Hva er hudplukkingslidelse?

Å plukke på egen hud er ganske vanlig. Noen ganger kan tilstanden bli så altomfattende at du trenger hjelp med psyken din.

NEGLBITING kan være uttrykk for lav selvfølelse Foto: Gareth Willey / Shutterstock / NTB
NEGLBITING kan være uttrykk for lav selvfølelse Foto: Gareth Willey / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Tilstanden har den engelske betegnelsen Skin Picking Disorder, SPD. På det medisinske fagspråket brukes begrepene dermatillomani hvis man plukker på huden. Hvis du napper ut eget hår kalles dette trichotillomani.

Bevisst eller ubevisst?

Lett form for plukking av huden som neglebiting eller biting på lepper er gjerne noe man er klar over at man gjør, men har utviklet en stygg uvane man ikke blir kvitt. Det handler om at man ved stress, indre eller ytre, tyr til uønsket adferd. Tilstanden kan da karakteriseres som nevrotisk og tvangspreget.

Til denne lette gruppen av hudplukkingstilstander hører også plukking som utvikles i kjøvannet av annen hudsykdom. Et eksempel er tilstanden som på fransk kalles acné excoriée des jeunes filles, som oversatt betyr oppklorte kviser hos unge kvinner. Først og fremst er dette lokalisert rundt munnen, kinn og hake. Dette er på engelsk acne picking; man kan rett og slett ikke la være å klore i stykker kvisene. Resultatet blir skjemmende brune arr. Et annet eksempel er hudplukking utløst av kløe ved eksem.

HUDPLUKKING: ikke plukk kvisene i stykker! Foto: Olena Tselykh /Shutterstock / NTB
HUDPLUKKING: ikke plukk kvisene i stykker! Foto: Olena Tselykh /Shutterstock / NTB Vis mer

Det finnes mer alvorlige tilstander der man ubevisst påfører huden eller håret skade av større omfang. Det kan være sår man påfører seg selv med kjemikalier, sug eller skarpe gjenstander. Tilstanden kalles da på fagspråket dermatitis artefacta, som oversatt betyr kunstig hudsykdom. Her vil pasienten oppsøke legen sin, og lure på hvilken sykdom han eller hun har fått. Her ligger det ofte i bunnen alvorlig psykisk forstyrrelse, for eksempel psykose.

Hos barn kan slik plukking sees som en del av et tics bilde, mens trikotillomani hos barn egentlig betegner en mer systematisk bearbeiding og riving av eget hår, særlig når foreldrene ikke er tilstede.

Til denne siste gruppen av alvorlige tilstander hører også parasittofobiene, der det er vrangforestillinger om at det kryper dyr i huden som må ut, og personen bruker mye tid og krefter på å plukke ut innbilte vesener. Resultatet er små sår i huden.

Symptomer du skal se etter

Som lege kan det være krevende å vurdere slike plukkingsskader i hud eller hår, og pasienten vil typisk nok ikke fremvise slik adferd overfor hverken legen eller pårørende.

Typisk for hudforandringene er at de har gjerne bisarr utseende, kommer plutselig, nesten dramatisk, blemmedannelse, væskende eksem, utslettet er kantet og skarpt avgrenset, kanskje til og med strekformet, slik at det ikke passer med hudsykdom.

Ved hårplukking er det typisk med veldig varierende lengde de knekkede hårene, med nærmest geografiske felter med langt og kort hår om hverandre.

Behandling

Hvis det dreier seg om lettere tilstander som personen er bevisst selv, vil bare det å ha en bevisstgjøring rundt tilstanden være til hjelp. Snakk med legen din eller helsesykepleieren på skolen din. Du kan bli henvist til psykolog for kognitiv terapi eller vaneendringsterapi hvis du sitter fast i tilstanden.

Dreier det seg om mer alvorlig psykisk forstyrrelse i form av ubevisste handlinger, er behandlingen mer krevende. Pasienter med kunstige sår vil svært ofte benekte egen adferd, og legen må bruke tid på å nærme seg pasienten, for enten å henvise til psykiater eller starte medikamentell behandling med psykofarmaka.

Kilder:

Dagensmedisin.no: Hudplukkingslidelse

Oslo-universitetssykehus.no: Skin_Picking-Disorder

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer