Huden mot verden

Du våkner hver dag og ser deg i speilet. Det du ser er det du møter verden med. Ansiktet vårt er det vi viser frem, og som vi heller ikke kan skjule. Er det rart at vi drømmer om den perfekte huden?

Hvis du blar gjennom et gjennomsnittlig dameblad vil du finne en mengde annonser. I mange av disse annonsene vil du kunne se mye hud, plettfri hud. Det er den plettfrie huden som selger varer. Og det er den plettfrie huden som vekker oppmerksomheten vår. Hvordan har det blitt slik at glatt, jevn hud oppfattes som pent? Og hva gjør det med oss at huden blir syk?

Blek og fornem
Hva slags hud du har avhenger av hva slags foreldre du har valgt deg. Mye bestemmes av genene dine, og noe bestemmes av belastningene huden blir utsatt for. Vi kan skille mellom to hovedtyper av hud: tørr hud og fet hud. Den bleke, glatte og tørre huden har vært et ideal gjennom mange perioder i menneskenes historie. Idealet finner vi allerede i antikken, du kan se for deg de glatte, hvite marmorstatuene. For å ha en blek hud måtte du holde deg inne. For arbeidere lot det seg ikke gjøre å holde seg borte fra solen. Blek hud ble til et signal om at du var fin og fornem.

Det som er interessant er at den fete, grovporete hudtypen er mye mer motstandsdyktig mot vær, vind og allergi. Dermed har de som hadde denne hudtypen klart seg bedre i yrker der man er mye i kontakt med naturen. Det har skjedd en naturlig utvelgelse av hudtype til arbeidsklassen.

Oppfatningen om at den tørre huden med små porer er pent er dermed ikke noe nytt, og det er nesten så man kan si det ligger i oss. Men huden din velger du ikke selv, så du må pent leve med den og ta vare på den så godt du kan.

Du skaper deg selv
Stort sett alle mennesker skaper seg selv hver morgen på badet. Vi manipulerer utseendet vårt for at vi skal se ut slik vi vil være. Vi bruker kosmetikk, klær og hårting for å bli den vi vil møte verden med. Menneskene har dekorert huden gjennom mange år. Kroppsdekorasjon er kjent fra hulemalerier som er over 30 000 år gamle. Huden er et viktig signal vi mennesker bruker i kommunikasjon med hverandre. Derfor er det ikke så rart at hudsykdommer blir belastende.

Noen pasienter forteller at det verste med hudsykdommer er at du mister kontrollen over det bildet du vil vise utad. Når du ikke kan skjule hudsykdommen, og særlig når den opptrer i ansiktet, blir det tøft. Det du ser i speilet stemmer ikke med det du pleier å se, og som du vil at andre skal se. Å mestre dette er en stor del av å mestre sykdommen. Når man tenker etter hvor mye huden signaliserer er det forståelig at huden kommer i fokus når den ikke er frisk. Det er det viktig at helsevesenet har en forståelse for. Og det kan også være lettere å være pasient når man tenker etter hvorfor tapet av frisk hud kan gi deg en sorg.