Et keloid, eller et keloid arr, er et stort, forhøyet arr som kan ha forskjellige farger – det kan være rosa, hudfarget eller mørkere enn den omkringliggende huden. Keloider kan oppstå selv etter veldig små hudskader, som for eksempel etter en piercing eller etter en kvise, og det keloide arret vil være større enn den opprinnelige skaden var, og kan ofte være til betydelig sjenanse.
Arrforandringene går ikke bort av seg selv, og vil ofte komme tilbake igjen etter fjerning. Keloider kan bruke flere måneder eller år på å utvikle seg. Keloide arr er ikke smittsomme, og er heller ikke assosiert med kreft.
Kul i huden - hva kan det være?
“Hypertrofiske arr” er betegnelsen på en fortykket arrdannelse, som i motsetning til keloide arr, vanligvis holder seg innenfor grensene til den opprinnelige skaden - slike arrforandringer vil som regel gå noe tilbake og bli mindre synlige med tiden.
LES OGSÅ: Hva er kviser?
Årsak og risikofaktorer
Man vet ikke helt den underliggende årsaken til at keloide arr oppstår, men man vet at det skjer en overproduksjon av proteinet kollagen i arret, med mange ganger så stor kollagenproduksjon sammenlignet med den som finner sted i vanlige arr. Det sees også en økt blodtilførsel til keloide arr, sammenlignet med i vanlige arr.
Følgende faktorer øker sjansen for at man skal utvikle keloide arr:
- Mørk hudfarge - dette er den viktigste risikofaktoren, som øker sjansen med opptil 15 ganger. Genetikk spiller også en rolle.
- Infeksjoner - en infeksjon i et sår øker sjansen for at det skal oppstå større arr.
- Hvor såret er på kroppen - mest utsatt for å få keloide arr er man ved sår på brystkassen, halsen og på øret.
- Høy spenning (traksjon) mellom sårkantene under tilheling øker sjansen for overdreven arrdannelse - dette øker risikoen for keloide arr hos yngre, som har en mer elastisk hud, og i store sår, som for eksempel brannskader. Har du tidligere fått keloide arr, er du også utsatt for å få det på nytt.
LES OGSÅ: Kollagentilskudd virker ikke.
Forekomst
Forekomsten av keloide arr hos mørkhudede personer er rundt 10 prosent, og de er vanligst å se hos personer under 30 år. Arrene oppstår spesielt i perioder av livet med høye nivåer av hormoner i kroppen (som i puberteten og under graviditet). Det er ingen tydelig forskjell mellom kjønnene.
Utvikling av keloider er mye sjeldnere hos den nordiske befolkningen sammenlignet med mørkhudede. Forekomsten av hypertrofiske arr er trolig noe høyere enn for keloide arr.
Symptomer og tegn
Et keloid er en tykk arrdannelse som går utover de opprinnelige grensene for skaden, og bruker måneder til år på å utvikle seg.
Keloide arr kan være hudfargede, rosa eller mørke – de er vanligvis først rødlige, før de blir noe mørkere med tiden. De er ofte hevet over huden, og er skinnende, hårløs, hard, og nærmest læraktig. De er ikke bare skjemmende kosmetisk sett, men kan også være kløende og gi ubehag i form av ømhet og smerte, eller begrenset bevegelse hvis de oppstår i relasjon til et ledd. Keloider oppstår vanligvis på overkroppen (øvre brystkasse og rygg, skuldre, hode og nakke, og spesielt øret).
Diagnose
Diagnosen kan som regel enkelt stilles basert på utseendet og historikken som pasienten kan fortelle om, med en tidligere skade eller et sår i huden, kviser, piercinger, vaksinasjoner, eller lignende. En sjelden gang kan det bli aktuelt å ta en vevsprøve av arrforandringen, hvis legen er usikker.
Differensialdiagnoser (hva annet kan det være?)
Som regel er det ikke stor tvil om diagnosen, men andre hudforandringer som kan være aktuelle å vurdere inkluderer:
- Andre brede, ikke-keloide arrforandringer.
- Andre årsaker til kuler i huden, som dermatofibrom, desmoid tumor, eller fremmedlegemegranulom.
Forebygging
Kviser og arr
Man kan ikke sikkert forebygge keloide arr, men man kan forsøke å minimere sjansen for å få de ved å unngå villede kutt eller sår i huden, som piercinger, tatoveringer, og så videre – spesielt hvis man er utsatt for å få keloide arr eller har fått dette tidligere.
Forebygging er spesielt ønskelig, siden keloide arr kan være vanskelige å behandle. Riktig behandling av akne (kviser) reduserer også sjansen for arrdannelse fra dette. Ved kirurgiske inngrep er det viktig med riktig lukking og behandling av sår, og at man påser at sårene ikke blir for stramme med for høy spenning i sårkantene.
LES OGSÅ: Sår: Stripse, lime eller sy?
Behandling
Forebygging av keloide arr er viktig siden behandlingen kan være veldig vanskelig. Om keloider først har oppstått, har man likevel flere mulige behandlingsalternativer for å forsøke å begrense eller fjerne arrforandringen – dog ofte med begrenset effekt, og med begrenset forskning til å støtte sikkert opp om de ulike metodene.
aBehandlingen man velger vil blant annet være avhengig av størrelsen på det keloide arret, og om målet med behandlingen er reduksjon av symptomer eller om det hovedsakelig er med tanke på kosmetisk utseende. Videre følger noen mulige behandlingstiltak mot keloide arr:
Har kortison noen bivirkninger?
- Injeksjoner av kortikosteroider inn i arret - slike injeksjoner er en vanlig behandlingsform av både keloide og hypertrofiske arr, og er ofte det første man forsøker. Kortikosteroidene reduserer blant annet betennelse og kollagendannelse i arret. Injeksjonene settes normalt månedlig og gjøres i flere omganger.
- Trykkbehandling – utøving av trykk på arret kan redusere produksjonen av kollagen og kan være gunstig med tanke på å redusere arrdannelsen. Trykkbehandlingen skal ha et kraftig nok trykk, og den skal vedvare i lang nok tid, normalt 6-12 måneder, og skal være på mesteparten av døgnet.
- Silikonplaster – behandling med silikonplaster kan redusere arrdannelsen, og kan også gjøre at arrvevet blir mykere og klør mindre.
- Kirurgi – kirurgisk fjerning, noen ganger i kombinasjon med strålebehandling, kan være et alternativ hos de som ikke har hatt effekt av andre alternativer, men arret kan ofte komme tilbake, og kan også bli større enn tidligere. Ved kirurgisk behandling alene vil arret komme tilbake, og ofte enda større enn tidligere, i godt over halvparten av tilfellene(!).
- Injeksjoner av andre medikamenter i arret, som for eksempel interferon eller 5-fluorouracil.
- Andre behandlingsalternativer, som frysebehandling av tidlige keloide arr i kombinasjon med annen behandling, eller laserbehandling av arret for å redusere rødhet.
Prognose
Keloide arrforandringer forsvinner ikke av seg selv. Behandlingen av overflødig arrdannelse er vanskelig, noe som kun gjør forebygging enda viktigere dersom man først er utsatt for å få keloide arr.
Det finnes flere behandlingsmuligheter, men det er ingen garanti for at man får bort det keloide arret, eller at det ikke kommer tilbake igjen etter fjerning.
Kilder
1) UpToDate, Keloids and hypertrophic scars
2) DermNet NZ, Keloid and hypertrophic scar
