Hvorfor gir kleggbitt så stor hevelse? Og hva hjelper?

Kleggen biter om våren og sommeren, og insektspray hjelper som regel ikke. Dette bør du vite om symptomer og behandling.

KLEGG: Klegg er en type flue som kan gi svært smertefulle bitt. Bilde: Ihor Hvozdetskyi / Shutterstock / NTB
KLEGG: Klegg er en type flue som kan gi svært smertefulle bitt. Bilde: Ihor Hvozdetskyi / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert

Klegg er en type flue som kan være veldig plagsom for både dyr og mennesker. Den kan gi smertefulle bitt, men er som regel helt ufarlig.

Symptomer på kleggbitt

Som oftest er man ikke i tvil om at man er blitt bitt av en klegg. Kleggen har et stort biteredskap, og «hogger» til i huden før den begynner å suge blod. Et kleggbitt er derfor ofte smertefullt.

Noen ganger kan man se kleggbittet som et trekantet hull i huden, og det vil være et rødt område med hevelse. Hevelsen skjer fordi kroppen reagerer på spyttet som kleggen har overført til kroppen, blant annet ved lokal frigjøring av histamin. Det kan også være kløe ved bittstedet.

Får man en svært kraftig og langvarig hevelse, kan dette skyldes at man har fått en allergisk reaksjon på kleggbittet. Typisk vil man da også ha hudkløe eller hudutslett. I få, alvorlige tilfeller kan man utvikle allergisk sjokk.

Når er kleggen verst?

Kleggen er verst midt på sommeren. Da er den generelle aktiviteten nemlig størst. Likevel finnes det ulike arter, som opptrer på forskjellige tidspunkter på året. Det finnes både vår- og sommerarter. Kleggen er typisk ikke aktive om høsten, så fra midten av august og utover er kleggen vanligvis ikke et problem.

Kleggen er generelt mest aktiv om dagen, men noen få arter foretrekker skumringen og de første nattetimene. Aktiviteten til kleggen avhenger i stor grad av temperaturen, og de er vanligvis solskinnsdyr som bare er aktive når sola skinner. Unntaket er regnkleggen, som også er aktiv i overskyet vær.

Typisk lever kleggen i fuktig skogsterreng, for eksempel i myrområder.

Hvordan behandler man kleggbitt?

Kleggbitt er som regel helt ufarlig, og krever ingen behandling utover normal rens av huden med vann, såpe og desinfiserende middel.

Hvis man er svært plaget av kløe eller smerte ved bittstedet, kan man anvende lokale midler fra apoteket, for eksempel den lokalbedøvende salven Xylocain eller kløstillende kremen Eurax. Man kan også bruke hydrokortison krem eller salve, da dette virker betennelsesdempende.

Ved allergisk reaksjon kan man anvende allergitabletter.

Når skal man kontakte lege?

Ved tegn på allergisk sjokk skal man kontakte lege umiddelbart. Dette gjelder også hvis man har blitt bitt i munn, tunge, hals, eller merker tegn på hevelse i luftveiene.

Da bittet fra kleggen etterlater et såpass stort sår i huden, er det større risiko for at den smitter med bakterier, sammenliknet med mange andre insekter.

Hvis det er tegn på infeksjon rundt om bittstedet, bør man kontakte lege. Tegn på infeksjon kan være puss, økende smerter, hevelse eller rødme. Man kan også få symptomer på blodforgiftning, som feber og allmenn påvirkning.

Kan kleggen overføre sykdommer til mennesker?

I Norge er det svært liten sannsynlighet for at kleggen smitter mennesker med sykdom. Kleggen kan overføre sykdommer som harepest, miltbrann eller afrikansk kvegpest, men dette er ikke et problem i Nord-Europa.

I områder rundt ekvator kan klegg overføre øyemark til mennesker. Husdyr blir oftere smittet med sykdommer via kleggbitt.

Hvordan unngå kleggbitt?

Den letteste måte å unngå kleggbitt er å holde seg langt vekk fra kleggens levested. Med andre ord bør man unngå myrer og sumper om våren og sommeren, spesielt på solrike dager.

Hvis man likevel vet at man kommer til å oppholde seg i et område hvor det er mange klegg, bør man dekke seg godt til med klær. Myggmidler og insektspray har veldig liten effekt på kleggen.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer