Kan man få grått hår over natten?

Alle blir gråhåret med tiden – det er en naturlig prosess. Men går det an å få grått hår over natten? Myte eller fakta?

PLUTSELIG GRÅTT: NEi, sier ekspertene. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
PLUTSELIG GRÅTT: NEi, sier ekspertene. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Dersom pigmentcellene nederst i hårsekkene produserer mindre pigment, vil man få grått hår. Dette skjer av seg selv når vi blir eldre, men kan det dukke opp grå hår over natten?

- Fargen i håret blir produsert av celler som ligger i hårsekken, og når vi blir eldre slutter disse cellene å produsere melanin – men det skjer ikke i alle hårsekkene på samme tid, har Turid Jorunn Thune tidligere sagt til Lommelegen.

Thune er seksjonsoverlege ved hudavdelingen på Haukeland sykehus, og hun mener bestemt at det å bli grå over natten er en myte.

– Nei, det går ikke an å få grått hår over natta med mindre det blir farget grått.

– I lang tid vil man få en blanding av grå og pigmenterte hår, før alt til slutt blir grått. Hvor lang tid denne prosessen tar, kan variere betydelig fra person til person.

HUDLEGE: Jorunn Thune Foto: Privat
HUDLEGE: Jorunn Thune Foto: Privat Vis mer

LES OGSÅ: Hvorfor mister menn håret?

Noen kan bli gråhåret etter kort tid

I diverse historier og fortellinger kan man høre om personer som har fått helt hvitt hår over natten – ofte etter stort emosjonelt stress, men dette er nok en liten spissing av sannheten, ifølge Kjersti Danielsen. Lommelegen snakket med henne om fenomenet i 2016.

Danielsen er hudspesialist ved Nordnorsk Hudlegesenter, og forsker ved UiT, Norges arktiske universitet og Universitetssykehuset Nord-Norge.

– Det finnes dokumenterte tilfeller hvor personer har blitt hvithåret i løpet av noen uker, men de eksakte mekanismene bak dette er ikke fullt kartlagt.

Sykdommer som kan gi grått hår over kort tid

Noen kan utvikle vitiligo, en sykdom som gir flekkvist pigmenttap i hud og hår. Omtrent 0,1-2 prosent av befolkningen har denne sykdommen. Håret vil ikke bli hvitt over natten, men det kan skje ganske fort.

GRÅ HÅR: Innen man fyller 40 år vil de fleste ha fått sine første grå hår Foto: NTB Scanpix
GRÅ HÅR: Innen man fyller 40 år vil de fleste ha fått sine første grå hår Foto: NTB Scanpix Vis mer

Andre mister deler av håret, for eksempel alle brunt-pigmenterte hår, mens grå hår beholdes (preferensielt hårtap) som ledd i en spesiell form for alopecia areata, en sykdom som medfører flekkvis eller fullstendig hårtap.

– Alopecia areata er en sykdom som vanligvis gir flekkvis tap av håret, men i dette tilfellet kun tap av visse pigmenterte hår, sier Danielsen.

Hvorfor får noen grått hår tidligere enn andre?

Genetikk er hovedårsaken til tidlig forekomst av grått hår.

Stress og andre miljøfaktorer vil ikke påvirke når man får grått hår i like stor grad som det genene gjør.

– Ved enkelte sykdommer og mangeltilstander, slik som vitamin B12-mangel, kan hårfargen og hårstrukturen påvirkes. Dette gjelder også når vi utsettes for enkelte kjemikalier og medikamenter, slik som etter behandling med cellegift for eksempel, sier Danielsen.

Det er helt normalt å få grå hår på grunn av reduksjon av pigmentproduksjon fra voksen alder.

– Noen opplever dette allerede i 20-årene. Innen man fyller 40 år vil de fleste ha fått sine første grå hår. Hvis man har mørkt hår vil man ofte legge merke til de grå hårene tidligere på grunn av kontrasten.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer