Hudlege svarer:

Hvordan kan fotsopp spre seg?

Fotsopp sprer seg ikke som ild i tørt gress. Det er heller det motsatte- en snikende og nesten umerkelig endring av huden.

RINGORM er en gammel betegnelse, og beskriver det vandrende utslettet som brer seg ringformet utover, fordi at soppen infiltrerer huden. Foto: Thira Gustavson / Shutterstock / NTB
RINGORM er en gammel betegnelse, og beskriver det vandrende utslettet som brer seg ringformet utover, fordi at soppen infiltrerer huden. Foto: Thira Gustavson / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Sopp trives overalt i naturen, der det er fuktighet. Noen sopparter trives på menneskehuden. Dermatofytter er en slik soppart, som gir infeksjonssykdommen som kalles tinea.

Synes du det er ekkelt med sopp? Man må bare forsone seg med at det lever ulike typer midd, bakterier og sopp i nærmiljøet vårt, også nær vår egen hud.

Infiltrasjon på stedet

Hvis soppen først har funnet veien til hudorganet ditt, og har festet seg der, vil den stadig formere seg. Vi sier at soppen infiltrerer huden din. Prosessen er sakte og umerkelig. Noen ganger reagerer immunapparatet lite, da blir utslettet mer tørt og flassende. Hvis immunforsvaret sier ifra, blir utslettet mer rødt og hissig. Begge deler er vanlig.

Betegnelsen ringorm henspeiler på den klassiske formen for hudsopp der du ser at soppen infiltrerer og brer seg ringformet utover.

Spredning til andre steder på kroppen

Hvis du først har ett hudområde som er angrepet av sopp, så vil du kunne smitte deg selv til andre hudområder, som er mottakelige. Typisk er at fotsopp kan spre seg til lysken, og gi lyskesopp. Sopp i én håndflate kan spre seg til den andre håndflaten. Selv om sopp oftest starter kun på én side, for eksempel i én lyske eller én fot, vil den som regel komme også på motsatt side, selv om dette kan ta uker, måneder eller år. Vi snakker da om at utslettet blir symmetrisk.

Direkte spredning mennesker imellom

Tett og fuktig nærkontakt mennesker imellom vil gjøre smitte mulig. Innen flere idrettsgrener, eksempelvis bryting, er det høyt fokus på forebyggende tiltak mot smitte, mot både ringorm og brennkopper. Hvis partneren din har fotsopp og du deler seng hver natt i måneder og år, er muligheten for smitte fra din partner absolutt til stede.

Flass + fuktighet

På samme måte som vi svetter umerkelig hele tiden, så flasser vi mye også, gjennom hele døgnet. Vi voksne har jo tross alt en overhud på nesten to kvadratmeter, som skal fornye seg, og faktisk skiftes ut, i løpet av én måned, og slikt blir det flass av.

Hvis vi sier at vi minst kvitter oss med én million hudceller i løpet av ett døgn, blir det faktisk kanskje 3–4 kilo flass i året. Så vil et voksent menneske altså i tillegg svette av seg 2–3 badekar i året. Da sier det seg selv at soppen kan trives godt på menneskehud, hvis den først finner veien dit.

Av denne grunn er svømmehaller og treningssentre optimale vekstsoner for slik sopp; her er det både fuktighet og mye menneskehud. Derfor er det viktig at du tar forholdsregler med spriting av hender og utstyr, ikke bruke andres håndklær, av samme grunn skal du selvsagt aldri låne andres fottøy!

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer