Hudtagger, fibroepiteliale polypper

En godartet svulst av hudvev kan være sjenerende og plagsom. Halvparten av voksne får tilstanden, - overvektige og eldre er ekstra utsatt.

FORMET SOM EN SOPP: Hudtagger har et karakteristisk utseende med en tynn stilk og distal utbredelse. Foto: NTB / Scanpix / Shutterstock.
FORMET SOM EN SOPP: Hudtagger har et karakteristisk utseende med en tynn stilk og distal utbredelse. Foto: NTB / Scanpix / Shutterstock. Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Hudtagger, også kalt fibroepiteliale polypper og acrochorda, er små godartede svulster av hudvev. På engelsk kalles de skin-tag. Avhengig av lokalisasjon kan fibroepiteliale polypper også betegnes analpolypper, vaginalpolypper eller fribromer i munnslimhinne. De er ofte soppformet - det vil si festet til huden med en tynn stilk - og hudfarget eller brune. Tilstanden er ufarlig og svært vanlig. 50% av voksne har hudtagger, forekomsten øker med alder.

Les også: Vorter

Økt risiko

Hudtagger er hyppigere hos eldre, men også andre grupper er mer utsatt:

  • Graviditet: Gravide i andre trimester får ofte hudtagger. De kan forsvinne av seg selv i løpet av graviditeten.

  • Overvektige: Hudtagger ses oftere hos overvektige. Observasjonsstudier har sett en sammenheng mellom mange hudtagger og insulinsresistens. Det er usikkert hva som gjør at tilstanden ses hyppigere hos overvektige. En mulig forklaring er økt hud mot hud kontakt.
  • Diabetikere: Den økte forekomsten er relatert til diabetes type 2 og overvekt.
  • Chrons sykdom: Chrons sykdom medfører økt forekomst av hudtagger rundt endetarmsåpningen.
  • Birt-Hogg-Dube syndrom: Svært sjelden, genetisk lidelse, som gir tallrike hudtagger, men også svulster på indre organer. Årsaken er en gen-feil i et gen som motvirker vekst av svulster.

Hvor på kroppen?

Hudtagger oppstår vanligvis på steder hvor det er hud-mot-hud kontakt og det oppstår friksjon. Følgende er de vanligste lokalisasjonene:

  • Armhulen
  • Nakke og hals
  • Under brystene
  • Lyskeregionen
EKSPERT: Overlege Sveinung Sørbye, avdeling for klinisk patologi ved Universitetssykehuset Nord-Norge. Foto: Privat
EKSPERT: Overlege Sveinung Sørbye, avdeling for klinisk patologi ved Universitetssykehuset Nord-Norge. Foto: Privat Vis mer

Kan forveksles med mollusker

Sveinung Sørbye er overlege i klinisk patologi ved Universitetssykehuset Nord-Norge. Patologisk avdeling analyserer alle svulster, utvekster og organer som er fjernet ved kirurgi både på sykehuset og fra allmennpraksis. Han kan fortelle at hudtagger er noe de ser relativt ofte:

- Vi har diagnostisert 304 tilfeller av fibroepiteliale polypper på vår avdeling i løpet av 2017. Totalt har vi 30.000 biopsier, det betyr at fibroepiteliale polypper utgjør 1% av alle prøver vi får inn til analyse, sier Sørbye.

LES OGSÅ: Utslett - hva kan årsaken være?

Ikke farlig

Hudtagger er ikke farlige og de skiller seg klart fra ondartede svulster. Sørbye sier at indikasjonen for kirurgisk fjerning først og fremst er kosmetisk:

- Jeg kan ikke huske at vi har fått inn et eneste fibroepitelialt polypp med mistanke om malignitet (ondartet). Vanlige differensialdiagnoser kan være vorter, seborreiske keratoser , føflekker og kondylomer. Noen ganger feiltolkes mollusker som fibroepiteliale polypper, men mollusker er foråsaket av en virusinfeksjon.

Les mer om differensialdiagnosene her:

Diagnostikk

Hudtagger diagnostiseres vanligvis klinisk etter deres karakteristiske utseende.

Behandling

Siden tilstanden er ufarlig kreves det normalt ingen behandling. Behandling kan være ønskelig hvis svulsten sitter slik at den er sosialt sjenerende, eller den hekter seg fast i klær eller smykker.

Hvis legen skal fjerne hudtaggen kan den enten fjernes kirurgisk eller med såkalt frysebehandling (Cryo).

Kilder:

Skrevet 11.10.2018.

Revisjon 02.10.2020

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer