Hudtagger (fibroepiteliale polypper)

En godartet svulst av hudvev kan være sjenerende og plagsom. Halvparten av voksne får tilstanden, - overvektige og eldre er ekstra utsatt.

FORMET SOM EN SOPP: Hudtagger har et karakteristisk utseende med en tynn stilk og distal utbredelse. Foto: NTB / Scanpix / Shutterstock.
FORMET SOM EN SOPP: Hudtagger har et karakteristisk utseende med en tynn stilk og distal utbredelse. Foto: NTB / Scanpix / Shutterstock.Vis mer

Hudtagger, også kalt fibroepiteliale polypper og acrochorda, er små godartede svulster av hudvev. På engelsk kalles de skin-tag. Avhengig av lokalisasjon kan fibroepiteliale polypper også betegnes analpolypper, vaginalpolypper eller fribromer i munnslimhinne. De er ofte soppformet (festet til huden med en tynn stilk) og hudfarget eller brune. Tilstanden er ufarlig og svært vanlig. 50% av voksne har hudtagger, forekomsten øker med alder.

Les også: Vorter

Økt risiko ved noen tilstander

Hudtagger er hyppigere hos eldre, men også andre grupper er mer utsatt:

  • Graviditet: Gravide i andre trimester får ofte hudtagger. De kan forsvinne av seg selv i løpet av graviditeten.

  • Overvektige: Hudtagger ses oftere hos overvektige. Observasjonsstudier har sett en sammenheng mellom mange hudtagger og insulinsresistens. Det er usikkert hva som gjør at tilstanden ses hyppigere hos overvektige. En mulig forklaring er økt hud mot hud kontakt.
  • Diabetikere: Den økte forekomsten er relatert til diabetes type 2 og overvekt.
  • Chrons sykdom: Chrons sykdom medfører økt forekomst av hudtagger rundt endetarmsåpningen.
  • Birt-Hogg-Dube syndrom: Svært sjelden, genetisk lidelse, som gir tallrike hudtagger, men også svulster på indre organer. Årsaken er en gen-feil i et gen som motvirker vekst av svulster.
HUDTAG: Her på mnage. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock.
HUDTAG: En hudtag har en stilk og en overdel - kan se ut som en sopp. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock.
SVÆRT VANLIG I ARMHULEN: Hudtagger. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock.
HUDTAGGER: Ofte befinner de seg i armhulene, på nakke eller halsen, under brystene eller i lysken. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock.
HUDTAG: Sjelden grunn til bekymring hvis du har en slik på kroppen. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
VANLIG PÅ HALSEN: Halsen er et vanlig sted å få hudtagger. Det kan være sjenerende og lesjonene kan hekte seg fast i smykker. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock.

Hvor får man hudtagger?

Hudtagger oppstår vanligvis på steder hvor det er hud-mot-hud kontakt og det oppstår friksjon. Følgende er de vanligste lokalisasjonene:

  • Armhulen
  • Nakke og hals
  • Under brystene
  • Lyskeregionen
EKSPERT: Overlege Sveinung Sørbye, avdeling for klinisk patologi ved Universitetssykehuset Nord-Norge. Foto: Privat
EKSPERT: Overlege Sveinung Sørbye, avdeling for klinisk patologi ved Universitetssykehuset Nord-Norge. Foto: Privat Vis mer

Kan forveksles med mollusker

Sveinung Sørbye er overlege i klinisk patologi ved Universitetssykehuset Nord-Norge. Patologisk avdeling analyserer alle svulster, utvekster og organer som er fjernet ved kirurgi både på sykehuset og fra allmennpraksis. Han kan fortelle at hudtagger er noe de ser relativt ofte:

- Vi har diagnostisert 304 tilfeller av fibroepiteliale polypper på vår avdeling i løpet av 2017. Totalt har vi 30.000 biopsier, det betyr at fibroepiteliale polypper utgjør 1% av alle prøver vi får inn til analyse, sier Sørbye.

LES OGSÅ: Utslett - hva kan årsaken være?

Ikke farlig

Hudtagger er ikke farlige og de skiller seg klart fra ondartede svulster. Sørbye sier at indikasjonen for kirurgisk fjerning først og fremst er kosmetisk:

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jeg kan ikke huske at vi har fått inn et eneste fibroepitelialt polypp med mistanke om malignitet. Vanlige differensialdiagnoser kan være vorter, seborreiske keratoser , føflekker og kondylomer. Noen ganger feiltolkes mollusker som fibroepiteliale polypper, men mollusker er foråsaket av en virusinfeksjon.

Les mer om differensialdiagnosene her:

Diagnostikk og behandling

Hudtagger diagnostiseres vanligvis klinisk etter deres karakteristiske utseende. Siden tilstanden er ufarlig kreves det normalt ingen behandling. Behandling kan være ønskelig hvis svulsten sitter slik at den er sosialt sjenerende, eller den hekter seg fast i klær eller smykker.

Hvis legen skal fjerne hudtaggen kan den enten fjernes kirurgisk eller med såkalt frysebehandling (Cryo).

Kilder: