Kul i armhulen - hva er årsak?

Å oppdage en kul i armhulen gir ofte engstelse for kreft. Heldigvis er de fleste kuler godartede.

EN FRISK ARMHULE er ingen selvfølge. Foto: triocean / Shutterstock / NTB
EN FRISK ARMHULE er ingen selvfølge. Foto: triocean / Shutterstock / NTB Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Armhulen er dypest sett, bokstavelig, et sted på kroppen hvor det skjer veldig mye, både i og under huden. I huden har du tallrike svettekjertler, som både skiller ut stoffer som virker seksuelt opphissende, feromoner, men også skaper brysom svette og stress.

Under huden har du tallrike lymfeknuter, som er lett tilgjengelig for å kjennes med bare fingrene, i alle fall hvis du er slank. En kul i armhulen dreier seg oftest om enten betent svettekjertel eller hoven lymfeknute.

Betennelse i apokrine kjertler

I lysker, armhuler og rundt brystvortene har vi disse litt spesielle kjertlene, som kalles apokrine kjertler. Denne kombinasjonen av hårsekker og svettekjertler hører til våre intime soner. Det er ikke uvanlig at det setter seg betennelse i disse svettekjertlene. Du vil da kjenne en kul i huden som er litt øm, men oftest kanskje ikke større enn en ert. Du skal ikke klemme denne i stykker men la den være i fred, da slike betennelser går tilbake av seg selv, stort sett.

Noen ganger kan disse betennelsene bli plommestore hevelser med verk, da må du oppsøke lege for å undersøke om du har en infeksjon.

Aldersvorter

Det finnes også andre type knuter som kan dukke opp i armhulen, for eksempel aldersvorter. Disse utvikler seg langsomt, er gjerne litt ru i overflaten, størrelse som en negl. De kan bli irritert og gi kløe.

Barbering, friksjon fra tekstiler og innholdsstoffer i deodoranter er forhold som kan trigge frem slike betennelser.

Hoven lymfeknute

Lymfeårene vi har i kroppen vår møtes i lymfeknutene som er å betrakte som portvakter i immunsystemet vårt. Hvis du for eksempel kutter deg i fingeren vil det komme kjemiske stoffer og bakterier inn i vevet, men heldigvis, altså, vil lymfeknutene nøytralisere disse, slik at du ikke får blodforgiftning av hvert lille stikk. Hvis kuttet ditt gir infeksjon og verkefinger, vil lymfeknuten vokse for å styrke immunforsvaret. Lymfeknuten blir da gjerne litt øm. En vond lymfeknute er derfor egentlig et godt tegn i forhold til kreft.

Å kjenne en knute i dypet av armhulen som føles stor og ikke er øm, krever årvåkenhet i forhold til å utelukke kreft, spesielt lymfekreft, men også spredning av kreft fra både huden og andre organer. Et eksempel på kreft i huden er føflekkreft.

Nå er det slik at lymfeknutene varierer veldig i størrelse, og har du hatt en alvorlig infeksjon i armen en gang, kan lymfeknuten være forstørret i lang tid etterpå.

Når bør man oppsøke lege?

Uansett; hvis du kjenner en kul eller hevelse dypt under huden i armhulen bør du oppsøke legen din (1).

Legen har erfaring med å kjenne på slike knuter, og er legen i tvil kan du bli henvist til en ultralydundersøkelse, eventuelt med en nålebiopsi, det vil si at røntgenlegen stikker en kanyle inn i lymfeknuten for å hente ut litt vev til undersøkelse i mikroskop, såkalt celleprøve.

Kilde: 1) Kreftforeningen.no: Kreftsjekken du kan gjøre selv

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer