Hvordan smitter brennkopper?

Da brennkopper er mest vanlig hos barn er det viktig å ta noen forholdsregler, slik at andre ikke smittes på skolen eller i barnehagen.

BRENNKOPPER: Denne gutten har utbredt med brennkopper til ansiktet og trenger antibiotika. Foto: Zay Nyi Nyi / Shutterstock / NTB
BRENNKOPPER: Denne gutten har utbredt med brennkopper til ansiktet og trenger antibiotika. Foto: Zay Nyi Nyi / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Brennkopper er en gammel betegnelse på en infeksjon i huden med oftest gule stafylokokker. På engelsk og på fagspråket brukes betegnelsen impetigo.

Infeksjonen oppstår oftest hos barn, og gjerne på sensommeren, når det er mer fuktig og varmt i luften. Lek og moro gir små rifter i huden, og barn har mye nærkontakt. Selv om brennkopper er veldig smittsomt og høres skummelt ut, er det svært sjeldent at denne infeksjonen er alvorlig ved å angripe dypere deler av kroppen, for eksempel i form av blodforgiftning.

Slik smitter det

Brennkopper smitter kun ved direkte hudkontakt mellom personer, det som kalles kontaktsmitte. Inkubasjonstiden er svært varierende, men typisk ved hissige brennkopper er inkubasjonstiden er 1-2 uker. Det viktigste du kan gjøre ved mistanke om brennkopper er å hindre at andre blir syke.

Er diagnosen riktig?

Hvis du eller barnet får små sår i huden som er blemmete eller dekket med honninggule skorper, oftest til hodebunn, ansikt eller hender bør brennkopper mistenkes. Hvis andre i nærmiljøet har hatt tilsvarende utslett nettopp, er mistanken styrket. Oppsøk da lege.

Be om å få tatt en bakterieprøve av utslettet hos legen. Det er greit å vite hvor resistente bakteriene er mot ulike antibiotika, i tilfelle du skulle trenge tabletter eller mikstur på et senere tidspunkt.

Behandling av brennkopper

Legen vil ta stilling til om du kan klare deg med behandling i form av sårstell i huden, eller om du også trenger antibiotikabehandling med mikstur eller tabletter.

SÅR UNDER NESEN: Brennkokpper består ofte av en eller noen få sår. FOTO: Science Photo Library/NTB
SÅR UNDER NESEN: Brennkokpper består ofte av en eller noen få sår. FOTO: Science Photo Library/NTB Vis mer

Sårstellet skjer ved at skorper først løses opp og fjernes. Vask forsiktig med pH-vennlig såpe og vann, dekk deretter med et kompress eller bit av laken eller lignende fuktet med bakteriehemmende løsning du får på apoteket, for eksempel Klorhexidin. La det våte kompresset virke på huden i 15 minutter, før du tørker såret forsiktig med rent håndkle. Påfør så utslettet med sårkrem, for eksempel Bacimycin eller Microcid (kun på resept). Dekk deretter med tørr kompress til slutt, og fest kompresset godt til huden med tape. Dette gjøres to ganger om dagen, også om du får tabletter eller mikstur.

Gjenta sårstellet daglig til huden gror, gjerne 7-10 dager.

Hvor lenge må barnet være hjemme fra skolen eller barnehagen?

Brennkopper er forbundet med smittefrykt, og dette spørsmålet kommer alltid opp.

Det er hudkontakt med skorper eller væske fra såret som smitter. Så lenge sårene er få og små og er dekket med tørr kompress, smitter de ikke. Har du fått antibiotika bør du være hjemme i ett døgn etter at du har startet kuren.

Kilde: Dermnetnz.org: Impetigo

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer