter hvert utviklet svært mange ulike typer lasere som brukes på forskjellige hudforandringer. Det optimale er at energien rettes spesifikt mot den struktur som ønskes fjernet, slik at man unngår å skade vevet rundt. Det er viktig at laseres doseres nøye slik at det ikke oppstår varmespredning i omkringliggende vev. Dette kalles "selektiv fototermolyse".

Kontinuerlig og Quasi-kontinuerlige lasere

Disse laserene gir en kontinuerlig laserstråle så lenge man trykker på en fotpedal eller en knapp med en finger. Eksempler på "continuous wave" lasere er Argon, Krypton og noen CO2 lasere.

Quasi-kontinuerlige bølgelasere er som regel raske puls lasere, som inkluderer Copper Vapor, Copper Bromide og Potassum Titanyl Phosphate (KTP) lasere. Intervallene mellom pulsene er ekstremt korte, slikt at utstrålt lys likner på en kontinuerlig stråle.

Med disse laserene - med en kontinuerlige laserstråle kunne det bli skade med oppvarming av vevet rundt. Derfor ble det utviklet lasere som automatisk flytter laserstrålen i predeterminerte mønstre slik at man fordelte strålen på huden. Til tross for dette klarte man ikke alltid å unngå skade på huden slik at det ble derfor utviklet ytterligere pulsede lasere.

Pulsede lasere

Pulsede lasere produserer en laserstråle som sendes ut i korte pulser med en lang periode (0,1-1 sekund) mellom pulsene.

Relativt lang-pulsede lasere som 595 PDL eller 755 nm Alexandritt laser har pulser mellom 1 - 50 ms spektret. De er designet for å selektivt behandle relativt store strukterer som sprengte blodkar (telangiektasier) og hårsekker. De lange pulsene reduserer risiko for å ødelegge ytterligere vev ved å produsere høy energi selektivt til strukturene.

Kortpulsede lasere har varighet melom 5 - 100 nanosekunder nivået, og inkluderer Q-switch ruby, Q-switched alexandritt og Q-switched neodymium:yttrium aluminum garnet (Nd:YAG) lasers. Disse laserene brukes til å behandle små strukturer som melanomsomene (fargepigmenter) og tatoveringsblekk partikler. Q-switch vil si at det skjer en switching inni laserhulen som fører til ultrakort kraftfull puls.

Lasere med puls varighet fra 375 - 750 picosekunder (10-12 sekunder) har også blitt utviklet. Sammenliknet med nanosekundlasere kan disse være aktuelle ved enda mindre partikler med høyere energi mot tatoveringsbleking.

Pulsede ablative CO2 og erbium:yttrium aluminum garnet (Er:YAG) lasere har blitt brukt for laser hudfornying. Når det etterhvert har kommet fraksjonerte laser systemer for hudfornying, har CO2 og Er:YAG lasere blitt mindre populære. Men, de er fortsatt nyttige for abladering av overfladiske hudforandringer som etterlater seg kun en liten sone med varmeskade. Eksempler på dette er lasere for fjerning av rhinofyma (forstørrede talgkjerteler på nesen som ved rosacea), aktinisk kelitt (solskader på lepper) og adenoma sebaciosum (små, røde utvekster).

Fraksjonerte lasere

Fraksjonerte lasere vil si fraksjonert fototermolyse som innebærer bruk av lysenergien til å lage mange tettstående mikroskader ned til bindevevsnivå i huden, men samtidig etterlate «øyer» av friskt uberørt vev. (3) Når tilheling skjer får man en remoddelering av affisert overhud og lærhud som fører til endring i hudens tekstur.

Fraksjonerte lasere brukes oftest for hudforbedring og behandling av arr. De er delt inn i ablative og nonablative lasere.

Nonablative fraksjonerte lasere lager en varmeutløst koagulering vertikalt i overhuden (epidermis) og variable områder av lærhuden. Etter behandling vil den overfladiske huden (epidermis) raskt flasse av og man har reepitelialisert huden i 2-3 dager. Den behandlede delen av lærhuden vil gradvis bli replassert med ny kollagen og det er en remoddelering av eksisterende kollagen. Ofte trenger man flere behandlingssesjoner for å gradvis å remoddelere huden.

Ablative fraksjonerte lasere lager små "hull" i huden, såkalte mikrotraumer i huden som går ned til lærhuden. Dette oppnås ved mid infrarøde (2940 eller 2790 nm) og høyt infrarøde ( 10600 nm) lasere som sender ut lys som kraftig blir absorbert av vann. Det tilkommer en sone av varmeutløst koagulert vev rundt den abladerte sonen.

Med Er:YAG (2940 nm) laser, blir sonen rundt de små "hullene" knapp, som fører til knapphålstore mikroblødninger rundt behandlingen. CO2 (10,600 nm) laseren har en større koagulert sone som reduserer blødningen. Men, tiden for fornying av det øverste hudlaget tar lengre tid med C02 laseren. Fornying av overhuden tar ca 4 dager etter behandling med fraksjonert Er:YAG laser og etter ca 7 dager med fraksjonert CO2 laser behandling. Dette er en fordel sammenliknet med den tradisjonelle pulsede CO2 eller Er:YAG lasere som krever tilhelingstid på 7 - 10 dager.

IPL

IPL står for intens pulset lys. Dette er ikke en laser, men kilder til lyset er xenon blitslamper som sender pulser av ikke-koherent polykromatisk lys. De er mindre effektive enn lasere.

Lyset fra IPL maskiner er i området synlig til nær infrarødt lys (400 - 1200 nm). Denne store bredden av lys gjør at IPL kan brukes til flere områder, både vaskulære og pigmenterte hudforandringer. Hovedområdet til IPL er fotorejuvenation, fjerne overfladiske hudforandringer forårsaket av solen.

Fordi lyset er spredt over flere bølgelengder, kreves det oftere flere behandlingsseksjoner enn ved bruk av laser.

Behandlingsområder

Hvilke hudlidelser er aktuelt å behandle med laser?

Karstrukturer i huden

Karstrukturer i huden, særlig medfødte røde fødselsmerker, hemangiomer (jordbærflekk) i tidlig fase og synlige, tynne blodårer i ansiktet, såkalte telangiectasier , vanligvis i kinnene. Ofte brukt er en såkalt pulset fargelaser (PDL) som avgir lys med bølgelengde 595 nm. Lyset går nesten uhindret gjennom huden til det treffer blodkarene hvor det blir absorbert av hemoglobinet i de røde blodcellene, og det skjer en intens varmeutvikling som får blodårene til å kollapse. KTP laser med bølgelengde 532 og Nd:Yag brukes også med god effekt.

Behandlingen må ofte gjentas flere ganger før resultatet er tilfredsstillende. I de fleste tilfellene oppnås betydelig avbleking av flekkene.

IPL (lysbehandling) nyttes også for fjerning av overfladiske blodkar. Behandlingen må som regel gjentas.

Større åreknuter for eksempel lar seg ikke fjerne på denne måten.

Medfødte røde fødselsmerker dekkes av det offentlige helsevesenet, mens det ved sprengte blodkar i ansikt som regel må utføres av private aktører, men mindre det er ledd i en underliggende alvorlig medisinsk tilstand.

Rynker, aldersforandringer og arr

Laserbehandling av denne type forandringer er basert på at øvre del av lærhuden (dermis) påføres en kortvarig, termisk skade, som får huden til å trekkes seg litt sammen. Det er viktig at energien som overføres til huden, er intermitterende og av svært kort varighet. Lasere som nyttes er pulset CO2-laser, Erbium:YAG lasere, men også fraksjonerte lasere. Det kan nyttes ablativ og non-ablativ lasere, hvorav ett eksempel er Fraxel® med bølgelengde1550 nm. Non-ablativ vil si at man påvirker lærhuden, men ikke overflatehuden (epidermis), mens det ved ablativ laser lages "mikrotraumer" i overhuden i tillegg til underhuden.

Laserene kan virke overfladisk med mindre fare for bivirkninger eller dypere hvor bivirkninger kan være arr og pigmentforandringer. Det er viktig å få utført denne type behandling hos erfarne operatører.

Denne behandlingen utføres hos private aktører.

Vorter, svulster og andre utvekster

Vorter, svulster og andre utvekster kan fjernes med laser. Da brukes CO2-lasere som kan brukes til å skjære i vev og til å fordampe vev. Destruksjonen av vevet kan være meget presis, slik at omkringliggende vev i liten grad skades. Føflekker med pigment skal ikke fjernes med lasere.

Pigmentforandringer

Føflekker bør absolutt fjernes kirurgisk, men for eksempel solinduserte pigmentflekker, såkalte lentigo solare, kan behandles med laser dersom man har forsikret seg om at det ikke er ondartede flekker.

Laser brukes også for å fjerne tatoveringer. Prinsippet er at laserlyset absorberes av den fargen som skal fjernes. Forskjellige farger i tatoveringen krever lys av forskjellig bølgelengde, og det må derfor ofte brukes flere forskjellige lasere for å fjerne en tatovering. Laserlyset absorberes av fargestoffet og fargestoffet "hakkes" opp og fraktes deretter bort med lymfen.

Noe pigmentlaser utføres av det offentlige, men hovedsakelig skjer dette hos private aktører.

LES OGSÅ: VURDERER DU TATOVERING - LES HUDLEGENS RÅD FØRST.

Hårfjerning

Det brukes lasere som avgir lys som absorberes av mørkt pigment i hårene. Energien fører til varmeutvikling i hårsekken, slik at den skades. Aktuelle lasere er diodelaser og alexandrittlaser, som har best dokumentert effekt. Bølgelengden 1064 begynner å bli populær og gjør det mulig å behandle hår ved mørkere hudtyper uten å brenne huden. Hårlaserbehandling gjøres også med høyintensiv pulset lyskilde (IPL), som ikke er en egentlig laserbehandling. Behandlingen egner seg bare på mørke hår på lys hud.

For varig effekt må behandlingen gjentas flere ganger. Dette skyldes blant annet at hårsekker som er i hvilefasen ikke vil påvirkes av behandlingen. Etter flere behandlinger kan mørke hår bli erstattet av lysere og tynnere hår, men fullstendig fjerning av hårveksten vil ikke oppnåes. (1). Hårlaser kan dekkes av det offentlige medisinsk begrunnet årsak til økt hårvekst, som for eksempel ved hirsutisme (økt hårvekst hos kvinner) ved ved polycystisk ovariesyndrom.

Myklasere

Det finnes en lang rekke myklasere på markedet. Behandling med myklaser (også kalt kaldlaser, softlaser og lavenergi-laserbehandling, forkortet LLLT) bruker egenskaper til ulike typer laserlys på en rekke plager og sykdommer for å fremme skjønnhet eller helse og er nyttet blant annet ved sårtilheling. Disse har svært lav energi og anses ikke å ha stor effekt i hudsammenheng som nevnt over.(1)

Bivirkninger og komplikasjoner

Dette avhenger av hvilken type laserbehandilng du får utført. Komplikasjoner er sjeldne hvis du velger seriøse og kompetente aktører.

Den vanligste bivirkninger er rødhet i huden rett etter laserbehandling, samt at man kan oppleve noe hevelse. Man kan få blødninger i huden, blemmedannelse og man kan oppleve forbrenninger.

Komplikasjoner kan være pigmentforandringer, med tap av pigment eller for mye pigment, arrdannelse og infeksjoner. Det er viktig med riktig øyebeskyttelse for å hindre skader på øyet.

Kilder

1)Langeland, Tor: laserbehandling i Store medisinske leksikon på snl.no. Hentet 8. oktober 2020 fra https://sml.snl.no/laserbehandling 2)Hudklinikkens Hudlexicon, utviklet av Hudlege Jon Langeland. 3) Hudklinikkens informasjonsskriv, utviklet av Hudlege Jon Langeland, Fraxel restore behandling (1550 nm). 4) Uptodate: Principles of laser and intense pulsed light for cutaneous lesionsAuthor:George J Hruza, MDSection Editor:Jeffrey S Dover, MD, FRCPCDeputy Editor:Abena O Ofori, MD, All topics are updated as new evidence becomes available and our peer review process is complete.Literature review current through: Sep 2020. | This topic last updated: Mar 26, 2019. 5) Dermnet.nz, Lasers in dermatology, Author: Vanessa Ngan, Staff Writer, 2004.