Hudlege svarer:

Hvordan ser en liktorn ut?

Ikke så lett å skille fra en vorte. Dette er kjennetegnene på en liktorn.

SLIK ER LIKTORNER: Liktorn er svært vanlig fotplage som kan gi smerter. Løsningen for å bli kvitt det er enkel. VIDEO: Lommelegen Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Hva er en liktorn?

Liktorn er en veldig vanlig plage.

Når man har en liktorn, vil et hudområde ha veldig fortykket hud. Midt i er det en kjerne med ekstra fortykket hud som stikker innover, som en torne. Det medisinske begrepet for liktorn er clavus.

Når hudområdet over et benete, utstikkende område utsettes for regelmessig trykk vil det ytterste hudlaget øke i tykkelse. Dette skjer automatisk, for å danne en økt beskyttelse mot trykket.

Når dette fortykkede hudområdet blir ekstra uttalt vil det kunne oppstå en liktorn.

Liktorner er harde og smertefulle.

Hvordan gjenkjenne liktorner?

Liktorn kjennetegnes ved at det danner seg en liten klump, ofte rund, som er tydelig avgrenset mot frisk hud. Midt i det fortykkede hudområdet er det ett ekstra fortykket og hardt område som sees som et hvitt område.

Hvilken farge har liktorner?

Huden rundt selve liktornen er ofte litt rød. Liktorner kan ha forskjellige farger. De kan være hvitaktige, gråaktige eller brunaktig. Liktornene er typisk over benete områder. Liktorn gir smerter.

Hvor på foten kan man få liktorn?

Liktorn sees vanligst på fotsåler, på sidene eller oversiden av tærne og mellom fjerde og femte tå.

TYPISK PLASS: En stor liktorne, hard type, som har oppstått på siden av en lilletå, et typisk sted hvor sko kan gnisse mot hud. Foto: Yevhen Prozhyrko / Shutterstock / NTB
TYPISK PLASS: En stor liktorne, hard type, som har oppstått på siden av en lilletå, et typisk sted hvor sko kan gnisse mot hud. Foto: Yevhen Prozhyrko / Shutterstock / NTB Vis mer

To ulike typer liktorner

Liktorn kan deles inn i to typer: En hard type og en myk type.

De harde liktornene er de vanligste. De er de som sees på siden av tærne.

De myke liktornene sees vanligst i hudområdet mellom fjerde og femte tå. Området her er fuktig og hudområdet vil være preget av at huden blir oppfliset og våt og vil danne grobunn for bakterier og sopp.

Hvorfor utvikler man liktorner?

Liktorn sees spesielt ofte hos idrettsutøvere og personer som utsettes for regelmessig trykk til benete hudområder.

Årsaker til økt trykk til benete områder kan for eksempel være

1. Skotøyet

  • bruk av sko som ikke passer (trange eller løse)
  • bruk av sko uten sokker
  • å gå barbeint kan også gi økt trykk

2. Forhold i foten eller gangmønsteret

  • Føttene har ulik størrelse
  • Feilstilling i føttene
  • Forskjellig benlengde
  • Spesielt gangmønster

Hva hjelper?

Liktorn kan gjøre kjempevondt. Hvis du tror du har liktorn er det viktig å tenke på hva som trigger liktornen. Pass på å ha riktig skotøy, ikke gå barfot. Hvis du har et ujevnt gangmønster eller ulik størrelse på føttene kan det være nyttig med tilpassede såler.

Liktorn behandles på flere måter blant annet ved å bruke midler som løser opp den tykke huden, slik som salisylvaselin. Det er flere midler som kan kjøpes reseptfri på apotek.

Hvis plagene er uttalte er det lurt å kontakte lege eller en autorisert fotterapeut. Det kan være andre årsaker til plagene. Det kan for eksempel være vanskelig å skille liktorn fra vorter.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer