Hudlegens råd: Hvordan behandle et flåttbitt?

Det er ingen grunn til panikk hvis du oppdager at en flått sitter fast på huden din. Her er noen enkle tips i forhold til hvordan du forholder deg til et stikk.

BITTMERKE I HUDEN. Vær observant på alle stikksteder du måtte få i sommervarmen. Det kan være at du har revet av deg en flått uten å ha merket det. Foto: Yurakrasil / Shutterstock / NTB
BITTMERKE I HUDEN. Vær observant på alle stikksteder du måtte få i sommervarmen. Det kan være at du har revet av deg en flått uten å ha merket det. Foto: Yurakrasil / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Oppdag flåtten tidlig

Det viktigste: jo mindre flåtten er når du oppdager den, desto mindre sannsynlig er det at den gir deg sykdom. Dette skyldes at flåtten suger blodet ditt, og derfor eser ut. Da vil blodet i flåtten kunne overføre bakterier og virus til blodet ditt.

Gjør deg kjent med området du oppholder deg i. Hvis du ferdes i skog og kratt med mye flått, så la det bli din gode vane å se over eller få sett over huden din om kvelden før du legger deg. Her kan du se bilder om hvordan et flåttbitt ser ut. Vær spesielt oppmerksom på varme og tette soner i hudoverflaten som armhuler, lysker og bak knær.

Bruk pinsett

Bruk gjerne en pinsett med spisse og tynne ender. Grip rundt flåtten så nær huden som mulig og press litt ned før du klemmer. Dra flåtten ut i en rolig og bestemt manøver. Du behøver ikke vri. Kast deretter flåtten i toalettet eller brenn det vekk i stearinlyset eller peisen. Har du ikke pinsett for hånden, så vær kreativ og bruk det du har. Det er også lov å bruke litt lengre fingernegler og klype ut, men vask hendene etterpå.

Om det skulle sitte igjen noen hoderester av flåtten i huden etter at du har dratt ut, så ikke fortvil. Disse restene vil huden avstøte selv.

Desinfeksjon

Etter at du har fjernet flåtten kan du gjerne vaske hudområdet med såpe og vann, og deretter bruke sprit eller en sårkrem, for eksempel bacimycin som kan kjøpes reseptfritt på apotek. Eventuelt Microcid som er på resept.

Dekk gjerne stikkstedet deretter med et plaster, slik at det ikke kommer urenheter inn i såret.

Vær observant på symptomer den første måneden

Husk at de aller, aller fleste bitt ikke gir alvorlig sykdom. Følg likevel med spesielt den første måneden etter at du har fjernet en flått. Symptomene vil variere ut fra om flåtten overfører Borrelia-bakterien eller TBE-virus, eller bare gir en vanlig hudinfeksjon, for eksempel rosen eller brennkopper.

Det er vanlig at du vil utvikle en kløende liten hevelse på stikkstedet som vil vare noen dager. slik en ser det ved for eksempel insektbitt. Noen utvikler en kraftigere reaksjon. Dette er ikke farlig, men prøv å unngå å klø og gni på området.

Når må du oppsøke lege?

Ikke nøl med å ta kontakt med lege ved utslett eller helseplager som oppstår de første dagene eller ukene.

  • Rødhet, hevelse og smerter på stikkstedet. Ethvert stikk av huden kan gi en infeksjon med bakterier, spesielt stafylokokker eller streptokokker, som kommer inn i såret. Dette utvikles gjerne i løpet av noen dager etter stikk.
  • En rød ring eller sone som utvikler seg rundt bittstedet. Denne hudforandringen gir som regel ingen plager i form av kløe eller smerter. Kommer gjerne i løpet av noen uker etter stikk.
  • Generelle symptomer som slapphet, hodepine, feber eller muskel- og leddsmerter. Disse plagene kan komme dager eller få uker etter stikket.

Kilde:

Fhi.no: Flått og flåttbårne sykdommer

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer